Nov 25, 2001

Etterhvert har jeg skjønt hvor viktig Thanksgiving Day er her i Amerika. I år betyr denne dagen spesielt mye. Jeg hørte om en familie som alle skulle samles for første gang på 10 år. De bor på forskjellige steder over hele Amerika, jobber mye og har det veldig travelt. To personer i familen jobbet i World Trade Towers, men de overlevde fordi de ikke var på jobb der akkurat da terrorangrepet skjedde. I år skulle alle i familien samles i takknemlighet for livet og for at de har hverandre. Livets velsignelser og vanskeligheter bringer folk nærmere hverandre og nærmere Gud. Det vi tok som en selvfølge, ser vi på som en ekstra velsignelse. Mange ber en ekstra takkebønn for mat og klær, hjem og familie, arbeid og helse, fred og frihet, for tro og håp.

Men vi skal huske at det er mange som sliter med disse tingene. Når de er samlet til Thanksgiving middag er det en tom plass. En ektefelle, et barn, en søster el. bror, en god venn, en arbeidskamerat er savnet.

Mange er uten jobb og fast intekt, mange lever med splittede familieforhold, noen sliter med sykdom og smerte. Det er mange som ikke synes de har fått det de har rett på når samfunnets goder fordeles. Noen synes det er vanskelig å takke. Det lille de har, må de arbeide hardt for. De har ikke fått noe, det de har, har bare seg selv å takke for. Andre har tatt fra dem det de hadde rett på. Så blir det mer bitterhet enn takknemmlighet.

Hva med troen på Gud og takken til ham midt i et liv med mange motstridenede erfaringer? Går det an å se Gud i alt som skjer? Er Gud med oss alle dager?

Hvor var Gud den 11. Sept. 2001?

Jeg fikk en mail om dette med følgende innhold:

"Jeg tror jeg vet hvor Gud var den morgen. Han hadde det travelt.

Først og fremt prøvde han å hindre at folk tok dette flyet. Disse fire flyene tok til sammen over 1000 passasjerer, men det var bare 266 om bord.

Han var med i de fire flyene og ga predde passasjerer styrke til å holde seg i ro. Ikke en av familiemedlemmene som fikk telefon fra sine nærmeste i de kaprede flyene kunne fortelle om rop og skrik i bakgrunnen. På ett av flyene fikk noen av passasjerene styrke til å forsøke og overmanne kaprerene. Han hadde det travelt med å hindre de som jobbet i World Trade Center å komme på jobb den dagen. Bare ca.20 000 var der da det første flyet kom. Siden bygningene kunne ha opptil 50 000 arbeidere, var dette i seg selv et mirakkel. Så mange av de ansatte i WTC fortalte at de var for sene på jobb på grunn av trafikk problemer.

Selv om dette er det verste jeg har sett i mitt liv, kan jeg se at Gud var der midt i det hele. Jeg kan ikke forestille meg å gå gjennom denne vanskelige tid uten tro på Gud. Da ville livet være hopløst".

Vi har lest en tekst om Jesus på korset. Han ropte: Min Gud, min Gud, hvor har du forlatt meg? Kanskje kan vi si: Han ble forlatt i den dypeste nød for at ikke noe menneske skulle bli det. Ingen tragedie og ingen nød kan skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus.

I dagens kollektbønn takker vi for Guds godhet og omsorg som er ny hverdag.

Guds velsignelse er noe dypt og rikt. Det er ikke mer av det vi allerede har for oss selv.

Kristendom er ikke et budskap som sier - vær god, bli rik, takk Gud, bli enda rikere!

Når vi ber om Guds velsignelse ber vi ikke om mer av det vi alerede har nok av. Det er et rop etter Guds store og ubegrensede godhet som bare Han kjenner og har makt til å gi oss. Gud er kilde til alt liv og de goder vi har, og dypest sett er hans gave nåden. Den nåde som gjør oss til barn av hans rike.

Er det ikke stort at Gud er den Han er!

Er det ikke stort å få leve i hans verden, selv om menensker har ødelagt mye!

Er det ikke stort at Gud elsker oss og tar seg av mennsker som deg og meg!

Er det ikke stort at Gud tar imot oss i sitt rike!

All ære og takk til Gud, Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd!

Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716