|
|
7. april 2002 Pastor Ole Amund Gilebo
Avskjeds preken Joh. 20:19-31: Kraften av Kristi oppstandelse. Det er litt uvirkelig at dette er min siste gudstjeneste her iMindekirken. Disse to årene har gått utrolig fort. Jeg synes ikke det er lenge siden mange av dere møtte oss på flyplassen med sang og barna med blomster. Siden har det blitt mye blomster og mye sang. Mye moro og mye alvor. Det har vært veldig fint å være her både for Jorid og meg. Vi likte oss fra første dag. Selv om vi på en måte har vært gjester, har vi følt oss hjemme fra første stund. Vi synes fremdeles at vi hører til her. Derfor er det uvirkelig at vi skal ta avskjed. Det var en stor overgang å kome hit. Selv om mye er det samme, mennesker og biler er de samme som i Norge, men skikker og ordninger kan være veldig ulike. Det blir sikkert en stor overgang å komme tilbake. Der kjenner vi folkene og forholdene, men kanskje har vi forandret oss noe og blitt vant på en annen måte. Jeg var nok litt engstelig da vi kom hit, hvordan ville dette gå? Jeg fant noe trøst i apostelen Paulus som også var redd da han kom til Korint. Han skriver at han var engstelig og svak og visste ikke hvordan han skulle tale. Men jeg er også litt redd når jeg reiser. Hva fikk jeg gjort? Hva ble det ut av det? Håper jeg kan si som apostelen, da jeg var hos dere, ble det til velsignelse. Ikke fordi jeg selv hadde noe, men fordi jeg fikk øse av Guds kilde. Vi har selv blitt rikelig velsignet gjennom disse to årene. Det er mange ting vi vil savne. Mest av alt vil vi savne dere som vår menighet og våre venner. Vi vil takke for tiden her. Takk til Stab og Church Council for godt samarbeid. Takk til dere alle for den gode måten dere har tatt imot oss på og latt oss få komme nær og bli en del av deres liv med gleder og sorger. Det samme gjelder alle enkeltpersoner og grupper vi har møtt i det norsk-amerikanske miljøet.(og noen svensker) Jeg føler at nå er vi der vi skulle ha begynt. Når en kommer hit som norsk prest, tar det lang tid og mye krefter for å bli kjent med de nye forholdene. Vi reiser tilbake til Norge med mange gode minner og vi har fått mange gode venner. Vi vil savne dere og aldri glemme dere. Det første jeg gjør når jeg står opp søndag morgen er å tegne korsets tegn og be en bønn for søndagens gudstjenester og møte med mennesker gjennom dagen. Da ber jeg også for mine tidligere menigheter i Nordfjord og på Ringsaker. Når jeg snart er tilbake i Norge, vil jeg også inkludere Mindekirken i min søndags morgenbønn. Bønnen er den korteste veien til Gud og til hverandre. Korstes tegn er for meg ikke bare en gammel skikk, men noe dypt og ekte, "Ditt kors o Krist ble verdens lys og håp".Hans kors er grunnlaget for den kristne kirke. Kristi død og oppstandelse er hovedfokus her i Mindekirken. Det er også mitt eneste håp! Kristi kors er også den viktigste grunnen til at jeg ble prest. For meg var det ikke noe alternativ. Jeg måtte bruke livet mitt til å forkynne evangeliet. Mer enn noe annet ønsket jeg at dere skulle møte den Oppstandne gjennom min prestetjeneste. Da jeg ble intervjuet av Call Committee var ett av spørsmalene: Hvordan vil du definere kirken? Jeg svarte med å vise til 3.trosartikkel: Jeg tror på Den hellige ånd, en hellig almindelig kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse og legemets oppstandelse og det evige liv. Det er Kirken. Det er kraften av Kristi oppstandelse. I mitt arbeid har jeg forsøkt å legge vekt på menighetens eget åndelige og sosiale liv, ansvaret for vårt nabolag, og misjon ute i verden. Sammen har vi tatt noen små skritt fremover. Er veldig glad for diskusjonen vi har hatt om hva vi kan gjøre i Philipps neighborhood og at Mindekirken støtter et ungt misjonærpar i Japan. Prester kommer og går, men menigheten består. Når vi reiser er det godt å vite at en ny prest står klar. Pastor Jens Arne Dale og familen vil helt sikkert få en flott tid her og dere vil få mye glede av dem. En menighet må ta stilling til mange spørsmål. Mindekirken står også overfor noen utfordringer. Min bønn for dere er den samme bønn som Paulus ba for sin favoritt menighet i Filippi: "Dette er min bønn for dere at deres kjærlighet må bli rikere og rikere på dømmekraft og innsikt slik at dere kan forstå hva de enkelte sporsmål handler om,bære rettferds frukt og stå rene på Kristi dag" Filip.1:9 Gud velsigne dere alle.
|
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |