Juli 15, 2001
|
|
|
|
15.juli 2001
Tekst Lukas 10:25-37 Hvem er min neste? Denne velkjente fortelling om den "Gode Samaritan" har sin bakgrunn i det store spørsmål "Hva skal jeg gjøre for å få evig liv?" En skriftlærd stiller Jesus dette viktige spørsmålet som var ment å være en test på hva Jesus lærte: Hva mener denne mannen om frelsen? Hvordan kommer et menneske i det rette forhold til Gud? Hvordan er veien til himmlenes rike? Dette er et grunnleggende og fundamentalt spørsmål i menneskelivet. Jesus gir ikke bare ett svar på det spørsmålet, men to, to helt motsatte svar, de er så forskjellige som natt og dag. I dagens evangelietekst møter vi ett av svarene og jeg vil konsentrere meg om bare dette ene, det finnes et annet svar i Jesu forkynnelse, men lar jeg ligge. I sitt svar til den skriftlærde viser Jesus til Guds bud "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv. - Gjør det, så skal du leve." Da sa mannen til Jesus: "Hvem er så min neste?" Så forteller Jesus lignelsen om Den barmhjertlige samaritan og til slutt i historien sier han til den skriftlærde,"Gå du bort og gjør likeså." Med andre ord sier Jesus: "Dersom du gjør dette, dersom du holder disse Guds bud, da skal du bli frelst." Dette er utfordrende tale av Jesus. Hvordan kan dette skje i ditt liv? Du har å gå i gang og gjøre det Gud krever av deg. Det er ikke noe å vente med, det er bare å begynne straks. La meg bruke noen minutter på selve fortellingen. Veien fra Jerusalem til Jeriko er en nedstigning på 1200m og en strekning ca.3 mil. Veien var smal i fjellendt terreng og svingete og det var lett for røvere å rane veifarende. Det Jesus forteller om var noe som skjedde hele tiden på den strekningen. Vi har noe å lære av personene i fortellingen. Mannen som var ute på reise var litt dumdristig. Det var dumt å fare den veien alene med verdisaker. Til vanlig reiste folk i konvoyer. Denne mannen hadde bare seg selv å takke for det som skjedde med ham. Presten hadde det travelt og gikk forbi. Hadde noen viktige avtaler. Kanskje trodde han at mannen var død, og han ville ikke gjøre seg uren ved å røre en død kropp. Det stod skrevet i de jødiske lover. Han ville ikke risikere permisjon fra sin stilling ved Templet. Han satte de seremonielle krav over kravet om å yte hjelp. Gudstjenesten var viktigere for ham enn å hjelpe et døende menneske utenfor Templet. Levitten stanset og gikk noe nærmere intil mannen som låg der før han fortsatte sin reise. Han ville finne ut noe mer om det som hadde skjedd, men hans motta var openbart "Sikkerhet først". Han ville ikke ta noen risiko for å hjelpe, du vet jo aldri, kanskje kan noe skje med meg selv. Samaritanen var kanskje etnisk fra Samaria, men det kunne også være et kallenavn for en jøde som ikke fulgte jødisk lov.( Jesus ble selv kalt for en Samaritan av den grunn, Joh 8: 48. Kanskje Samaritanen i fortellingen er Jesus selv?) Samaritanen var en god mann. Han hadde et godt hjerte. Han helte olje og vin over sårene og tok mannen med til nærmeste pensjonat, betalte for ham for flere dager og bad innehaveren av pensjonatet ta godt vare på den sårede. Når jeg kommer tilbake skal jeg ellers betale for alle utgifter, sa den gode Samaritan. Samaritanen brydde seg kanskje ikke så mye om dogmer og seremonier, men han hadde Guds kjærlighet i sitt hjerte. Han var villig til å ta en risiko for å hjelpe. Han var villig til å bruke penger. Han var alene om å gi en hjelpende hånd. Det sagt: Gå en ekstra mil. Der er det aldri folksomt! Hva kan vi lære av Jesu fortelling i dag? Vi skal hjelpe folk selv om deres problemer er selvforskyldt. Kanskje er deres situasjon et resultat av hva de har gjort eller ikke har gjort, det betyr ikke noe, vi skal gi dem den hjelp de trenger. Alle mennesker, uansett folkeslag eller tro som trenger hjelp, er vår neste. Vår omsorg og hjelp må være like raus som Guds kjærlighet. Vi må gjøre noe konkret og praktisk, vi må våge en risiko, vi må bruke penger, vi må bruke tid, vi kan hjelpe med mat og klær, medisiner, skole, - bare å si "så synd" er en skam og ikke etter Guds vilje. Presten og levitten syntes nok synd på stakkaren, men de gjorde ikke noe. Virkelig medfølelse og sann kjærlighet må være praktisk handling. Det Jesus sa til den skriftlærde, sier han til oss,- "Gå du bort og gjør likeså." For oss her i Mindekirken betyr dette; Gå ut der, til våre naboer i Phillips! Der ute i nabolaget er det så mange kvinner og barn, mange menn, som strever med et vondt og ødelagt liv. Kanskje er det risikofylt, og vi støter på mange vanskeligheter, men har vi Guds kjærlighet i våre hjerter, da må vi gå. De kriminelle, drug dealerne, de prostituerte, de som ligger under for alkohol, de som ødelegger for seg selv og familien, de arbeidsløse og hjemløse, de har et desperat behov for forandring i sine liv. Jesus talte engang om å gi et glass vann, kle den som er naken, gi mat til den som sulter, avlegge et besøk til en fange i fengsel, hjelpe den syke, ta seg av den fremmede. Det dere har gjort mot disse mine minste, det har dere gjort mot meg. Kom så å bli med i mitt Rike. Disse skal få evig liv. Matt 25: 31ff. Vi som tilhører Mindekirken kan og må gjøre mye mer. Er du villig? Gå du bort og gjør likeså! Elsk din neste som deg selv! Amen.
|
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |