Dec 2, 2001

La meg først si litt om Advent.

Vi tenker på Advent som forberedelse til Jul. Slik fasten er det for Påske, slik var også Advent en fastetid. Mens forberedelsen til Påske var preget av bot og faste, var forberedelsen til Jul mer preget av glede og faste. I kirken leste man fra profeten Jesaja og tekster om døperen Johannes og Maria, Jesu mor. Alle disse tre peker på Jesu fødsel.

Slik skulle Adventsstiden være en åndelig forberedelse til Jesu fødselsfest.

I Kirken talte man om Advent som Kristi komme på tre forskjellige måter: Han kom som et menneske til jord, han kommer til våre hjerter, han kommer synlig igjen på den siste dag.

Man talte om Advent i fortid, Kristi fødsel av jomfru Maria, inkarnasjonens mysterium. Advent er derfor ikke å vente på at Jesus skal bli født, men en forberedelse til å delta i hans fødselsfest. Man talte om Advent i nåtid, Kristus som stadig kommer til oss ved Ord og Sakrament. Dette er en viktig side som får sin egen vekt i adventstiden. Og man talte om Advent som fremtid, det som Kirken ennå venter på, at Kristus kommer synlig igjen for andre gang. Da kommer han ikke som et lite hjelpeløst barn, og han kommer ikke til lidelse og død, men han kommer som Herre og Konge med all makt i himmel og på jord. Da kommer han med frelse for Guds menighet og han skal skape et evig fredsrike på jord. Dette er den Advent som Kirken la størst vekt på i begynnelsen.

Fra 1.søndag i Advent i år leser vi fra Matteusevangeliet.

La meg derfor si litt om Matteusevangeliet.

Når dette evangelium står først av de fire evangeliene og er begynnelsen på Det nye Testamentet, forteller det at dette evangelium er viktig i overgangen mellom det gamle og det nye testamentet. Det er som en bro mellom det gamle og det nye. Matteus skriver sitt evangelium jøder som er kristne. Disse menigheter lever i spenningen mellom jødedom og kristendom, mellom synagoge og kirke. Mange av menighetene lever i utlandet, i de østre middelhavsområdene og må dessuten forholde seg til den lokale greske kultur. De er immigrant menigheter som lever i et multikulturelt miljø. De har sin egen lange historie og tradisjon som jøder, og samtidig lever de det nye livet som kristne.

For Matteus var det viktig å vise at Jesus var oppfyllelsen av profetene og og at han er den Messias som jødene ventet på. Hans evangelium er på en måte et forsvarsskrift for kristentroen mot jødiske kritikere. Han vil vise sammenhengen med den jødiske religion og samtidig peke på det nye med Jesus fra Nasaret. Mattesuevangeliet ble også brukt som opplesning ved gudstjenester for å formidle kunnskap om troen på Jesus Kristus og til veiledning om hvordan de kristne skulle leve det nye livet. Matteus tar opp mange etiske spørsmål i forhold til familieliv og samfunnsliv og legger vekt på at Kristi disipler og hans etterfølgere er tjenere. Slik Kristus ga seg selv i kjærlighetens tjeneste, slik skal også hans menighet gå kjærlighetens vei.

Matteusevangeliet rammes inn av profetordet som sier at Gud er med oss i barnet Immanuel og Jesu eget løfte fra Oljeberget, Se, jeg er med dere alle dager intil verdens ende! Gud er med oss og nær oss i Jesus Kristus! Kan kanskje være en overskrift for hele dette evangelium.

Ett av hovedtemane i Matteusevangeliet handler om den siste tid. Guds rike er allerede kommet, men det skal også komme. Noe har allerede skjedd og noe mer skal skje Det skjer den dag da Kristus kommer igjen.

Dette er Adventes hovedtema.

Dette er et ord i alle tre av dagens tekster.

Vi blir minnet om at vi lever våre liv i lyset fra evigheten.

Vi lever i denne verden, men venter en kommende verden.

Dere vet hvilken tid det nå er, skriver apostelen, Timen er kommet da dere må våkne opp av søvne, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro.(Rom.13.11)

Til disiplene sier Jesus: Den dag og time kjenner ingen.

Men som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. Livet gikk sin vante gang i familie og jobb, men da flommen kom ble de alle overrasket. Slik skal det også være den dagen Menenskesønnen kommer. To menn skal arbeide sammen ute, to kvinner skal male på samme kvern. En av de to blir tatt med, den andre blir tilbake. I det ytre er det ingen forskjell, men det er en indre forskjell som er avgjørende. Dagen kommer overraskende som en tyv om natten. Ikke fordi Herren ønker å komme uventet, men fordi ingen vet hva dag han kommer.

Så nevner Jesus i teksten tre viktig ord: Så våk da! Dette må dere vite! Vær derfor forberedt!

Våk! Hold øynene opne. Vær på vakt. Be. I Getsemane sier Jesus til disiplene: Kunne dere ikke våke med meg en time i bønn? Våk og be om at dere ikke kommer i fristele.(Matt 26:40-41) Dere må ikke sove, men våke. Lev med den fulle bevissthet og åndelig beredskap.

Forstå! Dere må vite at tiden er nær. Og dere må vite at ingen kjenner dagen. La dere ikke lure. Forstå hva som skjer.

Vær forberedt! Det er noe med det indre liv. Det er troen. Det er syndsbekjennelsen. Det er bønnen og overgivelsen. Det er trofasthet i den tjeneste vi er kalt til.

La oss be med dagens kollektbønn:

Hellige Gud, du som har tider og timer i din hånd, vi takker deg for ditt evige rike som du har grunnlagt iblant oss. Hjelp oss å leve som dine barn og være beredt til å møte din Sønn Jesus Kristus den dagen han kommer igjen.

Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716