Mar 10, 2002

Dette er en flott historie. Skritt for skritt kan vi følge den blinde mannens vei fra stor til større tro. Hans åndelige erfaring er konkret. Den blinde var berørt av Herrens hånd og han bøyde seg og tilbad ham.

Vi som er samlet her i dag har alle vært berørt av Herrens hånd. Derfor er vi her for å holde gudstjeneste. Tenk på hvordan Gud har velsignet deg på mange måter. Han tok vare på. Han såg dine behov. Han svarte på dine bønner. Jeg tror du kan ha en lang liste. For en liste over Guds nådegjerninger i ditt liv og i vår menighet!

Tilbake til historien.

Den blinde mannen må ha vært godt kjent, disiplene visste alt om han. Da de såg han brukte de anledningen til å stille Jesus et spørsmål om noe som jødene var opptatt av den gangen, sammenhengen mellom lidelse og synd. Denne mannen, sa de, er blind fra fødslen av. Skyldes hans blindhet egen synd eller foreldrenes?

Vi kan gjerne spørre, hvordan kunne blindheten skyldes mannens synd fra han var født? Fra hvilken alder er et menneske selv ansvarlig for godt eller vondt? Den gangen argumenterte noen med den velkjente tanke at synd er mulig endog før en er født. Noen mente også sjelen hadde en tidligere eksistens, en vanlig gresk tankegang, og sjelen ble derfor sett på som god eller syndig. Det menneskelige legeme var i seg selv uttrykk for at det guddommelige nivå var forlatt. Dette har aldri vært kristen tro. Også det menneskelige legeme er Guds gave. Det er en fremmed tanke at en persons lidelse kan komme fra synd som er begått før en er født.

Alternativet er at foreldrenes synder kan være årsak til lidelse. Det er en tanke vi møter i Det gamle Testamentet og i den jødiske tradisjon at barn kan arve konsekvenser av foreldrenes synder eller velsignelse av deres gode gjerninger. Men Jesus bekrefter ikke eksplisitt at det er en sammenheng mellom lidelse og forfedrene liv. Han sier tvert imot; "Verken han eller hans foreldre har syndet. Det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham."

I dagens evangelium setter Jesus opp et helt annet fokus. Han forsøker ikke å forklare at det er en sammenheng mellom lidelse og synd. Han sier at mannens lidelse gir ham en mulighet til å vise hva Gud kan gjøre; "Dette skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham."

I evangeliene er underene tegn på Guds rike og hans makt. De åpenbarer hva Gud kan gjøre. Han er den Allmetige Skaperen. Miraklene viser også Guds medlidenhet. En Far som viser barmhjertighet. Lidelse, sorg, smerte og fortvilelse er ofte anledninger som viser Guds nåde og hjelp overfor den som lider. Når den som vandrer med Gud møter mange slags problemer bringer det styrke og skjønnhet, utholdenhet og det som er edelt når Guds Ånd bor i hjertet. Det er en erfaring mange kristne har som bringer en dypere glede og styrker troen.(1.Peters brev)

Det mange ting i denne historien. Vi har ikke tid til alt i dag.

Før vi forlater denne flotte fortellingen, ville jeg gjerne peke på den vekst og utvikling som skjer i den blinde mannens tro. Når fariseerene spør han ut om det som skjedde sier han at han ikke vet og ikke kan forklare, men han føyer til: En ting vet jeg, jeg som før var blind, ser nå!

I begynnelsen kaller han Jesus en mann; "En mann som heter Jesus gjorde dette"v.11. Helt tydelig at han såg på Jesus som en skjelden mann. Han hadde aldri møtt noen som kunne gjøre slikt. For et menneske! Det er sant, i et verdens galleri over de fineste mennesker og de største helter ville Jesus ha en førsteplass. I samlingen av verdens fineste fortellinger, ville hans lignelser kunne stå på toppen av listen.

Du kan stille mange spørsmål, men ingen kan dra i tvil at Jesus var et enestående menneske. Mange av dere kan si, En som kalles Jesus gjorde noe i mitt liv. Hva ville du fortelle?

Mannen i dagens evangelium går videre og kaller Jesus en profet.

Da han ble spurt om hva han mente om Jesus, sa han: "Han er en profet." v.17.

Han skjønte at Jesus var sendt av Gud med et budskp til oss menensker. Når vi leser Jesu visdomsord, hans lære og hans forkynnelse, da må vi bare si:"Denne mannen er en profet." Dersom vi mennesker fulgte hans ord er jeg overbevisst om at personlige og sosiale, nasjonale og internasjonale problemer ville bli løst. Dersom noen noen gang med rette kunne kalles profet, er det Jesus. Derfor, lytt til hans ord!

Endelig bekjente den blinde mannen at Jesus var mer en et menneske. Han skjønte at de menneskelige kategorier ikke var tilstrekkelig for å beskrive ham. Han hadde fått sine øyne åpnet, de blinde øynene såg lyset, han såg i Jesus han som kalles Menneskesønnen og sa: "Jeg tror, Herre, og han kastet seg ned for ham." v. 38.

Det spesielle med Jesus er at etterhvert som vi lærer ham å kjenne så blir han større for oss. Det er av og til problemet med menneskelige relasjoner at til mer vi blir kjent, til mer ser vi svakheter og feil, men til mer vi kjenner Jesus, til større blir han som Herre og Frelser. Slik er vandringen i troen. Der synden er stor, er nåden enda større.

Hvilken venn vi har i Jesus! Alt han vet og alt formår! Tyngste byrde han oss letter, når i bønn til ham vi går.

Guds nåde lyser angsten bort, og troen kommer inn, og varmer det som før var kaldt av tvil og tankespinn.

La oss derfor feire gudstjeneste i dag!

Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716