April 1, 2001

Det er 1. april, håper dere har blitt skikkelig lurt.

Men her i kirka skal vi ikke lure noen.

Ikke en gang at det er Daylight Saving Time i dag, er noe lureri.

Det går helt klart mot lysere tider,vi har overtaket, "Visst skal våren komme", det er ingen april spøk. Nå kommer våren med "mykje sol og mykje varme".

Det var en som sa til en kamarat: Jeg har sluttet å gå i kirken, der er det samme programmet hver søndag og prestens preken er det samme hele tiden.

Kameraten svarte: Jeg spiser kneipbrød hver dag, men det er laget av akkurat den samme oppskriften hele tiden. Det er ingen variasjon. Har du først fått smak på skikkelig kneipbrød, finnes det ikke noe bedre.

Vel, smak og behag kan diskuteres. I allefall om kneipbrød er det beste.

Men har du først fått smaken på noe du liker, kan det ikke diskuteres.

Det er ikke sant at det er det samme som sies i kirken hver søndag.

Av to tre grunner grunner:

1. Det viktigste er ikke det som blir sagt, men det som skjer i gudstjenesten. Dåp og nattverd er store viktige handlinger. Som prest liker jeg å si noe, det er jo det jeg er betalt for, men når jeg forretter dåp og nattverd, er det noe stort og flott. Dere som har hatt barn og barnebarn til dåp, vet at det er hellige øyeblikk som rører ved det innerste i oss. Det er skjelden så stille i kirken som når jeg sier: Jeg døper deg til Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn.

Derfor skal du heller ikke glemme din egen dåp!

Det fortelles om Dr.Martin Luther, når han hver morgen vasket sitt ansikt sa han til seg selv; Memento Baptisma Sum: Martin, husk du er døpt!

2 Sist søndag nevnte jeg konfirmanten i Ringsaker som sa: Det viktigste for meg i kirken er hvem jeg sitter sammen med i kirkebenken. Møtet med de andre, familie, venner, kjente og ukjente er en viktig del av det som skjer i gudstjenesten. Det er et flott fellesskap.

I dag tar vi avskjed med an avholdt generalkonsul og frue, noe som berører hele menigheten og det norsk-amerikanske miljøet. Det har vært mange avskjedsselskaper, men at vi ogå markerer dette i en gudstjeneste setter livet og tjenesten til disse to inn i en større sammneheng. Samtidig med at vi takker dem for helhjertet innsats, takker vi Gud og ber om fortsatt velsignelse.

At vi dag har besøk av kor og dansere fra Skogn Folkehøgskole, er et annet eksempel på variasjon og bredde i det som skjer i en norsk høymesse. I alle fall her på prærien. Vi gleder oss alle over et slikt besøk.

3. Men heller ikke prekenen og det som sies i kirken, er det samme hver søndag.

I dag er det siste søndag i Faste. I fastetiden forandres liturgien og presten synger ikke "Ære være Gud i det høyeste" og Kirkebønnen skiftes ut med det lange Kyrie.

Neste søndag er Palmesøndag, og vi begynner på årets helligste uke, den stille uke med Skjærtorsdag, Langfredag og Påskedag. På samme måte er hele kirkeåret forskjellig med de tre store høytider og mellomliggende forskjellige søndager med helt forskjellig tema. Hver gudstjeneste sier noe spesielt om Gud og noe spesielt om livet vårt.

Kirkeåret er som å vandre i et uendelig stort og variert landskap. Det gir nye oppdagelser og nye opplevelser.

Jeg har allerede snakket lenge og har enda ikke begynt på den egentlige preken.

Det er en kjemputfording både for dere og for meg.

En prest jeg kjenner var en gang i samme situasjon, da ropte hans myndige kone opp til ham; "Hans, kom ned og sett deg, i dag blir det ikke noe ut av prekenen din". Det var nok det hun sa som ble husket fra den prekenen.

Jeg har ikke hørt noe der nedefra enda, men skal likevel gå ned om et øyeblik.

En eneste ting ting skal jeg si utfra teksten:

Maria tok en flaske dyr nardussalve og salvet Jesus føtter. Hun ble kritisert for det. Slikt var sløsing. Pengene kunne vært brukt for de fattige.

Maria måtte gjøre dette. Det var en kjærlighetshandling. Uten ord. Det var en handling som kom fra hjertet. Hun var tvunget av kjærligheten. Det var stille hengivelse og tilbedelse i det Maria gjorde. Det er en side ved kristentroen som vi har glemt i vår travle og resultatorienterte tid!

Det er sagt: Evangeliet skal forkynnes ,om nødvendig med ord!

Maria hadde skjønt en ting: Denne mannen gikk lidelsens vei for menneskens skyld. For henens skyld. Det gjorde han av kjærlighet.

Det finnes ingen sann kjærlighet, uten smerte.

Det er den store hemmelighet med Kristus!

"Kristus er verdens lys, han og ingen annen,

født i vårt mørke, født som en av våre.

Når han er nær oss, er vår Far og finne.

Ære være Gud i det høyeste!"

Amen

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716