Mai 6, 2001
|
|
|
|
6.mai 2001 Pastor Ole Amund Gillebo Tekst: Joh 10:22-3o I Salomos buegang Noe av det som er spennende med denne teksten er det som fortelles om Jesus i samtale med mennesker i Salomos buegang. På utsiden av Templet var det en tempelplass og utenfor den en stor tempelmur mot byen og i denne muren var det inngangsporter fra flere kanter.Det var en ytre og indre tempelgård. Den første ble kalt "hedningenes forård". Den var for hedninger, pengevekslere og handelsmenn. Her kunne en kjøpe offerdyrene til bruk i templet. Den ytre forgård må ha gjort et stort inntrykk på folk med sin størrelse og de praktfulle søyleganger. Sørsidens søylegang var den største med 162 store søyler. På østsiden var den porten som ble kalt "Salomos buegang" som dagens tekst forteller om. Disse bueganger var ofte et oppholdssted for tiggere og et sosialt møtested for folk. I Ap.gj. kan vi lese om hvordan apostelene Peter og Johannes underviste og talte til folk i disse bueganger (Apgj. 3). I kirkens første tid holdt menigheten i Jerusaelm til her i Salomos buegang.(Apgj.5:12) Det var altså her Jesus vandret og diskuterte med folk. Dette skjedde nær templet, men likevel utenfor. Dette var som på kirkebakken i Norge i gamle dager. Kirkene var ofte bygget der hovedveien gikk forbi eller i et gatekryss. Før og etter messen var folk samlet utenfor kirken. Det var stedet for kunngjøringer og forretninger, man hilste på reisende, spurte nytt, snakket med kjæresten, det var et forum for diskusjon om det ene og det andre. Ofte var det en appell eller en tale. Det var lavmelte samtaler om tvil og tro. Kirkebakken var et veiskille i mange menenskers liv både på den og den andre måten. "Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, så si oss det rett ut!" Folket ville ha klar beskjed. Hold oss ikke i uvisshet. Mennesker på kirkebakken eller i Salomos buegang er tvilende og søkende og de vil så gjerne vite sannheten. De vil vite først. Siden kan de tro. Krav om bevis er ingen farbar vei. Vi kan ikke diktere vilkårene for troen i våre liv. Troen forholder seg heller ikke til bevis. Og det er ikke vi som velger Kristus, men han som velger oss.(Joh. 15:16) Slik var det fra begynnelsen. Han sa: Kom til meg, følg meg, hør meg. De kom og fulgte ham. Det samme skjer i livets veikryss med tvil og tro i dag. Vi blir ikke overbevisst med argumenter. Troen kommer når vi hører hans røst. Jesus sier: Jeg og Faderen er ett. Mine ord og mine gjerninger viser hvem jeg er. Når han sa dette, grep folk til steiner. Men noen tok imot troen. Troen er en relasjon, et forhold til Jesus Kristus, ikke til et bevis. Derfor sier han: "Mine sauer hører min røst, jeg kjenner dem og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd". Jeg er veldig glad i kirkerommet. I gudstjenesten. Samme hva som skjer ellers så synes jeg ikke det kan måle seg med det som skjer i dette rom. Jeg savner den gamle inngangsbønnen og utgangsbønnen som ble brukt i Norge og i Europa i mange hundre år: Herre, jeg er kommet inn I dette ditt hellige hus for å høre hva du Gud Fader, min Skaper vil tale til meg…. Herre, jeg takker deg fordi du har lært meg hva du vil jeg skal gjøre…. Til slutt vil jeg likevel si i dag: Vi trenger en Salomos buegang, en kirkebakke, vi trenger et møtested der ute mellom mennesker med tvil og tro, ja med en annen tro. Derfor drøfter Church Council og Neighborhood Committee hva vi kan gjøre i nabolaget. Derfor har menigheten her vedtatt å støtte et ungt misjonær par i Japan. Veldig bra. Språk og kultur klasser som vi har i Mindekirken er også en utvidelse av kirkerommet. Vi har behov for å forstå mer av vår egen tro, men også forstå mer av andres tro og tvil. Vi skal fortsatt invitere hit til Mindekirkens gudstjenester, men vi skal også gå ut med evangeliet om Jesus Kristus. Samtidig skal vi lytte til spørmålene og erfaringene som er der ute. Vi skal gi av våre penger for å avhjelpe legemlig og åndelig nød. Vi kan gjerne be bønnen til Jabes: "Jabes påkalte Vi skal be for kirke og samfunn og verden. Israels Gud og sa: Å, om du ville velsigne meg, utvide mitt landområde og støtte meg med din hånd. Om du ville lage det sa at jeg slipper ulykke og smerte. Og Gud lot ham få det han hadde bedt om." 1.Krønikebok 4:10 Hvorfor gjør vi dette i Mindekirken? Fordi det var en som sa: Jeg og Faderen er ett. Jeg vil gi dem evig liv. Han er Den gode Hyrde som leder mennesker til Guds rike.w32 Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd som
var og er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet.
|
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |