June 16, 2002

Mindekirken 16.juni 2002
4. søndag etter pinse
Pastor Jens Arne Dale

Mat. 9.35 – 10.8

Nylig hørte jeg følgende: En mann hadde en eksklusiv sportsbil. Men det var ikke bare morsomt å kjøre. For han kunne ofte bli stoppet av politiet for rutinemessig kontroll. Av og til følte han seg mistenkt for å ha stjålet bilen, og det opplevde han som rasisme. Han følte at han ble stoppet fordi han var svart. Hvite med samme bil ville ikke blitt kontrollert så ofte. Hverdagsepisoder som dette skjuler en verkebyll i samfunnet: forskjellsbehandling på grunn av farge.

Hvordan behandler vi andre mennesker? Hvilket bilde har vi av dem? Det kommer ann på øynene som ser. I det flerkulturelle Amerika er det stor forskjell på hva en politiker, en antropolog, en arbeidsgiver eller en nabo vil se i andre mennesker. Vårt eget ståsted og verdigrunnlag er avgjørende for hvordan vi ser på medmennesker. Det er også lettere å se med mistenksomhet og forakt på mennesker en ikke kjenner. Uvitenhet og fordommer kan undergrave vår respekt for andre.

Minneapolis Area Synod of ELCA hadde sitt årsmøte på Gustavus Adolphus College 6 – 8 juni. Mindekirken var representert ved Marilyn og Ron Starr og undertegnede. Alt i alt var det ca 600 til stede. Noen av resolusjonene som ble drøftet fokuserte våre holdninger til grupper av medmennesker. Det ble vedtatt at synoden skal forberede et anti-rasisme dokument for vedtak neste år. Vår synode har 98% hvite medlemmer, men vi vet at andelen ikke-hvite for eksmpel i Hennepin county er ca 20%. Twin Cities endrer seg raskt til et stadig mer flerkulturelt samfunn. Og mange av de nye befolkningsgruppene kommer inn nederst på den økonomiske og sosiale rangstige. Men hvordan ser vi så på de nye befolkningsgruppene ?

Vi kan overse dem. For å være litt provoserende: Da kan vi komme i selskap med presten og levitten i Jesus liknelse om den barmhjertige samaritan. De overså stakkaren som var overfalt av røvere. Bibelen har rikelig med utsagn som lærer oss at det å lukke øynene for andres nød er en stor synd.

Vi kan se ned på dem. Det å holde seg selv for å være bedre enn andre er selve kjernen i rasismen. Det strider mot alt det bibelen lærer oss om at ethvert menneske er skapt i Guds bilde og har en uendelig verdi.

Vi kan også velge å se. Se mennesker slik de er, gå inn i de problemer som ligger der og arbeide under nestekjærlighetens banner. Om Jesus heter det at da han så folkemengden syntes han inderlig synd på dem…Dette var ikke nedlatende fra Jesu side. Han så andre med et blikk av Guds kjærlighet. Og han forkynte evangeliet og helbredet deres sykdommer.

På synodemøtets festkveld var det sanginnslag fra mange fargede i våre menigheter, afroamerikanske, mong og liberianske folk om jeg husker alt riktig. Etter disse innslagene sa biskop Craig Johnson at dette var et blikk inn i fremtiden for vår synode. Årsmøtet var opptatt av å øke innsatsen for å nå nye landsmenn i de indre bydeler. Her gjøres fortsatt for lite. Jesus sa: Høsten er stor, men arbeiderne er få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere… Den menigheten som vokser raskest i vår synode har ikke eget kirkehus. Det er den etiopiske Oromo menighet som låner Bethany Church på 25^th og Franklin hver søndag ettermiddag. Jeg snakket med noen av lederne derfra. De fortalte om norske misjonærer som hadde betydd mye for kirken da de selv vokste opp i Etiopia. Noen av dere kjenner sikkert navnet på en av dem, Johannes Sandve fra Rogaland. Høstens herre sender fortsatt arbeidere ut, fra Norge, fra Etiopia og overalt hvor han finner mennesker som er vilige til å gå.

En bekymring for årsmøtet var det faktum at det fortsatt er mange homofile som ikke tør å vedstå seg sin seksuelle orientering av frykt for å bli satt utenfor i våre menigheter. Vår synode vedtok i 1999 "the Reconciled in Christ program". Det sier klart at homofile er velkommen i våre menigheter, basert på likeverd og respekt. Det er ønskelig at hver enkelt menighet vedtar dette programmet, og synodevedtaket i år roser de 13 menighetene som allerede har sagt ja, og oppfordrer alle menigheter til å slutte seg til. Mindekirken bør også gjøre det. Det er ikke i orden at dette forblir en "ikke-sak". Mange homofile lider under den taushet som ofte omgir disse spørsmål. Noen opplever tausheten som fiendtlighet og forakt. Det er desverre eksempler på at homofile har følt sin situasjon så vanskelig at de ikke har sett annen utvei enn å ta sitt eget liv. Hver enkelt av oss må gå kritisk gjennom våre egne holdninger. Overser vi de homofile? Ser vi ned på dem? Eller ser vi dem med den samme respekt som burde tilkomme ethvert menneske? Vi kan lære av Jesus å se og lytte til andre. Jesus hadde kjærlighet nok til å ta andre på alvor slik de var. Det står at han lærte dem og helbredet dem. Ikke tolk det slik at homofile er syke som skal helbredes. Helbredelse i dette tilfelle handler om å bli møtt med respekt og godtatt slik en er.

Vi vedtok også en resolusjon til støtte for "the Nonviolent Peaceforce movement". Det går på å rekrutere og trene frivillige til å gå inn i konfliktsituasjoner med fredelige midler. Vold er en dårlig løsning på konflikt. Jesus sa "Salige er de som skaper fred." Å være med å arbeide for fred er en del av kirkens helbredende gjerning i verden idag. Jesus så mennesker som var ille medfarne og forkomne, som sauer uten hyrde. Og han lukket ikke sine øyne for det han så, men gjorde noe med det. Det samme oppdraget Jesus hadde er overdratt til oss som hans disipler. Og vi får be med ordene vi snart skal synge: Hjelp meg å skue med ditt blikk hvert folk som liv og grenser fikk, å bære verdens nød og skam med kjærlighetens offerbrann…Jeg vet ikke om jeg virkelig tør be med ordene i salmen, men det sies: Lukk meg i dine smerter inn og gjør meg sterk og varm! Jesu smerte i denne sammenheng er kjærligheten som lider med andre som har det vond. Den sosiale nød er en smerte for Jesus idag, er den det for oss? Jesus lider med de nødstedte, de undertrykte og de misbrukte. Han står på deres side som er rammet av krig og ulykker, gjør vi?

Men det viktigste er likevel ikke at han lider med , men at han led for alle mennesker, også oss som i så liten grad greier å bære andres byrder. Jesu lidelse for oss er det enestående, det som gjør evangeliet til noe totalt forskjelig fra alle sosiale program. Himmelriket er nær! Det var kjernen i Jeus budskap. For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det. Vi skal få lov til å gå med et budskap som setter fri fra synd og skyld. Vi skal få tilsi freden fra Gud til mennesker i en urolig verden. Evangeliet har ikke mistet sin frigjørende kraft. Da de første disiplene ble sendt ut var det en begrensning: Gå til ...Israels folk,(10.6). Men da Jesus ga sin misjonsbefaling var adressen klar: alle folkeslag, verdens ende, (Mat.28.18-20).

Ære være Faderen og Sønnen og Ånden, som var er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716