Apr 22, 2001

1.s.e.påske

22 april 2001

Mindekirken

Pastor Ole Amund Gillebo

Tekst Joh.20:19 -31 Tro og tvil er tvillinger.

Folk er forskjellige.
Folk i kirken er veldig forskjellige.
Vi er et felleskap av mange ulike personligheter og sprikende meninger.
Ikke minst har vi forskjellige livserfaringer og vi er på forskjellige steder i våre liv.
Vi er et folk med både tvil og tro.
Det er som det skal være. Dette sier noe om mangfoldigheten i skapelsen.
Livet er et samspill eller motspill av forskjellighet og motsetninger.

Slik var det i disippelflokken.
I dag hører vi om Tomas. Han var spesiell i forhold til de andre. Han var noe for seg selv. Han hadde alltid to tanker i hodet på en gang. Både tvil og tro.
En gang sa Jesus til disiplene: Tro på Gud og tro på meg. Jeg går for å forberede et sted for dere. Dit jeg går vet dere veien. Da protesterte Tomas og sa: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien? (Joh.14:1ff)

I dagens tekst som forteller om det som skjedde etter Jesu oppstandelse sier Tomas: "Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendende og får legge fingrene i det og stikke hånden i hans side, vil jeg ikke tro".

Det er godt at Tomas også er med i disippelflokken. Han er tvileren. Han er disippelen med tvesinn. At han har tilnavnet "tvillingen" behøver ikke bety at han har en tvillingbror, men at hans tro har en tvillingtanke, nemlig tvilen.

Han var ikke sammen med de andre da den Oppstandne viste seg for disiplene den første dag i uken. En hel uke hadde han tenkt: De sier at Jesus lever. Er der sant det de sier at han som døde langfredag, er stått opp fra sin grav? Hvorfor kommer han ikke til meg? Jeg trenger det minst like mye som de andre, tenkte vel Tomas. Tomas var desperat, et latinsk ord de-speratus, som betyr, adskilt fra håpet. Han var fortvilet.

Men er ikke Tomas litt sær? Hadde han vært sammen med de andre og ikke holdt seg for seg selv, så hadde han sett og hørt. Er det ikke noe helt riv ruskende galt med den mannen? Jo,visst er det det. Og likevel så normalt.

Gud hadde mye ekstra strev med denne disippelen slik som han har det med mange av oss. Mange av oss er sære og krever alltid noe ekstra av Gud. Det som er nok for andre, er ikke nok for oss.

Men evangeliet i dag ikke en fortelling først og fremst om tvilen til Tomas, men om Kristi trofasthet når Tomas ikke lenger kunne tro. Jesus Kristus er trofast selv om vi er troløse. Han kommer til oss der vi er i våre liv og viser oss seg selv. Når vi søker Ham, sier Han: Her er jeg! Kom til meg så skal jeg gi deg- og vise deg-. Han har sagt han vil møte oss i sin menighet og i sitt ord. Han har lovet han vil høre når vi ber.

I sin tvil søkte Tomas troens visshet. Han ville så gjerne. Det han hørte var for godt til å være sant. Men da han fikk møte den Oppstandne, fikk han troens visshet. Han så og trodde.

Et haltende bilde: I min ungdom hørte jeg om en strålende prestedatter fra Sunnfjord. Noe av det som ble fortalt var for godt til å tro på. Jeg hadde min tvil. Da hun stilte opp i Gudbrandsdalen og sa "Her er jeg", ble jeg overbevisst.

Kristen tro har alltid med personlig erfaring å gjøre. Et møte med Kristus selv!

Tvilen er ikke farlig. Tvilen er ikke ute etter å stikke av, tvertimot holder den utkikk etter sin tvilling troen om den kommer. Det er mye tro i tvilen!

Guds kirke er for levende mennesker med tro og tvil, med sorg og glede, med synder og nederlag, med livsglede og lovsang. Det er mennesker som midt i det hele søker Kristus og ikke kan være uten Ham.

I kristendommen er det ikke spørsmål om hva vi kan, men om hva vi ikke kan: vi kan ikke være uten Jesus Kristus. Den Kristus som har naglemerker i sine hender. De er hans identitet. Når vi ser hans sår, da kommer troen trass i tvilen.. Da kommer vissheten og gleden. Da begynner vi å synge: Å salige stund uten like, han lever, han lever ennu.

Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716