Nov 11, 2001

Søndag 11.november 2001
Forvalter søndagen
Mindekirken

Pastor Ole Amund Gillebo

På Forvaltersøndagen skal jeg si noe om penger.

Jeg undersøkte og fant ut at Jesus fakstisk taler mye om penger. En stor del av hans undervisning og mange av lignelsene handler om hvordan vi forvalter det vi eier.

En gang æret han en fattig enke som la noe småpenger i offerkisten og han sa til sin disipler at hun ga mer enn alle de andre. De andre ga av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom, alt det hun hadde å leve av.

Som norsk prest her i Mindekirken har sett hvor viktig det er med offerkonvolutten for å holde kirkens virksomhet i gang og hvordan dere setter opp et stewardship program.

Denne menigheten er helt avhengig av medlemmenes giverglede.

Menighetsarbeidet er bare mulig ved de gaver dere gir til kirken. Menighetens mange behov dekkes inn ved trofast givertjeneste hver søndag og ved at mange gir sine gaver ellers.

Et eksempel er Christmas Treasure Chest Sale for et par uker siden og Lutefisk middagen som kommer opp.

På Christmas Chest Sale ble det omsatt for $13.200. Jeg har ingen anelse om totalen for alle årene. Silent Auction alene har inbrakt over $26000 på 9 år.

Jeg snakket med et par av damene ved et av salgsbordene: "Nå er vi slitne, vi blir ikke yngre heller vet du, har sagt det mange år at dette er siste gangen, men nå er vi her igjen, det er morro også. Og hvordan skal det gå med Mindekirken hvis ingen gjør noe? Tror du det kommer noen nye som kan overta?"

Av og til spør vi: Er det mulig å fortsette på samme måten? Kan vi øke inntektene? Kan vi gi mer i år enn i fjor? Kan vi få flere medlemmer?

Er det ikke noen her og der som kan gi mer?

Ser de ikke hvor viktig det er med Mindekirken?

Mange av dere har sagt til meg at Mindekirken betyr veldig dere. Jeg er glad i denne kirka og folkene her. Jeg er villig til å bruke tid og penger for at kirka vår skal eksistere og vokse.

Det har slått meg at noen av dere entusiaster skulle si dette gjennom Communicator til folk der ute, det ville bety mer enn at presten og kirkepresidenten skriver om det i sine spalter. Her er både unge og gamle som kan fortelle hva Mindekirken betyr for dem til Communicator og de 1200 på mailinglista.

Noen ganger synes vi det er tungt. Har brukt tid og penger i mange år. Er trett.

Men så opplever vi noe som gir inspirasjon og glede. Vi føler at det er en forpliktelse og et privilegium. Noen ganger ser vi dette i en større sammenheng. Det er godt å tilhøre et sted. Det er godt å få hjelpe til. Vi får så mye igjen. Det er et unikt felleskap. Menigheten er ikke fullkommen, men den representerer noe annerledes og stort. Det er Guds kirke og vi er Guds barn og hans tjenere. Sammen feirer vi gudstjeneste i vår Herre Jesus Kristi navn.

På forvaltersøndagen er det i allefall to ord som må sies:

Et ord til takk og et ord til utfordring.

Takk til alle som er med og tar ansvar for menigheten.

Apostelen Paulus begynner alltid sine brev til menighetene med å takke. Han takker Gud for dem, for evangeliet og troen som menigheten har tatt imot og for den kjærlighet de har til hverandre. De holder ikke opp med å forkynne evangeliet om Jesus Kristus og de er de tar seg av menighetens spesielle behov. Han takker menighetene langt ute i de romerske provinser for deres gave til de fattige i Jerusalem.

Forkynne evangeliet og gi hjelpe for all slags behov, er de to oppgavene vi også har her i Mindekirken og som vi arbeider med hele tiden.

Mindekirken får ofte takkebrev fra Minneapolis Synoden, fra Maria Sandvik Center, I Love a Parade, Social Emergency Center, våre misjonærer i Japan. Noen takkebrev burde stå i Communicator så dere alle kunne lese.

Denne dagen er også en anledning til å takke dere på vegne av Church Council og Stab. Deres rause givertjeneste gjør det mulig for stab og menighetsledelse og løse sine oppgaver. Takk for deres støtte slik at vi kan utføre vår tjeneste for Gud og mennesker.

Så et ord til utfordring.

Paulus konfronterer menighetene og gir nye utfordringer.

Tiden er inne for vår menighet til møte nye utfordringer. Det er tid for a gå videre. Det er tid for a ta nye skritt i tro og kjærlighet og overgivelse til ny tjeneste. Det er tid til å overgi oss selv og det vi eier til Gud og til hans menighet.

Det gjelder søndagsskolen, barnearbeidet, ungdoms og familieprogram, menighetens undervisning på alle plan, Neighborhood, sosialhjelp, misjon. Og det gjelder arbeidet med a gjøre det nye tilbygget ferdig.

Første gangen vi besøkte Mindekirken var det en gjestetaler som sa; Jeg har en god nyhet og en dårlig. Den gode er at boileren er reparert. Den dårlige nyhet er at pengene til å betale med fremdeles er i deres lomme.

Noen har fremdeles penger i lomma. Noen kan gi dobbelt uten å merke det eller øke med 50% uten at det gjør noe. Hver enkelt må be og vurdere for seg. Jeg og kona har drøftet dette mange ganger. Vi har fremdeles noen forpliktelser i Norge og en student på College som vi må ta med i beregningen. Dere må be og vurdere utfra deres situasjon og finne ut hvor mye dere kan øke for neste år.

En ting har vi erfart: det ligger en egen velsignelse og frihet i forpliktende givertjeneste.

Her i Mindekirken kan vi tenke på forfedrene som grunnla menigheten for 80 år siden og bygget denne kirken i økonomisk dårlige tider. De hadde en visjon. De følte en forpliktelse. Det nye tilbygget er et stort løft av dere i vår tid.

Mange vil gjerne gi til kirkens utsmykking og møblering. Det er kjempebra. Flere har sagt de vil gi .

Men nå skal vi planlegge et nytt år i menigheten. Vi skal sette opp et nytt budsjett. Vi ønsker at menigheten skal vokse.

La oss alle gjøre vårt! Regn med Guds velsignelse!

Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716