Mar 3, 2002

3. mars 2002
Tredje søndag i faste
Mindekirken

Pastor Ole Amund Gillebo

En uvanlig lang tekst. Så blir det en uvanlig kort tale.

En av spissformuleringene i denne teksten er: "De ble overrasket over at han samtalte med en kvinne." v.27

Den gangen var forholdet mellom de to kjønn strengt regulert. Slik var det både i og utenfor ekteskap og for livet i hverdagen. Ikke minst jødene var strenge. Jøder og samaritanere var heller ikke på talefot med hverandre. Helt naturlig at disiplene ble overrasket. Jesus brøt mange konvensjoner. Han gikk ikke av veien for å tråkke i salaten hvis han kunne hjelpe et menenske. Her møtte han et menneske som hadde gått ut midt på dagen for å slippe å møte noen andre. Hun møtte en mann som forandret hennes liv totalt. Hele byen ble forandret.

Samaria var en by med mange barrierer og mange grenser mellom menneskene, både mellom kjønn, ulike folkegrupper og religiøse tradisjoner.

Disse tre områdene byr fortsatt på utfordringer. Ser vi på oss selv vårt eget nabolag i Philipps eller vi utvider til the Twin Cities, befinner vi oss midt i en by med mange barrierer og grenser. Er alle disse grenser naturlige og slike som skal være der? Nei, jeg tror ikke det. Skal vi gjøre noe med det? Ja, det burde vi.

Vi skal la oss utfordre av teksten i dag og av Jesus. Vi er kalt til å bryte noe barrierer, krysse noen grenser, bygge bro, skape forsoning og utvikle nye felleskap. Dette er en utfordring i forhold til mann og kvinne i dette samfunnet, det gjelder forholdet mellom ulike folkeslag og etniske grupper, og det gjelder kirkeliv og religion.

Etter 11. September føler vi alle behov for mer enhet og større trygghet. Vi må finne ut hva vi har felles. Vi kan og bør samarbeide mye mer med andre, også med muslimer og jøder. Spesielt i spørsmål som berører menneskeverd og familieverdier. Samtidig skal vi vokte oss for å blande sammen religionene. Å skape en religion er ikke mulig og ikke ønskelig. Det er ikke mulig uten at den kristne tro blir forandret på vesentlige punkter. Men det er stort behov for dialog, mer kunnskap om hverandre og gjensidig forståelse og respekt.

Jeg tror ikke på krig og bomber, men på dialog og samtale. Tenk om den amerikanske president og FN’s generalsektretær virkelig ville invitere verdens verstinger til seriøse samtaler for å skape forståelse og fred! Var det ikke bra da president Reagan inviterte erkefienden Gorbartsjov fra Sovjetunionen til samtale og president Nixon reiste til møte med Mao i Kina? Det skapte en ny situasjon og satte igang en ny utvikling.

Vi skal ikke om å slette grenser, men vi skal kryssse noen grenser. I noen tilfeller bør grensene bli mer tydelig, da er det enklere å krysse dem med egen identitet og integritet i behold.

La meg ut fra teksten si noen ord om et punkt, forholdet mellom kristendom og religionene.

Kvinnen sier til Jesus: "Våre forfedre har tilbedt Gud på dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er det stedet hvor en skal tilbe. Jesus sier til henne: Tro meg, kvinne, den tid kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjellet ellet i Jerusaelm. Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den tid kommer, ja, den er nå , da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Faderen ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet."

Er det den samme Gud som tilbes i Kristendom, Jødedom og i Islam? Ikke uten videre.

Er det mulig at Allah kan være Jesu Kristi Far? Det er neppe mulig.

Et sentralt punkt i vår kristne tro skiller seg ut: Gud er en og samtidig Far, Sønn og Hellig Ånd. Det gamle Testamentet begynner med ordene: I begynnelsen skapte Gud himmel og jord. Johannesevangeliet begynner slik: I begynnelsen var Ordet og Ordet var hos Gud og var Gud. Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss.

Alle kirkesamfunn, den gresk ortodokse, den romesk katolske og de protestantiske bekjenner troen på den treenige Gud.

Kanskje er vi ikke alltid klar over hvor viktig dette punktet i vår tro er. Men vi seier det hvergang vi leser trosbekjennelsen. Da vi ble døpt, skjedde det i Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn. Ofte bruker vi den apostoliske velsignelse: Må vår Herre Jesu Kristi nåde, Gud vår Fars kjærlighet og Den hellige Ånds samfunn være med dere alle."

Kvinnen sier til Jesus: Jeg vet at Messias kommer. Når han kommer, skal han si oss alt.

Da sier Jesus til henne, Det er jeg, jeg som taler med deg.

Evangeliet sier at Jesus Kristus forener alle folkeslag og alle religioner finner sitt svar i ham. "Husk at dere en gang var uten Kristus.- Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, ved Kristi blod kommet nær. For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned det gjerde som skilte,-" Ef.2.12-22.

Med denne tro kan vi krysse mange grenser og bygge nye felleskap.

Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716