Sept. 22, 2002
|
|
|
|
Mindekirken, 22.sept. 2002 Nådelønn Mat 20.1-16 En av se største gledene ved å komme som norsk prest til Mindekirken er å oppleve på nært hold den enorme frivillige innsatsen som gjøres. Så snart rømmegrøt for 200 personer er servert, planlegges lutefisk for dobbelt så mange og treasure chest sale for enda flere. Dere har en president som jobber til alle døgnets tider, et utall komiteer, kirkering, misjonsforening, quiltegruppe, open house og kaffe i strie strømmer fra kjøkkenet. Når så kirken denne uken fylles av 110 norskstudenter føles det nærmest som om en er i en yrende mauertue. Eller for å bruke bildet i dagens tekst: en vingård fylt med ivrige arbeidere som høster druer. Vi skal ikke trekke det for langt, men Jesus sammenlikner Guds rike med en kjempemessig produksjon av vin. Hvordan er det med deg, har du funnet din plass i Herrens vingård? Det er mange oppgaver. Bare en vanlig søndag som idag er det folk i arbeid med å åpne dører, ønske velkommen, ta inn offer, holde søndagsskole, lese tekster, spille, synge, tale og ikke minst sørge for kirkekaffe etterpå. Men en gudstjeneste er ikke et sted noen kommer som publikum og andre jobber. I gudstjenesten er vi alle deltagere, vi feirer gudstjeneste med hverandre og vår levende, nærværende Herre. Gudstjeneste betyr at vi tjener Gud, men like mye at Gud tjener oss. Paulus sier at vi er et legeme i Kristus, hverandres lemmer, har forskjellig enådegaver og tjenester. Og det felles mål er at Kristi legeme skal bygges opp. Det sto om dem som bar dagens byrde og hete i teksten. Gud velsigne dere som år etter år har tatt de tyngste takene. I liknelsen fortelles det at de fikk lønn. Jeg skulle ønske at hver og en av dere kunne komme fram og få favnen full av roser som takk for alt dere gjør. For en stund siden spurte jeg en i menigheten hvorfor hun gjorde så mye i kirken. Svaret var: "Det beriker livet mitt." Det ligger en velsignelse i det å engasjere seg. Ved å gi får en mye tilbake. For noen av dere passer også bibelverset: "Kom avsides og hvil dere litt." Jesus vil ikke først og fremst ha våre tjenester, men oss selv. Vi skal få lov til å bare være i hans omsorg. Når arbeidsbyrden blir så tung at gleden forsvinner er det kanskje på tide å stanse opp og hvile en tid. Si nei før du blir utbrent. Lytt til egne og dine nærmestes behov også. Du kan få utfordringer du med stor frimodighet skal si nei til også. For andre er situasjonen motsatt. En kan bli stående ledig på torvet. Det er stusselig når ingen spør etter ens innsats. Vær ikke redd for å si at du er ledig, i liknelsen var det nye arbeidere som kom til i løpet av hele dagen. Kanskje du er en av dem som nå skal inn i en mer aktiv tjeneste enn du har hatt til nå? Liknelsen om arbeiderene i vingården brukes ofte når en vil preke om det å gjøre en tjeneste i Guds rike. Men poenget i liknelsen er faktisk noe helt annet. Fokus ligger ikke på arbeidet, men lønnen, hvem som får hva og hvorfor. Man kan saktens spørre seg om Jesus beskriver en rå kapitalisme. Arbeiderene som ble hyret først følte seg underbetalt. De jobbet en hel dag for samme lønn som dem som bare var i arbeid en time. Men det er ikke utnytting av arbeidere det dreier seg om. Tvert imot. På Jesu tid var arbeidsledighet et stort problem. Arbeiderne på torget sto ikke ledige på grunn av latskap, men nød. En denar var en vanlig dagslønn, et slags eksistens minimum. Vi møter altså en bonde som ikke kan se sine arbeidere gå hjem til armod og sult. Derfor får alle det de trenger. Til dem som hyres ved den tredje timen sies det: "Jeg vil gi deg det som rett er." På gresk står det "det som er rettferdig." Og til de misfornøyde, surmulende arbeiderne sier husbonden: "Jeg er ikke urettferdig mot deg." Rettferdighetsbegrepet er tuftet på tanken om barmhjertighet. Det ses ikke bare på ytelse, men også på behov. Rettferdighet innebærer solidaritet, omsorg og godhet for de svake og trengende. Man kunne få lyst til å spørre om det er kommunisme Jesus presenterer her. Det er det ikke, for liknelsen tar kommunismens grunnleggende svakhet på kornet. Marx mente at det klasseløse samfunn banet vei for det uegennyttige mennesket. For Jesus var det en illusjon. Om alle får likt blir det ikke slutt på misnøye og misunnelse. "Hvorfor ser du med onde øyne på at jeg er god?" spurte bonden. Jesus visste at ondskapen er vår og godheten Guds. Ikke minst når tema er arbeid og lønn kommer dette fram; mennesket er uhelbedelig egoistisk. Derfor tordnet GTs profeter mot arbeidsgivere som drev med underbetaling. I Det nye testamente heter det: "Den lønn dere holdt igjen for arbeiderene som skar åkrene deres roper høyt, og høstfolkenes nødrop har nådd fram til Herren Sebaot." Jak 5.4. Gud vil ha rettferdighet og barmhjertighet. Jeg husker den første jobben jeg hadde. Det kan vel ha vært 35 år siden. Jeg og min bror skulle hjelpe til i gartneriet til far, og vi var godt fornøyd med lønnen: en krone for timen. Men en dag fikk vi høre at kameratene våre fikk to og en halv krone timen for å luke i potetåkeren. Jeg opplevde en brå stopp for arbeidsglede og rask oppblomstring av folkesykdom nr.1: Misunnelse. Jeg syns jeg hadde fortjent like mye som dem. Hva resultatet ble husker jeg ikke, og det kan være det samme. Arbeiderne i vingården reagerte med misunnelse på det de opplevde som urettferdighet. Men det Jesus er ute etter idag er å understreke at Gud er i sin gode rett når han behandler alle likt. For når alt kommer til alt er det ingen som får det de fortjener, heldigvis får vi si. Det vi har fortjent blir som dråper i havet mot den enorme lønnen Gud gir. Gud gir oss himmelriket, han gir oss alt. Det betyr at om vi har gjort en stor eller liten innsats vil lønnen i alle tilfelle være basert på Guds nåde alene, ikke vår fortjensten. Husker du røveren på korset? Han døde før han fikk gjøre noe som helst for Jesus. Likevel fikk han være med til paradis, som Jesus sa. Å være til er en gave, å være Guds barn er en gave. Også det å få stå i tjenesten i Guds rike er en gave. Det er dette som rommes i ordet nådegave. Når vi får bruke våre talenter og nådegaver virkeliggjør vi det vi var bestemt til. Det er en gave fra Gud når vi får gjøre det gode. Jeg husker jeg så et TV intervju med Sabinia Wurmbrandt for mange år siden. Hun var gift med Richard Wurmbrandt som i mange år satt i rumensk fengsel for sin tros skyld. Når hun svarte på spørsmål om sitt eget og mannens liv begynte hun hvert svar med de samme ordene: "By the grace og God…" Det er underlig å høre et menneske som har måttet lide så mye likevel tale om at alt er Guds nåde, endog lidelsen. Gud lønner av nåde. Det å få tjene han er et privilegium.
|
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |