July 14, 2002

Mindekirken 14.juli 2002
Pastor Jens Arne Dale

Mat 13.1- 9 og 18-23

For en drøy uke siden flyttet jeg inn i nytt hus i Bloomington. En av tingene jeg gledet meg til var å stikke fingrene i jorda og arbeide i hagen. Foran huset gjorde jeg i stand et lite bed der jeg plantet sommerblomster. Jeg så for meg et vakkert bed med røde og gule blomster. Men hva skjedde? Dagen derpå viste det seg at kaninene i nabolaget hadde hatt den festen i mitt blomsterbed. Bare noen små grønne stilker sto igjen av sommerblomstene. Det er ikke lett å være gartner i kaninland. Nå er de sørgelige restene av blomstene omsorgsfullt satt over i en pappeske og evakuert til terrassen åtte fot over kaninnivå.

Det er ikke verdens undergang om kaninene i Bloomington unner seg et festmåltid på en hageelskers bekostning. Verre er det om bonden som skal leve av sin avling opplever slike naturskader. Det er katastrofalt om markens grøde går tapt. Får en ikke avlingen i hus kan det bety fattigdom og sult. I alle fall var det slik for nybyggerne på prærien for 150 år siden, og for bonden i Galilea på Jesu tid også. I Norge var det slik i gamle dager at det å gå ut med såkornet nærmest var en hellig handling. Såkornet var "gudslånet". Som i kirken tok bonden av lua når han skulle ut å så . Han gjorde det i respekt for naturens under. Han visste at skaperen selv var med da kornet døde i jorda og sto opp i nye strå med aks. Såkornet i kappens fold var begynnelsen til en bugnende gul åker. Derfor var det så viktig at det ble skjøttet på beste vis. På denne bakgrunn blir bildet av bonden i Jesu liknelse desto mer merkelig. For hvordan sår han? Han sløser med kornet og sår over alt. På veien blir kornet liggende som fuglefrø. Der jordlaget bare så vidt dekker fjellet svir sola av alt som spirer. I tornekrattet kan intet høstes, men bonden sår også der. Er han uansvarlig, dum eller aldeles tullete? Til hans forsvar kan det sies at noen mener man på Jesu tid sådde før man pløyde. I så fall ville det være en logikk i at han omsorgsfult sådde overalt. Han skulle jo pløye over det hele etterpå. En slik forklaring setter bonden i et pent lys, men den er neppe riktig. Noe av poenget er jo at alt som kunne gå galt gikk galt. Bonden opptrådte skjødesløst så de lokale naturkatastrofer ikke var til å unngå: fuglene tok sitt, likeså tørke og ugress. Og bonden ser ikke ut til å ha brydd seg det minste om å unngå disse farene. Denne historien er ikke undervisning i hvordan drive jordbruk. Det må i så fall ha vært et eksempel til skrekk og advarsel. Hva kan vi da lære av denne "gale" bonden?

Denne uka har det blitt vist en amatørvideo på TV som viser en hendelse der politiet gikk unødvendig hardhendt fram under arrestasjonen av en ungdom. Debatten om politivold og rasisme har blusset opp igjen. Det skal ikke mye til før enkelte grupper i samfunnet blir sett på som håpløse av andre. Jordsmonnet var høyst forskjellig der bonden gikk frem. Men han gjorde ikke forskjell og sådde like optimistisk alle steder. Fordommer og forskjellsbehandling finnes overalt. To barn kommer til barnehagen. En blir mottatt med begeistring av de ansatte, den andre blir bare så vidt sett. Slik ble det kanskje fordi den ene ungen alltid strålte som en sol mens den andre var reservert. Noen blir lettere oversett enn andre. I vår hverdag sår vi i form av smil og vennlige ord. Men det er ikke like lett å være hyggelig mot alle. Vi har en tendens til å være venner med dem vi liker. Det er ikke nødvendigvis noe galt i det. Men om vi bare vil være sammen med dem som liker oss og gir en god dag i alle andre blir det feil. Om Ibsens Peer Gynt heter det at "han var seg selv nok". Det kan også være en beskrivelse av en lukket krets. Det er lett å bli beregnende; man sløser ikke bort sin tid og oppmerksomhet på mennesker som ikke gir noe tilbake. Vi sår ikke på steingrunn. Slik sett opptrer vi fornuftig. Men det Jesus lærer oss er at kjærligheten går ut over fornuftens grenser. Bondens "galskap" utfordrer oss. Så det gode uten å sette betingelser for hva du skal få igjen. I et samliv kan det til tider oppleves slik at en bare gir og gir uten å få så mye selv. I slike tider prøves kjærligheten. Men den som er tålmodig vil forhåpentligvis høste i sin tid. Dette er sagt i full respekt for at samliv også kan opphøre. Kanskje er det foreldrerollen som er ditt såmannsarbeid. Barn kan være krevende, men vi skal ikke gi opp av den grunn. Det er mange situasjoner i livet der vi må se framover tross alle skuffelser og tilbakeslag. Bonden mislyktes tre steder før han endelig kom til den gode jord. Like ved Mindekirken ligger Marie Sandviks Center. Det bærer navnet til ungjenta som kom fra Norge til Minneapolis og så behovet for å hjelpe fattige, prostituerte og rusmisbrukere. Hun ble en såmann der mange sa det ikke nyttet. Men historien har vist at den gode jord fantes på de mest overraskende steder. Kjærligheten som har blitt sådd har båret frukt. Tusner av mennesker har fått møte Guds kjælighet i praktisk omsorg, og mange har tatt imot evangeliet gjennom det arbeidet Marie Sandvik startet.

Bildet av bonden med den ukuelige tro på at det nytter er dypest sett Jesu selvportrett. Han sådde Guds kjærlighet overalt, uten hensyn til rang og stand. Jesus gjorde ikke forskjell på folk. Han sa aldri om noen at de var håpløse. Han ga alt, endog sitt eget liv. "Far forlat dem, for de vet ikke hva de gjør." Slik ba Jesus på korset, og den bønnen inkluderer også deg og meg. Vi er elsket med en betingelsesløs kjærlighet. Kristus døde for oss mens vi enda var syndere, sier Paulus, Rom 5.8. Såkornet er ordet om Guds kjærlighet som setter fri fra synd og skyld. Det er ord om vår uendelige verdi, at vi er elsket og verdsatt over alt. Jesus sår alle steder. Det er intet menneske i denne verden som er unntatt fra Guds grenseløse kjærlighet.

Hva gjør vi med såkornet, Guds kjærlighetserklæring til oss i Jesus Kristus? I liknelsen var det noe som falt på veien. Det er et bilde på mennesker som verken hører eller forstår. Ordet går inn det ene øret og ut det andre. Noen likner steingrunnen. De tar imot evangeliet med glede, men det slår ikke skikkelig rot. Hvis en møter motstand for sin tros skyld faller en fra. Personlig tror jeg tornebuskene er det beste bilde på den fare vi står i idag. Dette livs bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, sier Jesus om tornebuskene. Vi lever i en kultur som lett forveksler lykke med forbruk. Jesus advarer mot rikdom fordi det kan ta den plassen Gud skulle ha i våre liv. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon. Mat.6.24 Materialisme lar seg vanskelig forene med kristen tro. Og kanskje er det slik det synges i ei vise at penga er til bekymring for både fattig og rik. Det er ikke mengden av det du eier som teller, men hvem som eier ditt hjerte. Enten vi har lite eller mye er det viktig å kunne se det vi har som gaver fra Gud. Og så får vi be om hjelp til å disponere det som han vil.

Den gode jord, hva er det? Det var stedet der såmannens arbeid ble kronet med hell. Det var der det tross alle tilbakeslag var et overveldende resultat til slutt. Det å være en kristen er å ta imot Guds uendelige kjærlighet. Det er ikke å være et perfekt menneske, men det handler om å være tilgitt. Paulus sier det så fint i Rom 8.1 som vi hadde i den andre leseteksten idag: Så er det da ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus.

Ære være Faderen og Sønnen og Ånden som var er og blir en sann Gud fra evighet til evighet.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716