Oct 13, 2002

Preken over Matt.22,1-14 i Minneapolis 13.okt.2002.
Gjesteprest Torgeir Havgar

Kjære Mindekirken menighet! Det er ti år siden jeg sist stod på denne prekestol. Jeg tenkte jeg nå skulle komme tilbake en gang hvert 10. år. Skjönt sjangsene for å oppleve det er nok ytterst små .Slik som mange av de planer og håp som vi mennesker har- Men, så kommer Evangeliet i dag til oss med et annet håp og en annen utfordring: /Det er det jeg skal få si noe om noen minutter:

Evangelisten Mattheus forteller i sitt 22. V.1-14: (lese )/Her er altså snakk om et bryllup./ Dere kjenner kjenner vel historien om jentene som leker bryllup på fortauet, men det var bare jenter som lekte.? "Vi leker e n k e l t bryllup!" / Ingen innblanding fra guttene takk!/ Forenklingen ved å ta bort noen er kanskje ikke s å ualminnelig i det virkelige liv: Trangen til å forenkle det som egentlig ikke kan forenkles. Den kan komme som et sukk over et annet menneske:"Å, hvor livet ville bli enklere uten deg!" - Tenker vi for lett slik, da leker vi et liv, istedenfor å leve det. /Individualismen synes å øke i vår tid. Flere og flere, både unge og eldre, legger sterkere vekt på å finne gode ordninger for seg selv, i samfunnsliv og hjemmeliv.

Endog folk som tror på Gud, kan si: " Hvorfor skal jeg binde meg til en menigh et eller kirke? Det blir så komplisert. Jeg kan tro på Gud når jeg vil og hvor jeg vil og hvordan jeg vil !" /Hvordan vet du det? - Er den Gud du da tror på Jesu Kristi Far? Han Som sa: Dere skal elske hver andre som jeg elsker dere!"/Evangeliet, det Gode budskap, regner a l l t i d med den annen. Selv om jeg tror at Gud elsker meg, så kan evangeliet ikke t e n k e s uten de andre. Jeg TRENGER de andre dersom jeg vil leve i Guds vilje med mitt liv./ Med meg SELV som sentrum er det kort veg til den farligste av alle gröfter: /"Jeg klarer meg egentlig godt uten at Gud behøver blande seg inn i mitt daglige liv!" /Det er bare det at det gjør han, - uansett. Her, i Jesu liknelse, til de første-innbudtes store ergrelse./" Kan ikke engang kongen se at vi er opptatt?" // Det merkeligste med Den allmektige Gud er at han aldri synes å gi oss opp! - En gammel kollega sukket engang til meg etter en dramatisk dag med mange ulykkelige mennesker: "Det er ikke godt å være menneske. Forsøk det den som vil!" /Gud har h ø r t det sukket fra mennesket. Istedet for å sukke tilbake over oss mennesker, tok han oss på alvor. Og – ble selv et menneske!/ Lukas sier om Maria at hun "involverte ham i sine kluter" før hun la ham i krybben. (Involvere, sier den latinske kirkebibel, der vi sier: svöpte ham. / Guds Sønn ble altså bokstavelig talt, viklet inn i v å r e kluter...dvs i vårt liv på godt og ondt. - Om noe i k k e var enkelt så er det det: å være menneske ! Istedenfor å si:"La meg slipper deg!" sier han:"La meg slippe inn til deg der du er svakest eller feigest!:/

Hvorfor gikk Gud inn i noe s å til de grader komplisert? - Fordi han elsker oss.! Det er Sønnens utrettelige budskap til oss. Som han levet og forkynte til de ble trett av Ham og drepte ham på et kors. Der andre mennesker nå ville ha ropt ut: Alt alt   så forgjeves ! Roper Han ut: Deterfullført ! Og Faderen gir ham et fornyet liv som han i dag lever for oss. / I en kjærlighet som tror alt, utholder alt, tåler alt, og som aldri faller bort. /Den evige Gud vil altså ikke bare være Skaper. Han vil ikke bare ha fortsatt kontakt med menneskene. Han vil ikke bare opp holde oss, tross all vår fortsatte svik og Gudfiendtlighet. Ikke bare la det regne over onde og gode... Han vil , og det hører vel med til den Guds dårskap som apostelen sier er klokere enn menneskers visdom, vil han faktisk gifte seg inn i slekten...ja er det ikke det som er bryllup da?, et nytt forbund mellom to familier, to slekter. Det er Jesus selv som bruker dette bildet./ Bryllup er bare en av mange bilder på det han vil med oss. Det Store gjestebudet er et annet. Hjemkomsten av den elendige er et tredje, Båret på en eselrygg ved Jeriko til vertshuset et fjerde ,og så videre.... Felles for alle disse bilder er: Farsrøsten: Kom, for a l t er gjort ferdig!

KOM! ALT, i det ligger: Ikke bare for en-engangsopplevelse , men for ALL - TID! Ja, /noe annet enn "all tid"!/ Et av våre problemer når vi tenker på Gud er at vi tror at han også lever i t i d e n, slik vi gjör ./Men, G u d lever ikke i KRONOLOGIEN, hvor et øyeblikk følger et annet. Hvis en million mennesker ber til ham kl. 11 i kveld behøver ikke HAN lytte til alle i det glimt av tid som vi kaller kl. 11. Hvert øyeblikk fra verdens skapelse av er som n å t i d for ham, eller bedre "ikke-tid". "Fra evighet til evighet er du, Gud!"(salm 90) Hvor begrepet Evighet IKKE er en forlengelse av tiden . Evighet er en helt n y dimensjon som aldri før har vært tilgjengelig for oss, før Sønnen løfter oss inn i den. Gud har hele evigheten til å lytte til min bønn og han har hele evigheten til å besvare den til beste for meg- nå! Vår himmelske far har ubegrenset oppmerksomhet til overs for hver enkelt av oss. / Når Jesus sier at Gud elsker hele verden, fatter vi egentlig ikke at noen kan spre sin kjærlighet og godhet på så mange, og det gjennom hele historien og over hele kloden. Hvordan kan det være like alvorlig ment som om det gjaldt èn ? /Guds liv blir ikke "brukt opp" øyeblikk for øyeblikk, slik som våre liv. For Ham er det like mye år 0 som år 2002.

Det kan også hjelpe oss til å forstå den umulige tanken at Guds Sønn sitter ved Faderens høyre hånd OG at Han er med oss her på jorden – alle dager. /

Det er tanken på "samtidig" som fører oss vill i troen på Gud. Tenk ikke "samtidig", tenk "evighet" Liknelsen om Kongesønnens Bryllup handler ikke om en fjern framtid. Vi hentes inn i det NÅ!/

På en eller annen måte har Gud – sin Sønn i J.Kr.- favnet den menneskelige natur og den menneske-lige erfaring av svakhet, søvn, uvitenhet, lidelse osv -inn sitt guddommelige liv, sann Gud og sant menneske. /"Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved Ham. I Ham var liv, og livet var menneskenes lys" (Johs.1,2-3) / For Jesus er bryllup et brukbart ord for å forklare den nye samhørig-het mellom Gud og menneske. Kristus gikk inn i tiden hos oss. Vi går inn i det evige hos Ham. / Derfor kan han si at: "Guds rike er inni dere!" / Evighet er ikke et "etter-død-fenomen" .Evighet er NÅ, for den som tar imot det liv som Jesus tilbyr oss. "Den som tror på ham h a r evig liv." Alt dette ligger tydeligvis i begrepet "bryllup" hos Jesus. /// Det denne liknelsen også sier er :Du må på en eller annen måte ta imot innbydelsen og så forberede deg til det du skal være med på. / Redningsordet er:Menighet. Kristen tro er nok en personlig sak.Men det er også en samfunnssak. Det Jesus kaller De helliges samfunn./ Det er ikke meningen at jeg skal finne vegen alene eller alene forberede meg til dette bryllup. Bak ordet Kirke, som riktignok også rommer mye menneskelig ubehjelpelighet, er den Jesu Kristi kirke som han holder oppe ved sin Hellige Ånd.

Menigheten er ikke en nødløsning fordi vi skal slippe å gå alene. Jeg bruker bevisst ordet kirke og menighet litt om hverandre. Kirken er her mer den store,hellige alminnelige kirke. Menigheten er den lokale samling rundt Ord og sakrament, den kirke som er synlig både for Gud og mennesker. - Kirken er hans legeme. Kirken kan nok ofte se ut som et svakt lærkar i verden.

Men tenk ikke medlemsregister,(slikt sikkert nødvendig her i verden) – tenk levende organisme , tenk vegen fram, tenk mål! For den Kirke som bærer en stor skatt i sitt ofte, skröpelige lærkar./ Vi lever sammen som menigheten langs den linje apostelen tegner slik: i 1,John. 3.2:"Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt å penbart hva vi skal bli! - Det er ikke snakk om å slutte å leve her i dette liv, men uredde og i Guds kraft gå inn i oppgavene i denne kompliserte verden.

Og ikke la Verdens overflod og fristelser ELLER vår egen svikt og skam BINDE oss, men helhjertet sørge for at ingenting får hindre Hans gode vilje i våre liv. For:"Vi vet at når han åpenbarer seg skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er. Enhver som har dette håp til ham , renser seg , like som Kristuserren ! "

I det håp lever vi. I Gudstjenesten som vever sine evighets-tråder her i tiden. Dåpen, hvor jeg, i Tiden, ble gjort til arving til det evige liv. Fordi han elsker meg, lille støvgrann i en kort pust av tid , som i hans øyne og på Jesu ord, er verd å elskes i hele evigheten. I Skriftemålet med dets avløsning. I hver jordeferd hvor vi kommer sammen under Guds Ord og løfter. Alt herinne forkynner det samme: Det levende håp. Brudgommens og Brudens JA til hverandre i vitners nærvær= en en stadig påminnelse om Guds Sønns JA til oss , i apostelvitnenes nærvær. For :"I Ham har de sitt ja, i Ham får de og sitt Amen, Gud til ære, ved oss." Og DET "Ja" bærer ut over død og grav./ Nå holder hele Skapningen pusten i påvente av menneskenes svar til Ham. /Vi tror på en legemlig oppstandelse. Vi tror vi da skal være virkelige mennesker, gjenløste mennesker, i et forklaret og fullkomment legeme, til et forklaret liv hvor vi skal høre både at englene lovsynger Hans herlighet og at hans menighet i himmelen og på jorden priser hans navn med samstemmig jubel. Men. alt nå hører vi med i denne evige lovsang. Men hvor vi fremdeles må be: "Herre, L æ r oss, L Æ R oss å elske hverandre som du elsker oss" .

Det ventes ikke noe heroisk framstøt av deg og meg. Bare for eks.at vi forteller andre mennesker at vi er noen som kommer sammen i denne kirken hver uke. Og har funnet noe , funnet èn som vi ikke vil miste....Vi kan tenke oss å få med deg! /Og så får det komme som en overaskelse at vi er på veg til en bryllupsfest! - Men, hva med - Bryllupsdrakten ? I Ef.5.25 sier apostelen(slå opp)

"Dere menn skal elske hustruene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den for å h e l l i g e den og r e n s e den med badet i vann i kraft av et ord. Slik ville H a n stille den fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke. "

Den som er med i denne kontinuerlige renselse også i denne menighet vil ikke mangle bryllupsdrakt. Må han så fortsatt bære Mindekirken menighet .

Ære være Faderen., Sønnen og Den Helige Ånd, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.

Synge som menighetssang?

"Som når et barn kommer hjem om kvelden/og møter en vennlig favn/ slik var det for meg å komme til Gud/ Jeg kjente at der hørte jeg hjemme/ Det var en plass i Gud store rom/ en plass som lenge ventet meg/ Og jeg kjente:Her er jeg hjemme!

Jeg vil være et barn i Guds hjem.

(Salmer 1997, no. 55)

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716