|
|
24 februar 2002 Joh 3,1-17 Religiøs lengsel og tro i vår tid. Det er noe med Nikodemus som tar tak i oss. Er det hans religiøse lengsel? Han er åpenbart et søkende menneske. Det går en sterk lengsel gjennom menneskesinnet. Det er søken etter sannheten om Gud. Det er en lengsel etter fred i hjertets dyp. Er Nikodemus en offentlig person som ikke vil stå fram med sin tro? Religion er en privatsak, heter det ofte. Mange holder dette med religion og Gud for seg selv. Nikodemus var en vellykket mann, han var velstående og medlem av landets regjering, men sin åndelige lengsel ville han holde skjult. Vellykkede mennesker blir ofte ensomme. Det gjelder også deres tro. Det personlige holder de bak lukkede dører. Eller kanskje var det en helt annen grunn til at Nikodemus brukte natten til en slik samtale? Fariseerne mente at det var den tiden på døgnet som egnet seg best til religiøse studier og samtale om livets dype spøresmål. I nattens mørke kunne det gå opp et lys. Den tiden på døgnet passer ikke for meg, om du spør. Den lærde Nikodemus forstår ikke hva Jesus mener. Han forstår ikke det han sier om at ingen kan komme inn i Guds rike uten å bli født påny. Nikodemus på den naturlige fødsel. Men det er ikke det Jesus taler om. Han taler om den åndelig fødsel, om å bli født av Gud og ikke av mennesker. Vi forstår av det Jesus sier at det er ingen naturlig overgang fra den naturlige fødsel til Guds rike. Det er bare ved at et menneske blir født på ny at en kommer inn i Guds rike. Som jøde var Nikodemus født inn i Guds utvalgte folk, men han forstod ikke dette. Kanskje ante han dette nye og det gjorde at han oppsøkte Jesus om natten. Det går en sterk lengsel gjennom menneskesinnet. Og det er søken etter sannheten om Gud. Kirkefaderen Augustin sa: "Mitt hjerte er urolig inntil det finner hvile i Gud." Den norske biskop Eyvind Berggrav har sagt: "et menneskehjerte er noe som søker, og som blir funnet." Nikodemus var med all sin vellykkethet det som Jesus kaller "fortapt". Det ordet sier noe om en vei som fører ut i ørkenen og blir borte. Sporene har tapt seg og mennesket som går der er fortapt og bortkommet. Det kan skje med et menneske midt i livet, - håp og drømmer, vellykkethet og idealer renner ut i sand, veien videre er borte. Man vet ikke lenger hvor en er og hvem en er. Dante ( stor Italiensk dikter ca. 1300e.Kr.) skriver i sin "Divina Commedia" : "Midt i livet våknet jeg opp og var som i en dyp skog midt på natten, jeg visste ikke hvor jeg var, veien jeg hadde gått var borte og veien videre såg jeg ikke." Kanskje var det ikke tilfeldig at det skjedde midt i livet. Det er ofte en tid for nyorientering og nye veivalg. Nikodemus var en som hadde våknet opp og han forsøkte å finne veien videre. I hans hjerte var det en lengsel etter sannheten om Gud. Han vurderte Jesus meget høyt for han sier: "Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud, for ingen kan gjøre de tegn du gjør uten at Gud er med ham." Dette var et flott utgangspunkt. Dette er tro underveis. I mørke natten fant Nikodemus lyset og livet. Han overvant mange hindringer og kjempet seg fram til Ham som er veien, sannheten og livet. Det er ingen naturlig overgang til Guds rike. Derfor innstiftet Jesus dåpen. Født på ny ved vann og Ånd! Det nye livet er det som Guds Sønn kom med seg til jord. Det blir vårt når vi tar imot i troen. Johannes skriver:"Alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud." Joh. 1,12-13. Og i kap.17:"Det evige liv er å kjenne den sanne Gud og den han sendte, Jesus Kristus." Joh.17,3. Og 1.Joh.5,20. Apostelen Paulus skriver om dette: "Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til." 2.Kor.5,17 Han skriver også; "Dere var en gang døde på grunn av deres misgjerninger og synder.- Men Gud er rik på miskunn. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus-" Ef. 2.1-5. Til slutt i samtalen peker Jesus på det som er selve grunnlaget; "og liksom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv." Menneskesønnen kom ned fra himmelen og ble løftet opp på et kors. Kristi kors er livet og lyset for oss mennesker. Der har troen sin skatt. Amen.
|
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |