Feb 10, 2002

10. februar 2002
Kristi Forklarelsesdag
Mindekirken
Pastor Earl Grefsrud

I dag nevner teksten en veldig kjent profet som heter Elia.

Alle har hørt om Elia. De kjente ham på grunn av alle historier som var fortalt fra generasjon til generasjon. De visste, for eksempel, at han ikke døde, men ble tatt direkte opp til himmelen. Hans venn Elisja var sammen med ham akkurat når det hendte. Plutselig så Elisja en ildvogn med ildhester foran. I samme øyeblikk ble Elia legemlig tatt opp til himmelen. Dette var et øyeblikk Elisja aldri kunne glemme.

Hans venn, den store profet, ble løftet inn i herligheten på en utmerket måte uten å erfare døden slik som vanlige mennesker gjør.

Det var hendelser i Elias liv som gjorde han spesiell.

Tenk på den gangen da han skaffet mat til en enke og hennes sønn på en mirakuløs måte. Senere ble sønnen syk og døde.

Elia bad en bønn, og enkens sønn kom tilbake til livet.

Vi husker også det utrolige som skjedde på fjellet Karmel.

Prestene til guden Baal forsøkte å vise makten deres gud hadde, ved å nedkalle ild fra himmelen for å brenne offeret på alteret.

Som du husker, skjedde det ingen ting. Så var det Elias tur.

Han ga beskjed til tjenerne at de skulle pøse mye vann på veden.

For å være helt sikker på at veden var gjennomtrukket, sa han :

"Fyll beholdrene en gang til og pøs på."

For tredje gang, sa han : "Fyll dem en gang til." Så bad Elia:

"Vis dem Herre, hvem som er den sanne Gud over hele universet."

Da kom ild ned fra himmelen. Selv altersteinene ble fortæret.

Og alle tilstede bøyde seg på sine knær og tilbad Elias Gud.

Nå går vi tilbake til historien i vår tekst. Jesus vender seg til Peter og Jakob og Johannes og sier: "Kom og bli med meg opp på fjelltoppen."

De visste ikke hvorfor, men de følgte ham opp på fjellet.

Da de kommer opp blir de veldig forskrekket. Jesus forvandles foran deres øyne. Han skinner som solen! Hans kjortel er skinnende hvit!

De rystes helt inn i margen. Hva betyr dette? Plutselig ser de to menn i samtale med Jesus på toppen av det høye fjellet.

Da de ser hvem de er, blir de overveldet. De ser ingen ringere enn Elia, mannen som brakte ild ned fra hinimelen. Og Elia var jo gått bort for flere hundre år siden! De har også stor respekt for den andre personen.

Han kan ikke være noen annen enn Moses, han som førte Guds folk ut av slaveriet, han som på underlig vis ledet dem gjennom Rødehavet og som møtte Gud ansikt til ansikt på Sinai fjellet.

Foran dem står to av de største personene fra bibelhistorien.

Det er et underlig øyeblikk, en herlig stund, en fantastisk moment.

Peter, som synes å ha et ord for enhver anledning, sier:

"Herre, dersom du vil, skal jeg bygge noen hytter her, en for deg,

en for Moses og en for Elia." Som du skjønner var dette et stort øyeblikk for Peter, en så vakker opplevelse, at han ville gjerne bevare den og leve i den for alltid.

Men før Peter hadde snakket ferdig, hører han en umiskjennelig røst fra himmelen. "Dette er min elskede Sønn. Hør ham. Hør ham."

Jeg ville tro at vi alle ville like å ha den samme opplevelse, å føle den samme opphøyet glede, å vite at det vi tror er en realitet.

Noen mennesker opplever slike stunder. Andre har dem aldrig.

For mange går livet sin kjedelig gang dag etter dag. For andre blir det ennå verre. Det kunne hende at vi ville si til oss selv:

"Det hadde vært bra om vi kunne få se Gud, om bare en gang -- eller i det minste ha en spesiell opplevelse -- som et mirakel kanskje.

Det ville være som et adrenalinskudd for troen. Da ville vi vite for sikkert at Gud lever. Kanskje ville det være nok med en spesiell følelse en gang i blant, en følelse av at Gud hadde besøkt oss."

Slike stunder ville bety mye, og vi misunner dem som opplever dem.

Men la oss gå tilbake til fjellet. Etter denne store opplevelsen er Peter, Jakob og Johannes ivrige etter å fortelle hele verden om det de har sett.

Da ryster Jesus grunnen de står på. Han sier, "Si ikke et eneste ord til noen om det dere har sett." De har nettopp kommet tilbake fra den største opplevelse de har hatt og de kan ikke si et ord til en eneste sjel. Hvorfor? Hvorfor? Du skjønner, Jesus visste at de kunne blåse det opp helt ut av proporsjoner. De kunne mistolke budskapet.

De kunne bygge sin tro på et mirakel mer enn på tillit.

Til og med Peter og Jakob og Johannes var for begrenset i sin kunnskap. Dette var en spesiell opplevelse for dem, men Jesus visste også at dersom de fortalte historien om igjen og om igjen, ville det skape problemer.

Hva ville skje, for eksempel, med mennesker som aldri fikk høre Guds røst -- eller aldri fikk se Elia eller Moses? De ville snart søke en fjelltopp-opplevelse for å bekrefte sin egen tro. I tillegg til dette, disse tre menns innsikt i sin opplevelse på fjellet var ufullstendig. De hadde ikke mulighet til å forstå dette før etter Jesu død på korset -- etter lidelsen og pinen.

De hadde ingen forståelse for offer og at det var nødvendig for Lammet å gi sitt liv.

Det var nødvendig for disse disiplene å gå gjennom mange daler –

daler med kamp, daler med lidelse,

og daler med tvil før de fullt ut kunne forstå sin opplevelse på fjellet.

Like mye som vi gjerne ville leve på fjelltopp-opplevelser,

like lite er de til å stole på. C.S.Lewis sa en gang:

"Da jeg virkelig skjønte hva det var å være kristen, forsvant den høystemte glede." Du skjønner, Gud er mye mer enn en spesiell følelse, mer enn en oppløftende erfaring. Sannheten er at vi kan være mye nærmere Gud i dalen enn høyt oppe på fjellet. De store opplevelser har en tendens til å bære seg selv. Da trenger vi egentlig ikke troen. Men i dalen -- det er hvor vi finner Gud om igjen og om igjen. Bibelen viser oss at Gud alltid er der vi trenger ham mest -- selv om vi ikke er klar over hans nærvær.

Guds røst på fjellet viser oss veien. "Dette er min Sønn. Hør ham."

Mens vi lytter, merker vi at selv de tyngste stunder i livet kan være de beste. Slik var det for Jesus. På korset led han uten skånsel. Han følte seg forlatt av Gud, men likevel var han seierrik. Gud var der, midt i det hele.

Gud vil at vi skal vokse forbi fjelltoppens opplevelse.

Han vil at vi skal forstå at Gud er mye større enn herlighetens Gud.

Han er fredens Gud, -- håpets Gud -- trøstens Gud –

kjærlighetens og godhetens Gud -- nådens og tilgivelsens Gud –

en Gud som går med oss i livets daler.

Må vi alle vite at Gud alltid er med oss.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716