Juni 17, 2001

Vi mennesker er rare.

Vi snur opp ned på ting. Det som er lite blir stort og det som er stort blir lite.

Et norsk ordtak sier: En liten tuve kan velte et stort lass.

Jesus sa: Hvorfor ser du flisa i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye ser du ikke?

Vi er flinke til å holde øye med andres synder.Vi sammenligner med våre egne og finner ut at jeg ligger bra an. Da har vi overtaket.

Situasjon i teksten er tydelig:

Fariseeren Simon inviterer Jesus til middag. Det er sikkert et fint selskap. Mange av de som betyr noe i Jerusalem sitter rundt bordet.

Så dukker denne kvinnen fra byens bakgater opp og går bort til Jesus. Hun gråter. Hun gråter over seg selv. Hun bærer på skyld og anger. Men hun salver Jesu føtter med den dyrets salve og tørker ham med sitt hår. Kan du tenke deg for et opptrinn!

Fariseeren Simon mener hun var en for stor synder til å gjøre dette. Han mente selv å ha sitt på det tørre.

Simon holder nøye orden på den store forskjell mellom henne og ham selv. Han føler at han har overtaket og utnytter det for alt det er verdt. Han synes til og med at han har overtaket på Jesus som ikke ser den store forskjellen.

Kvinnen selv tenker ikke på noen slik sammenligning i det hele tatt. Hun har nok med sin egen skyldfølelse. Hun ser noe stort i Jesus. Det er han som kan befri henne, derfor retter hun all sin oppmerksomhet mot ham. Hun bryter alle konvensjoner, det betyr ikke noe, for det som betyr noe i livet, frihet fra skyld og en ren samvittighet, er så mye viktigere og betyr så mye mer. Det er slik i livet, for den som vil bli fri, betyr det ikke noe om skylden er stor eller liten.

Hva gjør Jesus? Han befrir henne med den store skylden, men han som synes han er bra nok, holdes fast i sin skyld. For Jesus er det ingen forskjell på den lille og den store skylden. Forskjellen ligger i hva de to gjør med den. Det er den store forskjellen mellom Simon og kvinnen.

Så er det heller ingen forskjell mellom den store og den lille tilgivelse. Begge deler er fullt og helt. Den syndenes forlatelse som Jesus gir stryker ut hele skylden samme om den er stor eller liten. De to mennene som hadde forskjellig gjeld hos en pengeutlåner, ble begge gjeldfrie. Begge bli like frie. Ingen forskjell.

Simon så ikke sin egen skyld. Han trodde han var rettferdig og god ved det han selv gjorde.

Selgodhet og egenrettferdighet bygger vi ofte på en sammenligning med andres feil og synder.

Det er sagt: Egen sukksess er veldig bra, men andres fiasko er heller ikke å forakte.

Men det finnes en stor forskjell; kjærligheten.

Jesus sier: "Hun har fått sine mange synder tilgitt, derfor viser hun så stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite".

Stor kjærlighet – elsker lite.

Syndens forlatelse er kilden til kjærligheten og godheten i våre liv.

Ser vi hva vi er tilgitt?

Ser vi rettferdigheten vi har fått?

Ingen har den rettferdighet vi trenger for Gud, den får vi ved troen på Jesus Kristus.

Slik er Guds store nåde.

Vi elsker fordi han elsket oss først.

Jesus sier til kvinnen: "Din tro har frelst deg. Gå bort med fred."

Det er Guds store gave til verden. Til deg og meg.

"Og vart hjarta fylt av kjærleik ved vår tru på ordet hans,
då vart livet til ein stråle av Guds herlegdom og glans".

Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd som var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet.

Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716