Jan 6, 2002

6.Januar 2002
Kristi Åpenbaringsdag
Mindekirken

Pastor Ole Amund Gillebo

Matt 2,1-12 Deilig er den himmel blå.

Julens høytid er over.

Folk flest har for lenge siden gått tilbake til hverdagens arbeid. De som absolutt vil ha ekte juletre, kan bare glemme det vakre juletre. De fleste juletre er hogget tidlig og varer ikke til over nytt år. Jeg har sett mange tre som er kastet ut i hagen eller ved fortaugskanten. Alle julekaker og søtsaker er oppspist og vi er i full gang med vårenes diett. Vi gjorde som det heter i diktet "Vi forsøkte uten å lykkes å elske alle våre slektninger", og nå er vi klare for å gå tilbake til det normale.

I dag er det Trettendedag Jul. Dette er en folkelig, skandinavisk tradisjon. Dette var dagen (noen ventet til 20.dag jul) da en tok ned juletreet og pakket stjernen forsiktig inn, sammen med glitterstasen, handlagede papirkurver, flaggene, stråfigurene osv. Slik som det gamle nordiske diktet sier "på trettendedag jul, St. Knut jager julen ut".

I Kirken har 6. januar vært feiret som Epifania, som er den eldste feiring av Kristi fødsel med bakgrunn i Østkirken. (I Norge kalles dagen Kristi åpenbaringsdag) Det var biskopen av Rom som i første halvdel av det fjerde århundre instituerte 25. desember for å feire Jesu fødsel. Epifaniafesten ble senere kalt den "gamle julefest" mens 25. desember "den nye julefest".

Navnet "Epifania" for dagen i dag kommer fra gresk og betyr "komme til syne" eller "åpenbaring". Det handler om at Guds herlighet blir åpenbart i Kristus som Guds Sønn. I oldkirken feiret man Jesu fødsel og hans dåp på denne dagen som begge understreker åpenbaringen av Gud i Kristus.

Kirken både i øst og i vest feirer Epifania som en av sine store dager.

Det har også vært tradisjon i Kirken å tenne "De hellige tre kongers lys" på denne dagen, de tre representerer de tre vise menn.

Det var midt i det andre århundre at kirkefedrene fastslo at det var tre menn og at de var konger. Senere (I det 5.årh.) fikk de navnet Kaspar, Melchior og Balthasar. Enda senere i kirken tenkte man at disse ikke var konger og at de ikke var tre, men av gode grunner var de babylonske vismenn, kanskje til og med representanter for en spesiell stamme med prestelige oppgaver. De var lærere og veiledere, de var fromme og vise menn. De var skolerte i filosofi, medisin og naturvitenskap som også inkluderte astrologi. Det siste var en høystatus fag på den tiden. Stjernesystemet representerte universets orden og Guds skaperkraft. Vi vet om flere større forandringer i stjernebildet fra tiden omkring Jesu fødsel.

Det har også vært vanlig å tenke de tre vise menn som representanter for hele menneskeheten, alle nasjoner og folkeslag. De tre var etterkommere av Noahs sønner Sem, Kam og Jaffet som representerer Asia, Afrika og Europa. Man tenkte også at disse tre stod for de forskjellige livsfaser i menneskelivet, ungdom, manndom og alderdom.

Slik kan vi tenke alle folkeslag og alle aldrer.

Derfor har dette vært misjonens dag i kirken. La oss gå med de vise menn til Kristus og la oss gå med Kristus til hele verden. Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for alt folket!

Som Juledag legger hovedvekten på at Guds Sønn ble menneske og levde som et menneske, så understreker epifaniadagen Kristi gudommelighet.

Inkarnasjonens gave er ikke til å sette på hyllen.

De vise menn fant veien til Betlehem og tilbad barnet i krybben. Teksten forteller om tilbedelse av Kristus som Guds Sønn. De brakte gull, røkelse og myrra. Disse tre symboliserer kongedømme, prestedømme og døden.

Kristus ble førdt til å være konge, ikke ved makt, men ved kjærlighet og nåde. Han er den sanne Herre over menneskenes hjerter, ikke fra maktens trone, men fra fornedrelsens kors. Og en gang fra den himmelske trone. Vi er kalt til bøye oss for ham i tilbedelse og takk.

Kristus ble født til å inneha øversteprestens embete som skulle bringe det offer som åpnet veien til Gud i det aller helligste. Det var det Jesus gjorde. Han ble mellommann for en ny pakt. Han åpnet veien til Gud. Han gjorde det mulig for oss mennesker å gå helt inn til Gud.

Kristus ble født for å dø. Myrra ble brukt til å balsamere den døde.

Jesus kom til verden for å leve for oss menensker og til slutt dø for menneskeheten. Han kom for å gi liv og død for menneskets skyld.

Stjernen viste vei til Betlehem og til Kristus.

Den er der fremdeles for oss å følge. Noen ganger er det en lang vandring fram til tilbedelse av Kristus og til å knele for ham. For noen mennesker tar det mange år.

De vise menn tilbad Kristus og kom med sine gaver. De protesterte ikke og sa at de var uverdige og at gavene var for små! Sa de at det de fikk igjen var for stort? Sa de noe om at de ikke var vel forberedt? Nei, ikke noe av dette, for Guds gave er ikke en belønning eller en ærespris, men en nådegave. Kristi rike er nådens rike.

De vise menn var begynnelsen på kirken. I dag står vi i en lang historisk linje. Vi er kalt til å ta imot Ham som vår Herre, tilbe Ham og tjene Ham og til å gi hva vi har, først og fremst oss selv, vår tid og av våre penger og det vi ellers har. Fra Ham får vi hva bare Han han gi.

Kristus er verdens lys, liv og fred!

Ære være faderen og Sønnen og Den hellige Ånd som var, er og blir, en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716