May 5, 2002

Mindekirken
5 s.e. påske
Pastor Jens Arne Dale

John 14.15-21

Nylig var jeg på et av byens gamlehjem og besøkte Ruth Torland. Hun fylte forresten 97 år på mandag . Hun savner veldig å være sammen med oss når vi samles til gudstjeneste, men er ved godt mot selv om alderen krever sitt. Praten gikk ivrig første gang jeg besøkte Ruth, for hun kommer fra Arendal, samme sted som min far. Typisk nok kom en av pleierne bort og lurte på hvilket språk vi snakket. " – Norsk," svarte vi, og han lyste opp. For han var også norsk. Det vil si hans besteforeldre var fra Norge og selv kunne han ikke et ord norsk. Jeg går ut fra at dette er en typisk Minnesota-situasjon som mange av dere kjenner dere igjen i.

Det er ikke lett å si hvor lenge vi vil bli husket. Selv kan jeg ikke huske min bestefar på morssiden. Han døde da jeg var helt liten. Det er litt vedmodig å tenke på at mine barns barn kanskje ikke skal vite hvem jeg er….

Det er verdifullt å vite noe om sine røtter. Betty Volney har startet en interessant intervjuserie på Åpent Hus på tirsdager. Førstemann ut var Ragnhild Hansen fra Risør. Når vi snakker om å huske besteforeldre og oldeforeldre hadde hun virkelig et flott bidrag. Ragnhild viste fram et flere meter langt ark der hennes slektstre var tegnet inn med sirlig håndskrift. Generasjon etter generasjon bakover var skrevet opp, de eldste var født like etter svartedauen. 600 år bakover i tid, det må vi kunne kalle et imponerende minne.

Hvorfor kalles denne kirken for Mindekirken?

Det er vel for å holde levende minnene fra generasjonene før oss. Vi har felles minner fra et land langt mot nord som enten vi selv eller våre forgjengere forlot. Motivasjonen for å reise har variert. Mange av de første som dro flyktet fra fattigdom og søkte en bedre framtid for seg og sine i den nye verden. Med seg tok de også en arv, verdier og tradisjoner de ønsket å holde i hevd. Mindekirken skal minne oss om den norske arv, kultur og språk. Og den skal være et kontaktpunkt med Norge anno år 2002.

Det vakreste i arven fra våre forfedre er troen. Den bar gjennom den strabasiøse reisen til Amerika, og den stemte sinn og tanker til gudstjeneste også i det nye landet. Mindekirken skal minne om Guds trofasthet.

Kong David sier i Salme 103: "Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger." Vi trenger å bli minnet om Guds godhet.

I 5 Mosebok 6 siteres Israels trosbekjennelse. Og så står det: "Disse ord og bud som jeg gir deg idag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Bind dem på hånden som et merke og ha dem på pannen som en minneseddel. Skriv dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine." Det står at vi skal skrive Guds Ord på minnesedler. Kanskeje det var her 3M fikk ideen til de gule beskjedlappene som mange av oss bruker?

Guds kirke på jord skal være en minneseddel for alle mennesker om Guds godhet. Vi skal være en minnesedel for være barn. De må få bygge sitt liv og sitt samfunn på den samme kjærlighet som gjorde at den barmhjertige samaritan bøyde seg ned til den stakkars overfalte mannen. Jesu ord om nestekjærlighet og nåde må gis videre. Hvilket åndelig og kulturelt underslag ville det ikke være om vi ikke ga videre juleevangeliet og beretningen om Jesu død og oppstandelse? Og hvor fattig er ikke den som aldri har lært sitt Fader vår?

Å minnes er en vesentlig del av den kristne gudstjeneste. I nattverden sier Jesus: "Gjør dette til minne om meg."

Jeg husker Torvald Øberg, en predikant av Guds nåde som jeg ofte hørte i min barndom Han sa som regel: "Jeg skal bare minne om noe fra Guds Ord…" Det er en predikants oppgave: Å minne om, å holde noe levende…Å minnes har sin store verdi. Hva tror du minnet om Pearl Harbour hadde å si for soldatene i den andre verdenskrig? Hva betyr minnet om 11.sepember for kampmoralen i Afganistan idag?

I dagens tekst forteller Jesus at han skal forlate sine disipler. Det er avskjedstale han holder. Disiplene skal forberedes på den tid da Jesus ikke lenger skal gå sammen med dem. Hans tilstedeværelse vil bli et minne. Men Jesus trøster dem og sier at han skal sende Den Hellige Ånd. "Han skal minne dere om alt det jeg har sagt," sier Jesus (Joh 14.26).

Men det er noe i dagens tekst som helt sprenger kategorien "minne." Å være kirke er mer enn å leve på minner. "Jeg vil ikke etterlate dere farløse," sier Jesus. Barn som mister sine foreldre vil vil vanligvis savne dem veldig. De vil tenke tilbake på tiden da de levde sammen. Man kunne tenke at disiplene ville savne Jesus da han forlot dem. Men fakta var at Jesus ikke skulle forlate dem. Men han skulle være sammen med dem på en ny mate.

Jesus sier: "Jeg kommer til dere."

"Jeg lever, og dere skal leve ." Ja han tar i enda sterkere enn det og sier:

Å feire gudstjeneste er radikalt forskjellig fra å ha minnesamvær. For han vi eventuelt skulle minnes er ikke borte. Tvert imot. Han er midt iblandt oss. Det er innholdet i løftet om Den Hellige Ånd: Jesu nærvær. Jesu tale til disiplene er et historisk løfte som fikk sin oppfyllelse pinsedag. Da kom Den Hellig Ånd over dem og de ble fyllt av Jesus. De fikk et åndelig liv, en ny dimensjon i livet som de ikke hadde hatt før. I sitt jordiske liv var Jesus stedbundet. Nå er han nærværende i sin kirke over hele verden. Når vi idag har dåp, tror vi at barnet fødes på ny ved Den Hellige Ånd. Livet i Gud er vår dåpsgave.

Jesus sa at verden ikke kjenner Den Hellige Ånd.

Da jeg satt hjemme op forberedte denne prekenen satt Magne Hatlevik, som jeg bor hos, og satte sammen en PC. Mine datakunnskaper strekker seg akkurat langt nok til at jeg kan skrive en preken og sende en e-mail. Men Magne er programerer. Han er fortrolig med maskinens indre og kjenner både software og hardware.

Det blir et haltende bilde, men kanskje det kan illustrere forskjellen på Verden og Kirken. Verden har ikke forstand på det som hører Gud til. Det er en lukket verden. Man har ikke bruk for Gud. Men en kristen har liv i Gud. Den Hellige Ånd som også kalles sannhetens Ånd, lærer oss å se vår synd. Og Den Hellige Ånd peker på Jesus så vi kan hvile i hans tilgivelse. Den Hellige Ånd gjør oss glad i Jesus. Den Hellige Ånd gir oss et ønske om å gjøre det gode. Jesus sa at den som elsker han holder hans bud. Den Hellige Ånd gir ikke sentimentalitet, men lydighet. Det er en lydighet som går på dette å ta imot Guds nåde, og det er en lydighet og en ny motivasjon til å holde Guds bud, ikke for å bli frelst, men fordi vi allrede er frelst. Den Hellige Ånd gir oss glede til å tjene andre og gjøre det gode. Eller som Paulus sier: "Åndens frukt er kjærlighet… ", Gal 5.22. Jesus lever i oss med sin kjærlighet, han lever i oss ved Den Hellige Ånd.

Ære være Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716