Feb 17, 2002

Det er flott at vi skal ha en bryllupseremoni i slutten av kl.11- gudstjenesten i dag. Jeg tror vi alle deler gleden med de to og vi gratulerer så mye. De er flotte folk og de er begge aktive medlemmer i menigheten vår, begge sitter i menighetsrådet.

Det er litt uvanlig med en vigsel som en del av en gudstjeneste, men det er en kombinasjon som passer veldig bra. Engang hadde jeg en brudevigsel og dåp av partes to barn samtidig med en gudstjeneste.

Husk på at profetene i Det Gamle Testamentet brukte ordet "hustru" om Israelsfolket og deres forhold til Gud. Det Nye Testamentet omtaler menigheten som "brud" og skildrer det kommende Guds rike som en bryllupsfest. Som Kristi menighet kan vi se på oss selv som slike som er invitert til bryllup og vi har allerede bryllupsklærne på, ferdig til den store festen! Vi kan godt ta bryllupet i dag som en påminnelse også om at vi tilhører Kristus.

Dette året leser vi fra Matteusevangeliet som skritt for skritt folder ut historien om Jesus. Etter fortellingen om Jesu fødsel, hører vi om forpliktelser som Jesus hadde i forhold til foreldre og barndomshjem, før han begynner på sin gjerning for verden. Jesus måtte vise seg trofast i det små i 30 år før Gud ledet ham inn i hans største oppgave. Etter rapporten om hans dåp og hvordan Gud bekreftet hans spesielle stilling og oppgaven som ventet ham ved å gå veien om korset, sa var turen kommet for Jesus å svare på dette. Ville han akseptere og i tilfelle hvordan ville han løse oppgaven?

Dersom en person har en visjon må han finne ut hvordan han vil omgjøre visjonen til en realitet. Han må vite hvordan drømmen skal bli til virkelighet. Dette er presist det spørsmål Jesus må svare på. Han var kommet for å lede menneskene hjem til Gud. Han var kommet for gjenreise det som var ødelagt. Hans kall var å invitere menneskene til Guds rike. Hvordan skulle han gjøre det? Hva slags metode skulle han bruke? Skulle han stå fram som en mektig erobrer eller skulle han følge den tålmodige, oppoffrende kjærlighets vei? Dette var kjernen i hans fristelser.

For å finne ut av dette gikk Jesus ut i ørkenen. Der kunne han være mer alene enn noe annet sted i landet. Der kunne han avklare viktige ting i livet og finne ut hvordan han skulle møte den oppgave som Gud hadde gitt ham.

I virkeligheten var han ledet ut i ørkenen ved Guds Ånd for å bli fristet av djevelen. Djevelen representerer det opphavelige onde, og han benyttet anledning til å friste Jesus til det onde. Han ville at Jesus skulle gå en annen vei. Han ville at Jesus skulle bruke sin stilling som Guds Sønn og bruke Gud til egen vinning. Samtidig var det en test om Jesus ville bruke Gud eller om han var villig til å bli brukt av Gud og forbli trofast mot Ham.

Den Onde’s hensikt er å friste til det onde. Gud’s mål er å frelse oss fra det onde og til det gode. Hans prøvelser har ikke som hensikt å svekke oss, men å styrke vår kjærlighet og trofasthet mot ham og føre oss på den gode veien.

Det kan være at vi mange ganger valgte feil fordi vi ikke tok oss tid til å være alene. Det er en del spørsmål som et menneske må avklare for seg selv. Det er situasjoner i livet der andres råd ikke er tilstrekkelig. Det er noen korsveier som tar oss inn i konflikten mellom det gode og det onde og vi må selv gjøre et valg. Hva vi velger må på en eller annen måte ha dekning i vårt eget liv, vår tro og våre gene verdier.

Vi lever travelt med å forsøke å møte alle forventninger utenfra og innenfra, fra oss selv. En gang i blant kunne det vært bra om vi tok en liten pause og brukte tid for oss selv til ettertanke og bønn. Det ville gi oss en egen velsignelse og kanskje en forandring i livet. For oss som menighetsfelleskap kunne en retreat være en fin anledning med tanke på veien videre.

Det er en tid for å ta en pause i det hektiske liv og det er en tid for å tenke over livet. Derfor skulle vi alle i det minste noen ganger i løpet av livet, kanskje en gang i året, gi oss selv sjansen til reise bort for å ha tid for oss selv og for Gud. Fastetiden er en fin anledning til det.

Jeg tror det en akse av godhet som begynner med Gud. Gud er god. Gud er kjærlighet.

Etter september har begrepet "ondskap" blitt et politiske (slag)ord, men først og fremst kjenner vi det som et åndelig begrep.

Det er lett å se at menneske er både ondt og godt.

Men i nettverket av kristne kirker ser jeg en akse av godhet. I nettverket av ekteskap og familieliv, ser jeg et akse av godhet.

Vi er alle invitert til å delta aktivt i godhetens akse og vokse i tro, håp og kjærlighet.

Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716