Nov 17, 2002

Mindekirken 17.nov 2002
Pastor Jens Arne Dale

Mat 25.14-30

Far var lærer på en kristen jordbruksskole i alle år. I en vekkelsesperiode opplevde han et sterkt kall til å bryte opp og begynne som predikant på heltid. En vinterkveld var den store avgjørelsen tatt. Han bega seg på vei til rektors hus for å levere avskjedssøknaden. Heretter skulle Gud alene sørge for underhold av han og familien. Da skjedde det noe underlig i måneskinnet midt ute på jordet. Det var som om Gud stanset han og en klar indre stemme sa: Du skal likevel ikke slutte som lærer, men fortsette å tjene meg i ditt daglige virke. Og slik ble det på mange måter. Han kombinerte sin lærergjerning med andre interesser og sjelesorg og forkynnelse.

Vi er kalt til å tilhøre og tjene Gud med alt vi eier og har. Hva har du som du ikke har fått? Spør Paulus, 1Kor 4.7. Livet er en gave fra han. Kroppen vår, evner og krefter, familie og venner, tid og penger, alt vi har er gaver. Å være Jesu disippel er å gi det tilbake til han. Og det underlige er at når vi overgir noe til Gud får vi det på en måte tilbake. Det er som om Vår Herre smiler til oss og sier takk, og så ber oss disponere tingene for han.

Paulus presenterte seg ofte som Jesu Kristi tjener, Rom.1.1. Han bruker ordet dulos som egentlig betyr slave. Paulus var født som fri mann, ja han var til og med født til den uhyre eksklusive romerske borgerrett. Det ga han rettssikkerhet og reisepass, og dertil hadde han penger nok til å farte rundt. Likevel følte han seg ufri: For det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg, Rom 7.19. Slik sett var han syndens slave. Men han fikk en ny Herre. Jesus kjøpte han. Men det å være Jesu slave var ikke trelldom , men frihet. Da vi ble døpt ble vi tegnet med korsets merke. Det kan sammenliknes med slavemerket. Vi tilhører han som elsket oss og ga seg selv for oss. Å bli Jesu slave er å bli satt fri, fri til å elske, fri til å tjene. For Paulus innebar det et kall til å være apostel. Målet for hans liv ble å bringe evangeliet videre. For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi skal ikke lenger leve for oss selv, men for han som døde for oss og sto opp for oss, 2 Kor 5.14-15. Det er ikke sikkert du skal bryte opp å bli misjonær i Kina. Men der du er, midt i livet, med familie og vennerelasjoner, yrke og interesser, er du satt til å tjene Jesus. Det handler om integretet i yrke, omsorg for familen og lojalitet som borger.

Å være Jesu disippel er også et kall til å leve i fellesskapet i Guds kirke på jord. For mange av oss er Mindekirken den menighet Gud har kalt oss til å leve ut troens liv. Tenk stort om den plassen Gud har gitt deg her. Da tenker jeg ikke bare på at din plass i kirkebenken ikke må stå tom når menigheten feirer sin gudstjeneste. Jeg tenker på det at alle har sin spesielle tjeneste. Vi er lemmer på Kristi legeme, og når vi bruker våre gaver bygges Kristi legeme opp. Noen er satt til å styre og lede, noen har diakontjeneste og lærergjerning o.s.v. Når Paulus skriver om dette i Rom 12 sier han at den som gjør barmhjertighet skal gjøre det med glede. Vis oppriktig kjærlighet. Vær ivrige og bli ikke slappe. Vær brennende i Ånden, tjen Herren, Rom 12.11. Jeg syns jeg ser for meg greetere og ushere når jeg leser disse versene, for ikke å snakke om sangere og alle de som jobber med treasure chest sale. Ja det lukter til og med lutefisk av dette….

På stewardship søndag fokuserer vi flere spørsmål. Hvordan kan jeg bruke av min tid i menigheten? Hvilke oppgaver skal jeg ha? For å omskrive en amerikansk presiden: Spør ikke hva menigheten kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for den. Det har vært spennende å bli kjent med Mindekirken. Det vrimler av talenter på så mange plan, dyktige og villige medarbeidere. Og vi skal ha lov til å se med glede og tilfredshet på det som skjer i komiteer og møter, undervisning og musikk o.s.v. og si: Takk Gud for alt det du gjør gjennom oss. Det er hans nåde at vi får være med og blir brukt av Gud. Og samtidig ser vi fremover. Å være menighet handler om liv og vekst. Vi prøver å finne enda bedre måter å organisere praktisk arbeid, legge til rette for et fellesskap i tilbedelse og omsorg.

Paulus brukte sin romerske borgerrett for det den var verd. Da han pukket på sin rett gjorde han det for å fremme evangeliet. Vi skal bruke de muligheter som ligger i vår norske arv. Det er Mindekirkens spesielle kall fra Gud å være en menighet med adresse til mennsesker av norsk herkomst. Her må vi være frimodige og se mulighetene som ligger der.

I Rom 12.8 sier Paulus Den som gir av det han eier skal gjøre det av et udelt hjerte. Husker du at Jesus en gang satte seg til rette og så på dem som la penger i tempelkisten. Mange rike ga mye. Men så kom det en fattig enke og ga to øre. Hvorfor sa Jesus at hun ga mer enn noen annen? Direkte oversatt fra gresk står det: Hun ga hele sitt liv. Mark 12.44. Dette er det bibelsek giverprinsipp. Vi gir tilbake det som dypest sett tilhører Gud. I GT er det beskrevet hvordan folket gav tienden, 10% av inntekten. Regelen var så innarbeidet at det man ga mindre enn tienden ble sett på som stjålet fra Herren, Malaki 3.8. I NT er ikke tienden noen lov, men en mulighet. Friheten og gleden ved å gi er understreket. Enhver skal gi som han har bestemt seg til, ikke med ulyst eller tvang, for Gud elsker en glad giver, 2 Kor 9.7.

Det finnes mennesker med lite penger som likevel gir mye. Mon tro om ikke de har en større personlig frihet enn rike mennesker som opplever sorg ved å skille seg av med litt av sine penger. Hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være, sa Jesus, Mat 6.21. I Central Lutheran Church har de nå klistret opp tusenvis av papirhjerter med referanse til detteverset på korridorveggene. Hvor din skatt er…. Vi kan ha godt av å stille oss selv spørsmålet: Hvor har jeg egentlig min skatt? Lever vi kun for forgjengelige materielle verdier er vi fattige. Jesu ideal er at vi skal være rike i Gud, rike på glede, fred, nåde, kjærlighet, rike på det å gi….Det er større lykke å gi enn å få, sa Jesus, Ap.gj.20.35.

I dagens tekst møter vi tjenere som forvaltet det de hadde fått utlevert på en god måte. Men med sistemann var det motsatt. Gud fri oss fra det formørkede og bitre sinn som gjør at en graver talentet ned i jorda.

Idag ønsker vi også å utfordre deg til å være konkret i ditt gudsforhold hva givertjeneste angår. I 1 Kor 16 leser vi om planlagt ukentlig givertjeneste. Nå er det vår tur til å estimere hvor mye vi kan tenke oss å gi til kirken neste år. Regn etter hvor mye din antatte inntekt vil bli. Be om Guds hjelp til å se hvor stor prosent av dette du vil kunne gi med glede. Hvor mye blir dette pr. Uke? Det er god kristen forvaltning for menigheten å legge et forsvarlig budsjett. Giverløftene er nøkkelen til dette. Vi skal ta tid og stillhet etterpå til å tenke og skrive. Så vil vi gå fram til alteret å gi dagens offer sammen med løftekortet for neste år. For de som ikke vil gå fram kommer noen rundt med offerskålene til slutt i denne sekvensen. For medlemmer som ikke er her og dere som trenger mer tid før dere eventuelt estimerer noe, er det mulig å gjøre dette i uka som kommer. Neste søndag vil vi feire med putlockfest på kirkekaffen. Jeg skal love å preke kort den dagen. Og som en synlig takk for det privilegium det er å få være med å gi, vil vi løfte opp skålen med giverkort og takke Gud for at vi får være med å gi, gi oss rike

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir en sann Gud far evighet til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716