|
| |
Olsok
29.juli 2001
Mindekirken
Pastor Ole Amund Gillebo
Luk. 22, 24-27 "Det hellige i menneskers hender"
Kong Olav Haraldsson's død på Stiklestad 29.juli 1030 ble et vendepunkt. Den
dagen ble en viktig helligdag i Middelalderen og ble kalt "Olsok"
eller
"Olavsvake" som betyr " å våke". Den natten ble det det
feiret Olav's messe. "Be til Olav om at han må gi deg kraft med sin
hånd, Han er en Guds mann, fra Gud selv kan han frembringe liv og fred for alle
mennesker." Slik messet skalden Torarin Lovtunge. Han anbefaler
folk å be til Olav og søke hans hjelp,den Guds mann. Den gamle norske
kalender(Primstaven) markerer St.Olavs Dag med øks og kors og med teksten
" Dersom St.Olavs Dag er regnfull, vil bonden høste med tårer." Alt
dette er selvsagt katolsk tro.
Selv om Den norske Kirke som en evangelisk luthersk kirke feirer St.Olavs Dag,
har den en helt annen forståelse.
Det er helt nodvendig for oss å skille mellom den historiske Olav Haraldsson og
den religiøse St.Olav. Det er to forskjellige historier. Fra Snorres
Kongesagaer(Heimskringla) og fra samtidig diktning får vi vite at Olav var en
brutal person, han var maktglad og kvinnekjær. Men det er nok
riktig at at han ville vare kristen og at han ønsket at de gamle nordmenn
skulle ta imot dåpen og leve etter kristen tro.
I tolvårsalderen deltok Olav i krig. Sammen med voksne Vikinger for han med
krigsship til Sverige og Danmark og andre land. Olav var flink med
sverdet.Senere gjorde han hærtokter til Tyskland,Frankrike, Spania og
England.Over alt var han en tøff kriger.Han drepte mange menensker.Han
plyndret og røvet.Han var en ekte Viking. På sine hærtokter fikk han kontakt
med kristendommen. Den gjorde et sterkt
inntrykk på ham. Han vurderte denne som en god religion og særlig det han
lærte om Jesus Krisrtus. Han bestemte seg for a bli kristen. Han lot seg døpe
mens han var i Frankrike.
I 1015 kom han tilbake til Norge for å overta kongemakten og gjøre det som
stod i hans makt for å få slutt på de gamle skikker med offerritualer til de
norrøne guder. Flere ganger hvert år ble det holdt store offerseremonier til
gudene, bloting. For å forberede for Kristendommen innførte Olav nye
lover, han rev ned de gamle gudehusene "hovene" og ødela
gudefigurene.Istedet bygget han kirker,ofte på de samme plasser der de gamle
ritualene fant sted, og han utpekte prester mens han selv var øverste leder for
Kirken. De som nektet og underkaste seg,risikerte dødsstraff eller at derers
hus ble nedbrent. Det er ingen overraskelse at Olav hadde mange fiender og den
største motstand hadde han på østlandet rundt Mjøsa og i Trøndelag, et
område der den gamle religion var inngrodd. På Ringsaker var de fem
småkongene på østlandet samlet fra Romerike, Hedmark, Gudbrandsdal og
Hadeland og Olav overrasket dem om natten og tok dem til fange.Han straffet dem
hardt,kong Rørek fra Hedmark fikk begge øyer stukket ut og kong Gudrød fra
Gudbrandsdal fikk tungen skåret av osv.
Husene på gården ble nedbrent og de andre høvdingene ble tvunget til å reise
ut av landet.
Kong Olav ville at alle nordmenn skulle godta kristendommen og bli døpt, men
han brukte rå makt for å gjennomføre sitt program. Etter en stund måtte han
selv flykte fra landet på grunn av sterk motstand, men han kom snart tilbake
for å kjempe videre. Det skjedde på Stiklestad, nord for Trondheim, 29.juli
1030. Da møtte kong Olav sin motstandere til det avgjørende slag og Snorre
forteller hvordan han ble drept: "Torstein Knarresmed hogg til Olav med sin
øks, det hogget rammet venstre fot over kneet. Med dette såret lente kongen
seg opp mot en sten,kastet sverdet, og bad Gud om hjelp. Da stakk Tore Hund til
ham med sitt sverd. Stikket kom under brynjen og gikk opp i magen. Da hugget
Kalv til ham ,det hugget kom på
venstre side av halsen.Disse tre sår drepte kong Olav."
Olav ble gravlagt i sanden ved Nidelven.Snart gikk det rykter om mirakler ved
Kongens grav.Et år etter hans død,var Olavs legeme like fint, barten og håret
hadde vokst. Mange helbredelser hadde skjedd i han nærhet. Så ble hans legeme
overført til St.Klements kirken og biskopen ærklærte Olav
som helgen. Olav var nå blitt Rex Perpetuus Norwegiae - " Norges evige
konge". Kanske mer enn hans liv og kamp for Kristendommen, fikk kong Olav's
død enda større betydning for den nye tro. Kong Olav's død sikret et samlet
Norge og et nasjonalt monarki og førte til omvendelse til Kristendommen. I de
følgende århundrer kom det horder av pilegrimmer til Nidaros.De kom fra hele
Norge,,fra Skandinavia,far England og fra Kontinentet. Folk valfartet
til Olavs grav og til kirken for å be om tilgivelse for sine synder, de søkte
helbredelse, kanskje var det en form for straff(bot) eller de ville takke for
Guds hjelp. Nidaros ble et religiøst senter i nord, sammen med Roma i sør,
Jerusalem i
øst og Santiago de Compostella i vest.
Hvert år kommer mange mennesker til Stiklestad fra hele Norge og fra mange
andre land for å minnes Olav og hva han gjorde for å bygge den kristne kirke i
Norge. Hovedattraksjonen er "Spelet om Heilag Olav." I fjor var
Mindekirkens Kor med der.
Vi vet med sikkerhet at kong Olav gjorde mye galt.Han var brutal.Men han gjorde
mye godt for landet og for kristendommen. Vi sier ofte at han var den som
introduserte kristendommen og grunnla den katolske kirke i Norge. På
samme tid var kristendommen introdusert på Island, Grønnland og i Nord Amerika.
Fremdeles er det mange stavkirker og steinkirker i Norge som er 8-900 år gamle.
Ringsaker kirke er en korskirke i stein,fra begynnelsen av 1100-tallet og den er
innviet til St.Olav. Den kjente norske kvinnelige forfatter Sigrid Undset
skrev:"Kirkens historie
er en historie om det hellige i menneskers hender."
Det er virkelig sant når det gjelder Olav og Den norske Kirke. Det er ogsa sant
her i Mindekirken. Om kong Olav kan vi si: han ble drept,men hans merke står.
Hans sverd førte
til død, men det korsmerke han løfet bringer liv.Hans kongedømme forgår,men
Kristi kirke er evig.
Amen.
|
