May 12, 2002

Mindekirken, 6.s.e.påske 12. mai 2002
Pastor Jens Arne Dale

John 17.1-11

En gammel mann sitter i teltåpningen midt på heteste dagen. Tre menn kommer på besøk. Mannen tar hjertelig imot dem som sine gjester. Han vasker deres føtter, byr dem hvile i skyggen av et tre og steller til et måltid .

Den gamle mannen er Abraham og denne fortellingen står i 1 Mos 18. De tre mennene som kommer på besøk omtales som "Herren." Mange har ment at dette er den eldste beskrivelsen av treenigheten i bibelen, Gud som Fader, Sønn og Hellig Ånd.

Herren spurte Abraham hvor Sara, hans kone var. Og Abraham svarte at hun var inne i teltet. Herren sa at han skulle komme igjen på denne tid neste år, og da ville Sara ha en sønn. Nå har jo teltvegger den ulempe at de ikke er lydtette, og Sara hørte det som ble sagt og lo for seg selv. Hun var jo alt for gammel til å få barn. Herren sa: "Hvorfor ler Sara? Er det noe som er umulig for Herren?" Vet du hva gutten hun fikk ble kaldt? "Hun lo." På hebraisk heter det Isak.

Når vi tenker på juleevangeliet er det mange likhetstrekk med denne fortellingen. Også der hører vi om han som ble født på overnaturlig vis etter at Gud først hadde gitt et løfte om det.

Abraham visste vel ikke fullt ut hva han opplevde i solsteken den dagen for nesten 4000 år siden. Men han satt faktisk til bords med Herren. Han lærte Gud å kjenne.

Det er noe av det Jesus snakker om i dagens tekst også: "Dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus."

Å kjenne Gud er vårt livs dypeste hensikt. Det innebærer et moment av intelektuell kunnskap. Vi må vite noe om Gud. Men enda vitigere enn kunnskap i hodet er kjennskap i hjertet. Sist søndag ble Anders Martin døpt her i Mindekirken. Han forsto ikke mye av forholdet til sine foreldre, men spør om han kjenner dem! Vårt forhold til Gud er som en familierelasjon, et nært bånd av fortrolighet og tilhørighet.

Idag skal vi se bildet av et ikon i prekenen. Ideen til dette har jeg fra Halvor Nordhaug på Menighetsfakultetet i Oslo. Vi hilser til dere som hører på gudstjenesten over radio i Iowa og nevner at bildet finnes på nettstedet "Mindekirken.org".

Mange regner dette som det vakreste og mest uttrykksfulle av alle ikoner. Det ble malt av russeren Andrei Rublev ca år 1400. Det tar utgangspunkt i de tre mennene som kom til Abraham for å forkynne at han skulle få en sønn. Her er de tre mennene i samtale rundt bordet, mens Abraham og Sara tydligvis har fått fri. Personen i midten skal forestille Jesus. Det ser vi av hans to fingre, det er Kristi to naturer. Han er sann Gud og sant menneske. Fingrene peker mot kalken på bordet. Det ser ut som en nattverdkalk og symboliserer hans død som et offer for verdens synd. Til høyre ser vi Ånden. Begge bøyer seg mot Faderen som er plassert til venstre. Han er alle tings opphav: Den alt utgår fra. Faderen på sin side bøyer seg mot de to andre som et uttrykk for fortrolighet og fellesskap.

Det er noe rart med perspektivet i dette bildet. Vanligvis sees det som er langt borte som mindre enn det som er helt innpå. Rundt bordet er perspektivet omvendt, slik det ofte er i ikoner. De bakerste føttene er størst. Personene blir større innover i bildet. Linjene i bildet løper sammen i et punkt foran bildet, de møtes så og si i betrakterens øye. Det som er inne i ikonet er større enn det som er utenfor. Billdet åpner seg innover. Og vi trekkes mot ikonets grenseløse rom. Det må være evighetens rom vi ser inn i.

De tre personene utgjør en sirkel, den geometriske figur for fullkommenhet. Det vi trekkes inn mot er Guds Rike, helhetens og kjærlighetens hus.

Ser du Den Hellige Ånd til høyre har en ekstra lang pekefinger. Han peker på den ledige siden av bordet. Vi er invitert til å sitte til bords, til å kjenne den treenige Gud, å være med i Guds fellesskap.

Jesus i midten har en jordfarget kjortel. Det betyr at det er den jordiske Jesus vi kjenner, han som ble født i en stall, levde som en av oss og til slutt døde på et kors. Det er med andre ord de gamle bibelfortellingene om Jesus vi har å holde oss til: Hva han sa og hva han gjorde. "Det vi har hørt, det vi så og våre hender tok på, det forkynner vi dere," sier Johannes.

Midt på bordet, nær vår side, står kalken med Jesu blod. Vi skal få ta imot offeret for vår synd. Faderen løfter sin høyre hånd som for å velsigne kalken. Det er som om han vil si at Sønnens offer er godtatt, eller som det lyder ved nattverden: "Kom, for alt er ferdig." Omrisset av Faderen og Ånden danner en kalk. Hvem er midt i kalken? Kan dere se at det er Jesus? Det er han vi mottar i nattverden.

I bakgrunnen ser vi et tre. Det er livets tre fra paradiset. Det står i forlengelsen av linjen fra kalken gjennom Sønnen til treet. Jesus har med sitt offer åpnet veien inn til paradiset. Han gir håp og adgang til den nyskapte jord.

Den katolske munken Henry Nouwen har skrevet en batraktning over dette ikonet med tittelen: "Livet i kjærlighetens hus." Der forteller han blandt annet at i en vanskelig periode av livet hans var det nesten umulig å be med ord. Mentalt og følelsesmessig var han utmattet. Dermed ble han et lett bytte for fortvilelse og frykt. I denne situasjonen satt jeg lenge stille og batraktet ikonet, forteller han. Det ble starten på hans indre helbredelse. "Mens jeg satt slik i timesvis foran Rublevs Treenighet, merket jeg hvordan blikket gradvis gikk over i bønn. Denne stille bønnen fikk langsomt min indre uro til å smelte vekk, og løftet meg inn i kjærlighetens sirkel, en sirkel som ikke kunne brytes i stykker av denne verdens makter. Selv når jeg var borte fra ikonet, og tok del i hverdagens gjøremål, følte jeg at jeg ikke behøvde å forlate det hellige sted som jeg hadde funnet. Jeg kunne hvile der, uansett hva jeg gjorde eller hvor jeg gikk. Jeg visste at Kjærlighetens hus som jeg hadde gått inn i ikke hadde noen grenser. Det favner alle som ønsker å bo der."

Også du og jeg er invitert inn i det fortrolige fellesskap med den treenige Gud. Vi skal få sitte til bords i Guds Rike. Vi skal få kjenne han og hvile i han. "Dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og han du har utsendt, Jesus Kristus."

Ære være Faderen og Sønnen og Ånden, som var er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716