July 21, 2002

Mindekirken 21.juli 2002, 9.s.e. pinse
Pastor Jens Arne Dale

Mat 13.24-30 og 36-43

Et eventyr forteller om mannen som skulle stelle hjemme. Det gikk ikke bra. Nå i sommer skulle en av mennene i vår menighet stelle hjemme mens kona var i Norge. Det gikk helt fint. Men da kona kom tilbake hit til Minneapolis syns hun mannen hadde luket for dårlig i grønnsakshagen. Og da hun satte i gang selv var det rent for vanskelig å se forskjell på nyttevekst og ugress. Resultatet var at alle bønneplantene ble luket ut. Jesus har en fin moral i dagens liknelse. Tjenerne spør om de skal luke i hveteåkeren, og husbonden advarer: "Nei, for da kommer dere til å rykke opp hveten sammen med ugresset. La dem begge vokse sammen til høsten kommer."

Noen mennesker opptrer som selvbestaltet åndelig ekspertise. De tror de kan skille ut hvem som vil komme til himmelen og i særdeleshet hvem som ikke vil komme dit. Slike mennesker kan være harde moralske dommere. Men det er ikke oss gitt å bedømme mennesker på denne måten. Høstens herre skal avgjøre. Og kanskje blir det slik at dommens dag byr på overraskelser. Og kanskje den største overraskelse vil være at en selv er kommet til himmelen. For hvem kommer egentlig dit?

Jesus taler om onde og gode mennesker idag. Det vil si han bruker uttrykkene "alle som gjør urett" og "rettferdige". Jesus opererer altså med et skille mellom mennesker. Men det skillet går ikke slik vi mennesker tror. Vi skiller mellom mor Theresa og Adolf Hitler, men bibelens radikale budskap er at det ikke er noen forskjell når Guds strenge dom legges til grunn: "Alle har syndet og står uten ære for Gud," sier Rom3.22-23. Sagt med liknelsens ord: Verden er full av ugress. Vi fortjener alle å bli luket ut og gå fortapt. Men det er det siste Gud vil. Han behandler oss ikke som fortjent, men etter sin nåde.

Hans største ønske er å gi oss en fremtid i sitt rike. "Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike," sier Jesus. Hvem er "de rettferdige?" Er det de som greier å leve et anstendig liv? Nei, det er de som blir erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus, sier Rom 3.24. "Forløsning" betyr ikke fødsel her, men å bli løskjøpt. Vi ble kjøpt fri fra synd og skyld da Jesus døde på korset. Derfor er nattverdens brød formet som en mynt hvor Kristus på korset er preget inn. I vår dåp erklærte Gud at Jesu rettferdighet skulle være vår. Det er dette vi får tro på, og det er dette vi får motta synlig i nattverden.

"Men jeg er ikke verdig til å delta i nattverden,"

sier mange. Kanskje det er en typisk norsk tenkemåte. Jeg husker en som fortalte at han ikke pleide å gå til nattverd i Norge. Men da han flyttet hit til USA oppdaget han at omtrent alle gjorde det.

"Og da begynte også jeg å gå til nattverden," sa han. Dette forteller jeg med et spesielt ønske om at dere våre gjester fra Nordfjord idag skal kjenne dere velkommen til nattverden. Men ikke la deg presse, verken av amerikansk eller norsk skikk. La skikken i Guds rike avgjøre. Og den skikken sier at det er nettopp de som er uverdige i seg selv som får komme til nattverden. Vi får motta Guds gave, ikke fordi vi fortjener det, men fordi vi trenger det. Jesus har sådd det gode kornet. Det er et bilde på deg og alt det gode han har gitt deg for tid og evighet.

Du er ikke ugress…..

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716