Oct 20, 2002

Mindekirken 20.okt 2002

Pastor Jens Arne Dale

Mat 22.15-22

Dersom Jesus hadde stilt til valg som guvernør for Minnesota, ville det ha vært spennende å se han i en TV debatt. En viktig taktikk i valgkampen her er å svekke sine motstandere. Det gjøres for eksempel med TV reklame. Kanskje er det effektivt, men det gir mer innsikt å høre politikerne slippe til med resonementer der det politiske budskapet virkelig blir debattert.

I sin tid ble Jesus utsatt for svertekampanjer basert på halvsannheter og løgner. Men hans motstandere møtte han også i åpen debatt. Vi tenker oftest på Jesus som mild og vennlig, men i de såkalte stridssamtalene er Jesus kampvillig, og da han til slutt tar et knusende verbalt oppgjør med sine fiender legger han ingen ting mellom: "Slanger og ormeyngel, hvordan kan dere unngå å bli dømt til helvete?" roper Jesus ut. Kanskje den amerikanske valgkampen ikke er så ille likevel. Jesusutsagn som dette er i alle fall ikke egnet som minneord på søndagsskolen.

I dagens tekst møter vi en høfligere omgangstone. Fariseerne er bent fram smigrende i sin omtale av Jesus: "Mester, vi vet at det du sier er sant,og virkelig lærer hva som er Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre mener for du tar ikke hensyn til person eller rang….." Dette var jo en nydelig attest, men det er bare kamuflasje for et spørsmål som er ment å skulle felle Jesus: "Si oss, er det tillat å batale keiseren skatt?"

Spørsmålet er intrikat. Svarer Jesus JA vil det være en godkjennelse av romernes undertrykkelse. Da svikter han jødenes håp om frihet, og skuffer alle dem som håper at han er Messias. Svarer han NEI ville det være jevngodt med opprør. Faktum er at jødenes opprør kort tid etter at Jesus døde startet med skattenekt , fortsatte med åpen krig og for en stakket stund var Israel en fri nasjon før romerne kom og ødela Jerusalem og tempelet i år 70. Da det samme skjedde 65 år seinere ble folket drevet ut av landet, og de har ikke vendt tilbake før nå i moderne tid.

Jesus kan tilsynelatende verken svare ja eller nei. Fariseerne godter seg. De tror de har fanget Jesus i ord. Men det er da Jesus svarer på en måte som enhver politiker kunne ha misunt han. "Vis meg skattens mynt." De rakte fram en denar. "Hvem har sitt navn og bilde på den?" Det var åpenbart. De gikk alle rundt med keiserens bilde i lomma. Og Jesus bruker det mot dem. Nyter dere keiserens privilegier får dere også gi det han krever. Men keiserens makt har en grense: Gud har også gitt dere privilegier. Så gi Gud hva Guds er. Svaret er genilat. Det var like vanskelig å fange Jesus i ord som det er å gripe et såpestykke i badekaret. Når du tror du har det, glipper det unna. Forudret gikk de sin vei. Matteus er høflig nok til å unnlate å si "med lang nese."

Gi keiseren hva keiserens er. Dette skulle komme til å bli et brysomt punkt i Jesu lære. I NT finner vi helt forskjellige syn på keiseren. I Joh.åp. 17 leser vi om den store skjøgen. Hun står står som motstykket til den rene brud som er den kristne menighet. Skjøgen er Roma med sin blasfemiske keiserkult. Joh.åp. er skrevet på et tidspunkt da de kristne ble blodig forfulgt. Derfor kan keiseren i Roma bli oppfattet som antikrist. Men dette er unntaket i NT. Det er riktig at de første kristne ble forfulgt. Men omfanget av dette er mindre enn vi tenker. Vi har hørt tåredryppende historier om de kristne som ble kastet for ville dyr på Colloseum, men faktum er at det ikke er noen historiske kilder som omtaler dette. Keiseren er tvert imot den som sikrer lov og orden. Det kom også de kristne til gode selv om vi ikke snakker om en rettsstat etter våre dagers målestokk. Da Paulus kom til Jerusalem og nær var blitt revet ihjel av rasende jøder var det romerske soldater som berget livet hans. Da han sto overfor tortur påberopte han seg å være romersk borger. Denne borgerretten var meget eksklusiv, og den gir faktisk Paulus rett til å innanke sin sak for keiseren. Slik kom Paulus til å forkynne evangeliet i verdenshovedstaden.

Det er kanskje ikke så rart at Paulus skriver: "Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. Det finnes ingen myndigheter som ikke er av Gud." Rom13.1. For Paulus så positivt på romermakten. Øvrigheten er Guds tjener. Gjennom den vinner Guds vilje i verden fram. Det gode fremmes og det onde holdes i sjakk. Det er en del av Guds vilje for oss mennesker at vi skal være samfunnsnyttige borgere: "Betal skatt til den som skal ha skatt, og toll til den som skal ha toll. Vis respekt…" Rom 13.7. Lydighet er et viktig stikkord for oss også idag, men vi må også utfylle dette med ordet medansvar. For hvem er øvrigheten i et demokrati? Det er alle som har stemmeseddel. Bruk den. Ta ansvar. Delta i en åpen og kritisk samfunnsdebatt. Politiske og sosiale spørsmål vedkommer også en kristen. Dette aspeket blir vi stadig minnet om gjennom Edvard Hoems tekster som vi har mye av i gudstjenesten idag. Men å ta politisk ansvar betyr ikke at kirken skal binde seg til en politisk side. Det er alt for mange tragiske eksempler på sammenblanding av kristendom og politikk. Å gi keiseren hva keiserens er kan være å arbeide til beste for andre, i familie, yrke og samfunn. Gud har ikke trukket tilbake det som lød i skapelsen: "Fyll jorden og legg den under dere. Dere skal råde.." 1 Mos 1.28.

Og samtidig sier Paulus: "Vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi Herren, Jesus Kristus, som frelser.!" Fil 3.20. Hva betyr det? At vi skal evakueres fra "denne verdens tåredal" som vi synger i en sang? Nei, Jesus ble et menneske som deg og meg. Han så skjønnheten i liljene på marken og gledet seg over himmelens fugler. Han syntes inderlig synd på de forkomne og viste kjærlighet til alt og alle som lever. Jesus er skaperen. Han kom ikke for å kaste sitt skaperverk på søppeldynga, men for å rense, frelse og gjenopprette alt det som er ødelagt av synden. Å gi Gud hva Guds er, er å komme til han med sin synd og bli et gjenfødt Guds barn, omsluttet av hans tilgivelse. Å gi Gud alt er å få alt, av bare nåde. Dette er de gode nyhetene, det er for at de skal bli forkynt at vi har en kirke i verden, det er derfor vi har misjon.

Sist søndag hadde jeg besøk av en studiekamerat. Han har bodd 10år i Jerusalem der han har arbeidet for jødene igjen skal få øynene opp for evangeliet. Jeg spurte om det ikke var vanskelig å bo der med alle bombeangrepene. Jo, sa han, men jeg har gjort opp for meg selv at det jeg lever for er verd å dø for.

Er det du lever for så viktig at det er verd å dø for?

Hvem lever du egentlig for? Å gi Gud hva Guds er, er å leve med hele seg for Herren.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud, far evighet til evighet.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716