Nov 10, 2002

Mindekirken
10.Nov.2002

Pastor Jens Arne Dale

Den store forskjellen

Mat 25.1-13

Vi skulle på leir i Nordmarka med 80 tenåringer. Den siste delen av turen måtte vi gå på ski. Jeg husker ansiktet til Ola idet han åpnet en plastpose og fant ut at han hadde tatt med farens joggesko istedenfor sine egne skistøvler. En liten detalj kanskje, men nok til at han måtte gjøre vendereis.

Du har sikkert opplevd liknende ting, kommet til hytta bare for å oppdage at nøkkelen var hjemme, handlekurven var full og lommeboka tom, mobiltelfonen var utladet akkurat da du måtte ringe en viktig telefon….Noen mennesker synes å ha flere slike historier enn andre. Liten tue kan velte et stort lass, sies det. En liten detalj kan være skjebnesvanger og utgjøre den helt store forskjellen.

I dagens tekst trekkes vi inn i de frydefulle forventningene til et bryllup. Ti brudepiker er samlet under et tak. Jeg syns jeg hører latter og høy stemning. Snart kommer brudgommen. Da blir det fakkeltog til festhuset og så skal de svinge seg i dansen til morgenen gryr. Noen steder i Norge har de hatt en skikk med middagslur for alle gjestene etter bryllupsmiddagen. Det er ingen dum skikk. Men I dagens tekst er det motsatt. Brudepikene duppet av før brudgommen kom. Og det var kanskje ikke så rart, for det ble midnatt før ropet vekket dem: Brudgommen kommer. På sekunder var alle på beina. Lampene ble gjort klare. Nå skulle festen starte. For en nedtur det må ha vært for de fem som opplevde at de ikke hadde olje til lampene sine. Det var en liten detalj, men det ble den store forskjellen. For ikke kunne de låne og og ikke var det tid til å kjøpe. Dermed ble det ikke noen fest på dem i det hele tatt.

Man kan bite i seg skuffelsen over å miste et bryllup, kanskje endog sitt eget. Jeg mener, det er jo ikke alltid den en drømmer om først en gifter seg med. Men Jesu liknelse er neppe ment å skulle illustrere en spolert enkeltbegivenhet. Jeg tror han har i tankene det ene nødvendige som utgjør den helt store forskjellen i liv og død. Vi må spørre oss selv: Hva er det som virkelig teller når alt kommer til alt?

Sist søndag hørte vi fra saligprisningene: Salige er de fattige. Noen ganger lever vi som om penger var det viktigste i livet. Rett nok er vi satt til å dyrke jorden, det vil si arbeide slik at vi har noe å leve av. Men hvis det vi lever av blir det vi lever for, blir alt forkjært. Jesus advarte mot pengebegjær, og advarselen gjelder fattig såvel som rik. Den som har lite kan bli misunnelig og den som har mye vil stadig ha mer. Kjærlighet til penger er en rot til alt ondt, sier Paulus i 1 Tim 6.10. Vi skal være takknemlige for daglig brød, men vi må samtidig huske at menneske ikke lever av brød alene. Det er noe som er viktigere enn daglig brød. Den ene nødvendige ting i livet kan ikke måles i materielle verdier.

I saligprisningene tegner Jesus også bildet av en forsamling som mangler elementære menneskerettigheter, folk som opplever sorg, press, forfølgelse, mennesker som lengter etter at livet skulle være annerledes. Helt motsatt idealene i vårt samfunn priser Jesus dem salige. Sagt med andre ord er ikke det viktigste i livet å slippe motgang, sykdom og vanskligheter. Det er noe som teller mer enn et lett liv….

En gang sa Jesus: Hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Mat 16.26. Det er en verdi I livet som er større enn materielle goder og et liv uten savn, det er å berege sin sjel. Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det, sier Ordspråkene 4.23. Å leva det er å elska synger vi I en kjent norsk salme. Kjærligheten er viktigere enn alt annet. Derfor heter det i det store bud: Du skal elske Herren din Gud og din neste som deg selv. Paulus sa: Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle, 1 Kor 13.1. Uten kjærlighet er vi intet. Det står om den siste tid at kjærligheten skal bli kald hos de fleste. Mat 24.12. Men det er i de siste vanskelige tider at Jesus skal komme igjen også. Akkurat som vekkerropet lød ved midnattstid, brudgommen kommer, skal Jesus komme tilbake til denne verden og hente sine. Det kalles dommens dag fordi alt som står mot Guds vilje skal ta slutt. Gud skal gjenskape alt, og da er det kjærligheten som skal folde seg ut i alt som er til. Bryllupet i liknelsen er et bilde på denne tid da Gud skaper en ny himmel og en ny jord. Alvoret i liknelsen er at noen fikk være med på festen, andre ikke. De som manglet olje på lampen fikk høre: Jeg kjenner dere ikke.

Hva menes med "å ha olje på lampen?". Olje brukes i bibelen som et bilde på Den Hellige Ånd. Da vi ble døpt fikk vi Ånden som gave. Dere har fått barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far, sier Paulus, Rom 8.15. Den er et pant, en slags garanti på det som kommer når Gud gjør alt nytt. Det avgjørende ved dette er at det dreier seg om Guds gave fullt og helt, ikke et menneskes egen fortreflighet. Å ha olje på lampen er å bli gjenkjent av Jesus. Og det han kjenner igjen i oss er sitt eget verk og sin egen hellige Ånd. Å være en kristen oppleves ikke alltid slik at vi gløder at tro, håp og kjærlighet. Snarere er det slik at vi kan kjenne oss igjen mange ganger i brudepikene som rett og slett sovnet. Vi kan ,desverre får vi si, være sløve og lunkne. Men det forhindrer ikke Gud i å dekke oss med Kristi kjærlighet, gi oss syndenes forlatelse og stemple oss med det segl vi skal ha inntil forløsninges dag, nemlig Den Hellige Ånd. Efes.1.13. Og når det gjelder de gode gjerninger kommer dommens dag til å by på den helt store overraskelse: Når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke o.s.v. skal de rettferdige spørre på dommens dag, Mat 25.37. Og Herren skal svare: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre gjorde dere mot meg. Mat 25.40 Det er de gode gjerninger som er troens frukt.

Vi vil likne de kloke brudepiker, de som hadde i orden den lille detaljen som utgjorde den helt store forskjellen. Det er livet i Gud som er gitt oss som en gave og som næres ved ordet og sakramentene. Gud kjenner igjen det han selv har skapt og frelst.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716