Dec. 25, 2001

Vi hadde en flott gudstjeneste her i går ettermiddag.Det er spesielt å samles i kirken på selve julaften. Så håper jeg at dere hadde en god julekveld.

1.Juledag er selve høytidsdagen.I gamle dager var det den store dagen i kirken når det gjelder frammøte. Dette er fremdeles den store dagen når det gjelder innholdet i salmer og preken.

La oss reise oss å ønske hverandre Gledelig Jul med å synge høytidsverset nr.47, "En frelser er oss født I dag."

Teksten på 1.juledag er alltid innledningen i Johannesevangeliet og er en nydelig,poetisk fortelling. Dette er den eldste julesang. Det er en lovsang til Gud ved Kristus.

Med nattverdliturgiens ord kan vi si:

"I sannhet verdig og rett er det at vi alltid og alle steder takker deg,hellige Herre, allmektige Far,evige Gud, ved Jesus Kristus, vår Herre, han som du sendte til frelse for verden for å oppfylle de løfter du gav fedrene gjennom profetene, han som for vår skyld ble menneske for at vi ved ham skulle bli dine barn, frelst ut av mørket og inn i ditt underfulle lys. Ved ham lovsynger engelene din herlighet, og din menighet i himmelen og på jorden priser ditt navn med samstemmig jubel."

Denne eldste lovsang er en lovsang til Kristus som Guds evige ord. Han er ett med Skaperen. Han er den himmelske Herre og tilhører den himmelske verden.Han er fra evighet. Men han er også ett med Guds skapning. Han er ett med jorden. Han er mitt i tiden og i verden. Han er et mennekebarn og vår Herre.

Det er provoserende for all fornuft at Gud som er Ånd ,selv går inn i det materielle,det fysiske,at han selv kommer til jorden som et menneske. Han gjør seg til ett med den verden som han skapte ved Ordet. Han blir ett med jordens skjønnhet og denne verdens avskyelighet.

Kirkefader Augustin sier i sine "Bekjennelser" at han har funnet mange likheter mellom kristendommen og andre religioner,men en ting har han ikke funnet andre steder, at Gud selv ble menneske.

Den eldste julesang er en lovsang til den Gud som kommer til menneskene, den Gud som oppsøker jorden, den Gud som gjør alt for å gjenopprette de brutte relasjoner mellom himmel og jord. Han er den Gud som igjen vil kommunisere med sin skapning. Han er inkarnasjonens Gud.

Inkarnasjon er et fremmedord som betyr å ta på seg menneskelig legeme.

Guds Sønn ble menneske.

Hvem kan forstå det? Det er og blir et under, et mysterium.

Den apostoliske trosbkjennelse sier med undring og jubel:"Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd,født av jomfru Maria,".

Den Nikenske trosbekjennelse som vi bruker i dag, legger vekt på at Kristus er født,ikke skapt. Han er "født før alle tider, Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud,født,ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved ham er alt blitt skapt."

Her er den store forskjellen mellom Jesus Kristus og alle andre på denne jord. Mens vi er skapt og født av vår mor, er Han født av Faderen, unnfanget ved Åndens kraft og født av jomfru Maria. Det skurrer i våre moderne ører når det sies at Han er født av Faderen. Men i den bibelske virkelighet er det ikke noe problem. Man tenker ikke Gud hverken som det ene eller andre kjønn, men bruker ord og bilder som viser den ene Gud som både mor og far.

Hvem er Jesus? spurte folk den gang.Han var en gåte for sin samtid. Da Jesus spurte sine disipler, sa Peter: Du er Messias, den levende Guds Sønn!

De religiøse ledere forhørte ham og spurte;Er du Guds Sønn? Da Jesus svarte bekreftende, ble han dømt til døden for blasfemi.

Peters bekjennelse har vært Kirkens tro i 2000 år.

Kristus er sann Gud og sant menneske.

Denne tro ble ikke til etterhvert i kirkens historie.Dette er ikke noe som ble vedtatt på et stort kirkemøte med knapt flertall,som det er blitt sagt. Nei, denne tro var der fra begynnelsen.Vi finner den overalt i Det nye Testamentet.Jesus selv var klar over sin guddommelighet. "Jeg og Faderen er ett", sa han (Joh.10:30)

Jesu unnfangelse og fødsel var et under.

Derfor var Jesus fullkommen. Han var uten synd i tanker,ord og gjerninger.Han var rettferdig. Men han var ikke spart for noe menneskelig. Han var vel kjent med fattigdom og sykdom, han var hjemløs og flyktning, han var fristet iA alt,men uten nederlag.

Han ble pint under Pontius Pilatus, korsfestet, døde og begravet.

I alt dette var han sann Gud og sant menneske.

Hvorfor ble Gud menneske? Slik har spørsmålet vært stilt til alle tider.

Fra den første tid har Kirken svart: "Et menneske måtte han være for å lide og dø, men fordi ikke noe menneske kunne bære verdens synd og Guds dom over vår ulydighet og overvinne djevelen, så måtte han også være Gud."

"For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen."

Den eldste julesang er en lovsang til Kristus.

Vi forstår ikke alt, men vi kan undre oss over Kristusmysteriet og delta i lovsangen.Slipp troen og gleden løs!

"Vi ser deg Herre Jesus, som en av jordens små. Din fødsel er et under vi aldri kan forstå. Men i et evig lovsangs kor forenes alle røster, Vi ser deg barn og tror!"

Are være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet.

Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716