|
| |
Gudstjeneste 13.januar 2002
Mindekirken
Pastor T Michael Harty
Matteus 3, 13-17.
I dag, første søndag etter Epifania, har dere invitert meg hit for å preke
over Matteus, det tredje kapittel. Idag har dere også gitt meg den ære å
preke i anledning av 80 årsjubileet for denne Kristi velsignede menighet, Den
Norske Lutherske Mindekrike. Jeg er svært takknemlig for dette.
Helt fra begynnelsen trodde ikke velmenende nordmenn at tanken om en
norsktalende menighet bare var en flyktig ide. De ante lite den gang at
Mindekirken ikke hadde til hensikt å være flyktig, men å vokse. Og den
fredelige framgang har gjort allverdens suksess for denne menigheten.
Siden den kalde dagen 9.januar 1922, i Kristi åpenbaringstid, har generasjoner
av norske og norsk-amerikanere i Mindekirken tatt til sitt hjerte evangeliet om
Jesus Kristus. Nå er denne kirken kjent i hele Norge og over hele De
Forente Stater som et sted for seriøst gudstjenesteliv på norsk språk, med
Gudsinspirert musikk, og varmhjertet fellesskap.
Idag fortsetter vi å forkynne Jesu Kristi visjon for våre liv i Mindekirken
ved å høre med våre hjerter historien om Hans dåp slik som fortalt i Matteus
3, 13- 17.
Helt fra begynnelsen av sitt evangelium, har Matteus gjort oss kjent med Jesus
Kristus. Matteus har fulgt Jesu slektshistorie bakover, han har fortalt oss om
hans fødsel, og latt oss få følge de vise menn som ga Ham sine gaver.
Matteus viste oss hvordan Herodes den Store prøvde å bli kvitt dette
Messias-barnet, og hvordan Gud reddet Jesus ved å føre Ham og hans familie
først til Egypt, og så tilbake til Nasaret. Fra da forkynner Johannes Døperen
om Jesu kommende gjerning i Israel. Og nå idag, første søndag etter
Epifania,kommer Jesus til Johannes Døperen for å bli døpt.
I hovedsak er denne delen av Matteus, kapittel 1- 4, mest informativ. Til en
viss grad, dette er hva Matteus har til hensikt. Tenk på at Matteus skriver for
jødisk lesere og jøder som er blitt kristne. Dette er folk som kjenner til
Jesus, men de trenger å høre om begynnelsen på hans liv og virke for å bli
styrket i sin tro. Dette er folk som deltar i synagogene for å fordype seg i
Det gamle Testamentet, noen av dem samles senere i hjemmene for å fordype seg i
den kristne tro.
Matteus inspirerer deres hungrige hjerter ved å forkynne Kristus med mange
referanser til Det gamle Testamentet. Hans ønske er at de alle skal vende om
til den kristne tro.
Men vi er ikke jøder, heller ikke er vi jødekristne. Vi er kristne i det
21.århundre som allerede har akseptert Kristus. Derfor er det kanskje ikke
mulig å forstå fullt ut hva Matteus formidler i de fire første kapitler i
sitt evangelium utover den elementære informasjon om Jesus. Av den grunn er det
kanskje ikke mulig å forstå den fulle og hele mening i dagens tekst, spesielt
v.17.
Dagens tekst er kort, den kunne ha blitt lest på et minutt eller mindre. Den
forteller at Jesus kommer til Johannes Døperen og ber om å bli døpt.Johannes
nøler og sier at han heller skulle bli døpt av Jesus! Jesus forsikrer Johannes
at "all rettferdighet" skjer ved hans dåp og Den hellige Ånd kommer
over han "som en due". På dette punkt taler Gud: "Dette er min
Sønn,min elskede,som jeg har behag i."(3:17)
Dette høres fint ut. Imidlertid, når vi trenger dypere inn i disse versene må
vi undre oss over at Jesus i det hele tatt skulle døpes. Likevel sier Matteus i
1:18 at Maria " var
med barn ved Den hellige Ånd." Hvorfor skulle han ta imot Den hellige Ånd
igjen? Og dersom vi spør hvorfor han skulle ta imot Den hellige Ånd igjen, så
må vi spørre hvorfor han skulle bli døpt. For Døperen Johannes døpte til
syndenes forlatelse. Hvilke synder hadde Jesus begått? Dersom dette er
frustrerende for oss kristne i det 21.århundre, tenk på hvordan dette
opplevdes for jøder og jødekristne i det 1. århundre.
Matteus er opptatt av noe her, ikke bare som en enkel informasjon om Jesu
tidlige liv og begynnelsen av hans virksomhet. Han vil fortelle oss noe viktig
for å forstå Gud og hvem Gud er nå mens Jesus lever her på jord. Så hva er
det? Hva ønsker Gud å fortelle oss?
Først, Gud vil at vi skal vite i vårt hjerte at Jesus ble døpt for at han
skulle identifiseres med en syndig menneskeslekt som han kom for å frelse, men
selv var han uten synd.
For det andre, Gud vil at vi skal vite i vårt hjerte at Den hellige Ånd som
Jesus mottok var på en måte forskjellig fra den som skapte ham. Den Hellige
Ånd som Jesus mottok i dåpen skapte den forpliktelse som førte Jesus, som
Guds
Sønn, inn i hans jordiske messianske gjerning.
Mest viktig, Gud vil tale til alle som hører ordene i Matteus det som betyr mer
enn alt: Gud selv kunngjør at Jesus er Guds Sønn! Selv om Matteus antyder at
Jesus er Guds Sønn (3:17), så proklamerer Gud selv at dette er sant.
John Kennedy sa en gang: "Spør ikke hva ditt land kan gjøre for deg,
spør heller hva du kan gjøre for ditt land." Martin Luther King sa:
"Jeg har en drøm." Franklin Delano Roosevelt sa engang: "Alt vi
har å frykte, er frykten selv. " Og Patrick Henry sa engang: "Gi meg
frihet,eller gi meg døden." Dette er ord som skulle skrives i våre
hjerter, de er ytterst viktige ord som gir mening til våre liv. Slik er det
også med Guds proklamasjon av at Jesus er Guds Sønn, de er ment å ha samme
betydning. Det Matteus skriver i 3:17 skulle også være skrevet i våre hjerter
og sjeler."Dette er min Sønn, min elskede, som jeg har behag i."
Dette verset kan de meditere over natt og dag som tar imot Jesus som sin frelser,
og som er døpt. Leser man dette verset bare som informasjon fra Matteus sin
penn, mister man den dypere mening i hvem Jesus er i våre liv.
Jesus Kristus er Guds Sønn. Dette betyr at ingen andre er Guds Sønn. Ikke noen
av de store religiøse ledere, ikke profetene, ikke en gang Johannes Døperen.
Og særlig ingen av oss. Imidlertid, vi lever i en kultur i dag som som ser på
den enkelte selv som den som endelig bestemmer over den enkeltes liv. Man står
og faller med den enkeltes personlige valg. Jesus, Guds Sønn, er høyst en
likeverdig deltager,
eller en stille deltager når alt går bra, eller aller verst, ingen deltager i
det hele tatt.
Når Mindekirken beveger seg gjennom sitt 80 års jubileum og videre, vil Gud i
dag at vi skal vite at Jesus er Guds Sønn. Når vi aksepterer dette, tror det i
våre hjerter, mediterer over Jesus, vår Guds Sønn, vil vi bli overbevisst om
at våre synder er tilgitt og vår frelse er sikker. Da vil vi ikke lenger gå
vår egen vei, men overgi våre liv til Jesus, Guds Sønn.
Når de første norske setlerne emigrerte fra Norge i det 19. århundre, trodde
de på Jesus som Guds Sønn og gjorde lykke i Amerika. Når Norge var tatt som
gissel av Tyskland under 2. verdenskrig, aksepterte nordmennene Jesus som Guds
Sønn, og tyskerne var opprørere. Men i dag, med vår rike amerikanske kultur,
kan de senere generasjoner av norskamerikanere ikke høre Guds proklamasjon av
Jesus som Guds Sønn. Slik må de neste generasjoner av norskamerikanere måtte
høre våre røster over støyen av fjernsyn og radioer slik at de i sitt hjerte
kan vite at Jesus er Guds Sønn.
Når vi aksepterer Jesus som Guds Sønn, avviser vi at vi og andre er Guds Sønn
og framtidens norskamerikanere vil merke det. De vil se at vi behandler dem som
et hellig folk, slik som Jesus ser på oss som hellige. Framtidens
norskamerikanere vil da søke til Mindekirken for å finne håp i en verden med
økende håpløshet. Her vil de finne fred i en verden som ikke kan tilby fred.
Mindekirkens oppdrag vil gå fra oss inn i fremtiden som en hellig og innviet
gave fra Gud til de kommende generasjoner. Vi vil fortelle til alle at Jesus er
Guds Sønn. I det vi gjør dette, vil Gud bli forherliget gjennom sin Sønn, som
han har
behag i, Sønnen som vi dag proklamerer er Jesus Kristus vår Herre.
Amen.
|
