Juni 10, 2001

I dag har jeg satt som overskrift: På vei mot hele sannheten.

Det er kanskje for stort å tale om "hele sannheten"?

Men jeg sier også "På vei mot".

Jeg leste et intervju med en norsk TV-kjendis for noe dager siden som sa: Jeg håper jeg aldri finner hele sannheten, det er mye mer spennende å lete etter den. Hva skal jeg gjøre hvis jeg finner den? Jeg er godt fornøyd med ikke å vite den hva den store sannheten er.

I vår tid er det "in" å si at en er underveis, jeg søker, en skal ikke snakke høyt om at en har funnet, det er hovmod, og ingen liker å bli beskyldt for å være hovmodig. I vår tid er det mer populært å snakke om sin tvil enn å bekjenne tro.

Men i den kristne kirke kan vi si begge deler, vi bekjenner troen og vi kan fortsatt søke etter mer.

La du merke til hva Jesus sier om om dette i teksten: "Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når han kommer, Sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten".

Det er et løfte.

Det er noe Han skal gjøre, ikke vi selv.

Jesus kunne ikke på det tidspunkt fortelle mer til disiplene for de var ikke istand til å ta imot det. Det er jo bare mulig å fortelle til folk det de er i stand til å forstå. En lærer begynner ikke i første klasse med å undervise i avansert matematikk. Eleven må lære det grunnleggende først. En som underviser i pianospill, venter ikke at en nybegynner skal spille en stor pianokonsert den første dagen. Vi begynner alltid med det som er lett og det som er enkelt.

Når Gud åpenbarer sin sannhet for menneskene, gjør han det på samme måte. Han viser mennesket det de kan forstå og de kan ta imot.

Det er slik vi kan tenke om Det gamle Testamentet. Det er noe forløpig over det som der fortelles. Til en viss grad er det slik vi kan forstå Jesus og Det nye Testamentet. Da kom det noe nytt i forhold til det gamle.

Sett utfra dette er det ingen ende på Guds åpenbaring, han har alltid noe nytt å vise oss.

Visst har Gud på endegyldig vis talt om sin frelse til oss menensker gjennom Jesus Kristus, men Hans gjerning er ennå ikke avsluttet og vår kunnskap og vår forståelse er en prosess i stadig dypere innsikt og tro. Derfor har vi muligheten til utvikling og vekst i vårt åndelige liv. Ingen behøver å parkere. Teksten i dag inviterer til å gjøre nye erfaringer. Hele tiden kan vi lære mer om Guds sannhet og om Jesus Kristus.

I kirkens historie har mye blitt presentert som Guds sannhet, men senere har kirken kommet til et annet resultat. Det gjelder ikke minst i del etiske spørsmål og forhold til vitenskap, kultur og politikk. Et eksempel som stadig er til diskusjon er forholdet mellom Bibelens skapelsesfortelling og utviklingslæren. Vitenskapen har selv mange ganger kommet til nye resultater og selv forandret mange av sine meninger.

Det har vært vanlig å si at all sannhet er Guds sannhet. De naturvitenskapelige sannheter er også en sannhet om Gud Skaperen.

Jesus sa: Jeg skal sende dere Sannhetens Ånd, og han skal veilede dere til hele sannheten.

La meg i dag peke på tre sider:

1. Den ytre sannhet er ikke hele sannheten.

Det finnes en ytre sannhet om det meste. Det er det vi ser når det gjelder mennesker og organisasjoner og det som skjer i samfunnet. Det er det vi ser når det gjelder religion og politikk. Det vi ser er ikke usant, men det er bare en liten del av bildet. Mye av bildet ser vi ikke.

Visst var det sant det Jesus sa til disiplene at han skulle forlate dem, han skulle gå bort, og de kunne ikke følge ham, men det var bare en del av sannheten. Bak dette var det en sammenheng og noe mer.

Av og til aksepterer vi den ytre sannhet og tar den for hele sannheten.

Men når evangeliet taler om "Sannheten" er det ikke den ytre sannhet, den som alle ser, men noe dypere. Vi kan kalle det den "indre" sannhet.

2. Den indre sannhet er et skritt mot den fulle sannhet.

Den indre sannhet er usynlig for de fleste, men den er der. Vår indre virkelighet er det bare vi selv som kjenner til, derfor kan vi skjule den for andre. Av og til vil vi at andre bare skal se den ytre sannhet om oss, ikke den indre. Noen ganger forteller vi til andre om vårt indre liv og om en inspirasjon vi har hatt. En dikter forteller gjennom sin poesi med ord som er inspirert og avdekker noe nytt for oss. En komponist formidler sin inspirasjon. Når H.F.Lyte skrev ordne "Å bli hos meg" var det ikke et håndverk han utførte, han skrev etter diktat. G.F.Handel forteller om da han skrev Hallelujakoret: "Jeg så himmelen åpen, og den Store Hvite Gud sitte på sin trone".

Guds ånd inspirerer!

Guds Ånd avslører! Han avslører det som bor i våre hjerter. David kjente den indre sannhet når han sier: "For mine overtredelser kjenner jeg, min synd står alltid for meg." (Salme 51:3)

David sier også:" Så lenge jeg tidde, tærtes jeg bort, jeg stønnet dagen lang.- Da bekjente jeg min synd for deg og dekket ikke over min skyld.-Og du tok bort min syndeskyld".(Salme 32:3 og 5)

Det er viktig for oss som enkeltmennesker å kjenne den indre sannhet om oss selv. Av og til forteller vi til ektefelle, en god venn, en prest, en skriftefar eller direkte til Gud i våre bønner. Da opplever vi det som Jesus taler om; "Sannheten skal gjøre dere frie", Joh.8:32.

Når vi ser dette, er det et viktig skritt på veien mot den fulle sannhet. Den veien går videre innover. Det er den veien Sannhetens Ånd vil lede oss for at vi skal nå fram til sannhets erkjennelse.

Det heter at Sannhetens Ånd åpenbarer det som er i dypet av et menneske og i dypet av Gud.(1.Kor.2.10) Den Hellige Ånd arbeider for å gjøre begge deler klart for oss. Dypest sett er sannheten om meg selv også et forhold til Gud.

3. Den innerste sannhet gir hele sannheten.

Til den innerste sannhet vil Sannhetens Ånd lede oss. Det er slik han fortsetter Jesu gjerning på jord. Han vil ikke bare lede oss til den indre sannhet om oss selv, men også til sannheten om Gud. Den inderste viser oss mennesker til Guds kjærlighet og Jesu Kristi forsoning, til korset, til nåden og tilgivelsen, og til den rettferdighet han gir til alle som tror. Som vi hørte i den ande lesning i dag:"Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi priser oss lykkelige fordi vi har det håp at vi skal få del i Guds herlighet. Ja, ikke bare det, vi priser oss også lykkelige over våre trengsler-".(Rom.51-3)

Dette er den innerste sannhet om våre liv og om Gud. Den Sannhet som gjør oss fri.

Det er dette som gjør et kristent menneske til det frieste menneske i verden og samtidig til en ydmyk og glad tjener for Gud ved at vi gjør gode gjerninger og tjener våre medmennesker.

Kjære menighet, veien til hele sannheten går alltid og stadig dypere inn, tilbake til Jesus Kristus. Han som er veien, sannheten og livet.(Joh. 14:6) Han er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. I hans navn er all visdom og all sannhet tilstede.

Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716