Apr 15, 2001
|
|
|
|
Påskedag 15.april 2001 Mindekirken Ole Amund Gillebo Tekst Joh.20:1-9 I sin bestsellerbok "The Hinge Factor" skriver Erik Durchmied om hvordan tilfeldigheter og dumheter har forandret historien og nevner eksempler som Troja krigen i 1184 f.Kr. til Gulfkrigen i 1990-91. e.Kr. Det som skjedde Påskedag var hverken tilfeldighet eller dumhet, men har forandret historien og menenskens liv mer enn noe annet. Teksten om Jesu oppstandelse er en flott skildring med mange viktige deltaljer. Om Johannes står det at da han kom til graven, gikk han inn,"han så og trodde". Hva var det han så ? Han så linkledet ligge for seg, ikke sammenrullet, men urørt og han så hodeplagget ligge for seg, urørt! Dette var bevis på at ingen hadde tatt legemet, dette var ikke noe likrøverei, legemet hadde bare forlatt sine likklær. Graven var tom og likklærne var tomme! Johannes begynte å skjønnne hva som hadde skjedd. Han og de andre apostlene kalte det "oppstandelse". I dag vil jeg gjerne si til dere: kom, kom å se stedet der han lå! De som skriver om Jesus i NT trodde at Jesus var Guds Sønn. De trodde at han hadde stått opp fra de døde og at han var verdens frelser. Deres tro skinner igjennom alt de skriver om Jesu liv på jorden. Det de skriver i evangeliene og i brevene er historiske fakta fra Jesu liv. Vi vet om tid og sted. For oss skjedde det i en fjern tid og i en fjern kultur. Men det som er fortalt er bedre dokumentert enn det meste av denne verdens histore. For å komme til kristen tro, må vi lytte til budskapet i de historiske fortellinger om Jesus. Det er ikke bare andres fortellinger om Jesus vi møter i NT. Vi møter Jesus selv gjennom det han sa og gjorde. Han er selv hovedpersonen i evangeliene. Lar vi hans ord og handlinger utfordre oss, kommer troen i våre hjerter. Da er troen ikke vår egen prestasjon eller gjerning, men en gave som blir gitt oss. Troen skapes når vi hører budskapet om Kristus og budskapet fra Kristus selv! Da er ikke vi som bærer troen, men budskapet om det som skjedde. Det er Ham vi tror på som selv skaper troen. Slik var det den første påskemorgen ved graven. Troen var ikke der. Ikke engang det minste håp! De begynte ikke å tro av seg selv. De kom ikke til tro, men troen kom til dem! De så graven, de så den Oppstandne, og de så hva som var skrevet! Når Jesus Kristus ikke forlengst er glemt, og når det fortsatt en en kristen kirke i denne verden, skyldes det en levende Gud og at Kristus lever! Her på jord stod Jesus fram med en særlig autoritet. Han forkynte om Gud på en ny måte og han brakte selv Guds rike til denne verden. Han viste Guds kjærlighet til alle slags menensker. Han var selv som lys og salt i denne verden. Han utfordret og forarget. Han brøt med sosiale grenser, tradisjoner og vedtatte regler. Han gjorde det som bare Gud kunne gjøre. Til noen mennesker sa han:"Dine synder er deg tilgitt". Jesus satte seg over Moseloven. Denne loven var det mest dyrebare for jødene, den var grunnlaget deres tro og deres stat. Jesus satte også sin egen fortolkning over de skriftlærdes. Til slutt ble alt dette for mye. Han ble arrestert og dømt til døden som opprører og Gudsbespotter. Korsfestelsen var ingen tilfeldighet og ingen dumhet. Det måtte skje. Jesus selv talte på forhånd om sin død ved flere anledninger. Mt. 20:18-19. Han døde en vanærende død. Korsfestelsen var for slaver og opprørere. Hensikten var at folk måtte forstå at de hadde tatt feil av denne mannen. Jesus var ikke den han sa han var og som folk trodde han var. Denne strategien virket. Folket vendte ham ryggen. De ville heller ha Jesus korsfestet og røveren Barrabas satt fri. Soldatene spottet og hånet ham. Disiplene fornektet.og flyktet. De gikk i dekning, de var fylt av sorg og fortvilelse, de ble spredt over alt. Etter begravelsen var det slutt. De hadde opplevd mye, men det holdt ikke. Nå måtte de organisere livet sitt på nytt, på en eller annen måte måtte livet gå videre. Det var ikke lett etter at de hadde forlatt alt, de gikk fra arbeid og familie for å følge Mannen fra Nasaret. Alt var bare vondt og forferdelig. De satt igjen med gråt og angst. De hadde ventet så mye mer. Uten at de trodde det og uten at de skjønte det, skjedde det noe. Maria Magdalena og noen andre kvinner kom til graven tidlig om morgenen for å salve Jesu legeme. Johannes og Peter kom. De fant en tom grav og tomme likklær. Om Johannes står det: Han så og trodde. Senere på dagen og de følgende dager skjedde det noe mer: Jesus selv stod fram midt iblant dem. De kjente ham ikke engang med det samme. Han var som en fremmed. Tilbake ved Galileasjøen, en morgen på stranden står Jesus igjen midt iblant dem. Da skjønner Peter alt og sier: Min Herre og min Gud! Etter dette stod han og de andre apostlene frem og forkynte: Sannelig, Han er oppstanden! Han lever. Dette var ikke slutten. Dette er den nye begynnelse! Paulus sier: "Lovet være Gud som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus. Han har vendt nederlaget til seier!" Påskedag er som en ny skapelse! Jesu oppstandelse er Guds svar på syndens og dødens makt i vår verden og i våre liv. Disiplene hilste hverandre og etterhvert de mange troende: Kristus er Herre! Han er oppstanden! Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her. Kom å se! Kom og hør! Nå sitter han ved Fadrens høyre hånd i himmelen! Derfra skal han komme igjen. Da skal han forløse denne verden og gi oppstandelse og evig liv til alle som ventet på ham. Den kristne tro bygger på en sann historie! Det går en linje fra den historiske Jesus til den Jesus vi tror og bekjenner i kirken. På grunn av påskedag kan vi si som Job: Jeg vet min gjenløser lever! Sammen med hele den apostoliske kirke bekjenner vi: "Jeg tror på Jesus Kristus– Jeg tror på -syndens forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv". Kjære Mindekirkens menighet!
|
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |