May 19, 2002
|
|
|
|
Mindekirken Luk 24.19-53 Under Guds velsignelse 17.mai-feiringen, slik jeg husker den fra min barndom, står i en egen minnenes glans. Det var en festdag uten like. Vi sto opp grytidlig og tok på oss vår beste stas. 17.mai-sløyfer i rødt, hvitt og blått lå ferdig strøket fra dagen før. Damene iførte seg sine vakre bunader. På Tomb jordbruksskole der jeg vokste opp samlet alle ansatte og deres familier seg på flaggstanghaugen. Musikkorpset spilte "Ja, vi elsker" og så gikk flagget til topps. Det var et ubeskrivelig vakkert syn. Mot en blå himmel foldet flagget seg ut, omkranset av mektige lysegrønne kroner. 17.mai står våren i Norge på sitt aller vakreste. Så var det tale for dagen. Ofte ble Nordahl Griegs dikt leste: I dag står flaggstangen naken Dette diktet ble leste over Tromsø radio 17. mai 1940 da Norge var hærtatt av Tyskland. På det tidspunktet var Tromsø fortsatt ikke okkupert. 17.mai talen skulle gjerne minne om krigen og kampen for frihet. Kanskje ble det lest videre fra Nordahl Griegs dikt: Her skal vi minnes de døde, Så ble linjene trukket tilbake til 1905 da Norge ble fri fra Sverige. Og Eidsvollsmennene som ga oss grunnloven i 1814 ble omtalt. 17. mai i Norge er fremfor alt barnas dag. Fra de ytterste fiskevær til grendene i de dype skoger, fra nord til sør, i hver en bygd og by går barn i 17. mai tog med hornmusikk og vaiende flagg og glede barnestemmer roper "Hurra for Norge". Det norske samfunn har endret seg radikalt. Det er ikke til å kjenne igjen fra det Norge dere eller deres forfedre forlot. Vi har fått oljerikdommen, en moderne velferdsstat og et flerkulturelt samfunn som var utenkelig for få generasjoner siden. Men 17. mai tradisjonen holdes i hevd, også med oppslutning fra mange av våre nye landsmenn. I mange land er det militærparader på nasjonaldagen. Opp Karl Johans gate i Oslo er det ikke våpen og soldater som dominerer, men glade barn i et nesten uendelig tog som hilser kongefamilien på slottsbalkongen med fagg og hurrarop. Frihet kan ikke bare trygges med våpen. Det må plantes inn i barnas hjerter. Derfor er 17. mai barnas dag. Frihet og fred er verdier som aldri må bli tatt for gitt. Det er også derfor vi her i USA feirer Memorial Day 27.mai. Vi minnes alle dem som har kjempet fram de beste verdier våre samfunn er bygget på. Og vi gjør det i takknemlighet til Gud. I dagens tekst leste vi at Jesus løftet sine hender og velsignet sine disipler. Så ble han tatt fra dem opp til himmelen. Et menneske trenger nøkler til tydningen av sitt eget liv. En nasjon trenger en selvforståelse. Jeg tror vi kan bruke bildet av Kristus med hendene løftet til velsignelse som en nøkkel til tolkningen av våre liv. Vi lever under Guds velsignelse. Vi har så uendelig mye å være takknemmelig for. Hvem ga oss det daglige brød? Skal vi takke oss selv for det, eller skal vi se det dypest sett som en gave fra Gud? Luther forklarer det daglige brød som alt vi trenger for å leve: mat og drikke, klær og sko, hus og hjem, aker og kveg, penger og eiendom, en god ektefelle, kjekke barn, gode arbeidere og ledere, fred og godt styre, godt vær og god helse, god sed og skikk, gode venner og naboer og så videre. Hva er alt dette om ikke gaver fra Gud? Så må vi naturligvis ikke glemme at vi står til ansvar for hvordan vi bruker alt det vi har fått. Vi må forvalte det til beste for oss selv og andre. For alt i livet er gaver, gitt oss som en velsignelse fra Gud. Vårt liv, vårt folk, vår frihet og fred, alt kan vi takke Gud for. Hva så med det vi ikke føler vi kan være takknemlige for? Vi bærer alle større eller mindre merker fra ting vi gjerne skulle ha vært foruten, det kan være sykdom, et samlivsbrudd, vanskeligheter på ulike felt. Hvor var Kristi velsignende hender over USA den 11.september? Det gis ikke lettvinte svar på slike spørsmål. Men når velsignelsen lyses i kirken tegnes også korsets merke. Det er dødens merke, men enda mer kjærlighetens merke. Kristus overvant det onde med det gode. Hans kjærlighet var sterkere enn døden. Hans velsignelse av våre liv oppheves ikke av vanskeligheter og motgang. Også i livets tyngste stunder er Kristus nær. Vi er aldri overlatt til oss selv. Det er som Paulus triumferende sier i Rom 8 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? …Ingen ting kan skille oss fra Kristi kjærlighet. Det var denne erfaringen som ble så levende for Jesu disipler pinsedag. De mottok Den Hellige Ånd og ble utrustet med kraft fra det høye. Det var en karft som også fylte dem med en sterk og inderlig takk til Gud. Det fylte dem med lovprisning til ham som er alle gode gavers giver. Takken for Guds godhet lyder også her i Mindekirken idag. Takk for alt det vi gleder oss over 17. mai. Takk for alle livets store gaver. Ære være Faderen og Sønnen og Ånden, som var er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet.
|
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |