13.Mai 2001
5.s.e.påske
Mindekirken
Pastor Ole Amund Gillebo
Tekst: Joh. 13:31-35 Det nye bud.
Dalai Lama er i byen og taler mye om
"Compassion and peace".Den åndelige leder av
Tibetansk buddhisme sjarmerer alle med sin utstråling og sin spesielle latter
og ikke minst hans budskap om godhet og fred.
Har noen av dere spist frukost med Dalai Lama? Jeg
har ikke gjort det. Men da han var i Norge i begynnelsen av 1970 årene, det
var i min studietid og en av mine medstudenter
fikk sjansen til å spise frukost med ham
fordi han var involvert i et spesielt prosjekt. Min studiekamerat
forteller at det ble en spesiell frokost, lenge var det helt stille,
ingen sa et ord og hovedgjesten selv var helt taus.
En litt radikal teologistudent på den
tiden ville bryte stillheten og spurte: Jeg kjenner ikke
din religion og jeg lurer på hva er ditt viktigste budskap til dagens verden?
Etter en stund svarte Dalai Lama: Godhet og fred. Studenten ville vite mer
og spurte: Ja.men det er så mye ondt som skjer. Menneskene har onde tanker
og legger opp onde planer og gjør onde
handlinger, hva er din løsning på dette?
Munken fra Tibet var taus. Lenge. Studenten var
utolmodig og stilte spørsmålet en gang
til, om mulig enda mer provoserende. Da slo hans tibetanske tolk hånden i
bordet med et smell som forskrekket hele forsamlingen og sa det var frekt å
stille slike spørsmål til Hans hellighet.
Da lo lederen fra Tibet lenge og vel, slo armen rundt sin tolk og rakte hånden
frem mot den norske studenten og sa: Mitt svar er
compassion and peace!
Hva er kristendommens svar? Utfra
Bibelen og dagens tekst kan vi svare med et ord: Kjærlighet Kjærlighet er det
viktigste ord i kristendommen.
Da Jesus svarte på spørsmålet fra de
skriftlærde og fariseerne om det viktigste
bud i loven sa han:
Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte
og av hele din sjel og av all din forstand. Men et annet er like stort:
Du skal elske din neste som deg selv. (Mat.22:34-40)
I sin Bergpreken sa han: Dere har hørt det er
sagt: Du skal elske din neste og hate din
fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender og be for dem som forfølger
dere så dere kan være barn av deres Far i himmelen. (Mat.5:43-45)
"Kristendom er i en sum, kjærlighetens
evangelium" synger vi i en salme. Den
norske dikter Bjørnstjerne Bjørnson taler om "Kjærlighetens gjenskapermakt,
bliver den bare prøvet". Hans kritikk av kirken var at den ikke praktiserte
Jesu budskap om kjærlighet.
Budet om nestekjærlighet finnes i flere religioner. Likevel
sier Jesus: Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har
elsket dere, skal dere elske hverandre. Har dere kjærlighet til hverandre,
da skal alle kunne se at dere er mine disipler.(v34-35)
Hva er det nye? Det
nye er: Som jeg har elsket dere! Hvordan viste Jesus sin kjærlighet?
Han sa selv: Ingen har større kjærlighet enn
den som gir sitt liv for sine venner. Hans
kjærlighet er merket med korsets tegn. Hans kjærlighet var uselvisk
offer og tjeneste for andre. Han bar andres byrder og reiste opp den som
falt. Han gav glede og nytt håp. Han tente lys i mørket. En
gang skal Kjærligheten fylle alt. I
vår tid er kjærlighet ensidig knyttet til sex. Det er helt galt. Kjærlighet
og egoisme er to helt forskjellige ting. Den
kristne kjærlighet er ikke glamorøs og prangende.
Den krysser egoismens grenser og utfører
uselvisk offer og tjeneste for andre. Den snur det andre kinn
til og går den andre mil med noen som trenger en følgesvenn. Den rekker
ut en hånd til forsoning. Den kristne
kjærlighet gir tilgivelse og tar imot tilgivelse.
Denne kjærlighet er båret av tro og håp.
Hør hva Peter skriver til menighetene:
Ha framfor alt inderlig kjærlighet til hverandre,
for kjærligheten skjuler et mangfold av
synder" 1.Pet 4:8. For kjærligheten
være det viktigste og det første i menigheten, vil den regulere
alt det andre som også er viktig på sin rette plass. Kjærligheten gjør
ikke noe ondt og sier ikke noe som skader andre.
Kjærligheten ser andres behov og er blind
for andres feil. Den hører hvert sukk i smerte og er oppfinnsom i å finne
gode løsninger. Den bygger ned murer og bygger broer istedet og skaper nye,
sterke, glade fellesskap.
Paulus skriver :Bær hverandres byrder og
oppfyll på den måten Kristi lov. Gal.6:2.
Det er mange slags byrder i en menighet.
Menigheten skal være et fellesskap som bærer
for hverandre og bærer sammen.
En som kritiserte kirken under forfølgelsen i den første tid sier i sitt
anklageskrift: De som kalles kristne er en rar
sekt, de har noen merkelige meninger og de
lever ikke som andre folk, og over alt prater de om denne Jesus fra
Nasaret som de sier har stått opp fra de døde. Sannelig de fortjener sin
straff. Så legger han til: Men se, hvor de
elsker hverandre! Rare folk disse kristne
som etterhvert finnes over alt i verden. (Romerriket)
I kjærlighetens høysang skriver Apostelen: Så blir de stående disse tre,
tro, håp og kjærlighet,
men størst av dem er kjærligheten. 1.Kor.13:13.
Det har Jesus Kristus vist oss. Må
Kristi kjærlighet fylle våre liv og vår menighet!
Amen.
