Mindekirken September 8, 2002
Pastor Jens Arne Dale

Konfliktløsningens tre trinns rakett
Mat 18.15-20

Jeg var nylig på omniteater (kino) på Science Museum i St. Paul. Der viste de en film om romfart. Å se rakettopskytning med bulder og brak over et lerret som dekket hele synsfeltet var imponerende. Men det var kanskje like imponerende å se en romstasjon der fiendene fra den kalde krigens dager levde sammen i vektløs harmoni. Russere og amerikanere samarbeider i en romstasjon som går i bane rundt jorden.

Dagens tekst er som en tretrinns rakett når det gjelder å håndtere en konflikt. Målet er å gjenopprette fellesskap og harmoni. Utgangspunktet er: “dersom din bror gjør en synd….” Hva så? Spørsmålet er interessant fordi vi alle har opplevd nettopp denne situasjoen, at noen gjorde oss urett. 

Sist søndag fortalte jeg om Stephen Watt som håper å bli neste guvernør i Wyoming. Han opplevde å bli sterkt skadet og nær drept av en bankraner. Stephen ble aggresiv og bitter. Kona holdt på å gå fra han. Til slutt tilga han sin overgriper og opplevde hvordan bitterhet og hat mistet sitt ødeleggende grep på sinnet. Idag er Stephen bestevenn med mannen som for 20 år siden var nær ved å ta hans liv. “Hvor mange ganger skal jeg tilgi min bror?” Spør Peter. “Så mange som sju ganger?” Husker du svaret? “Ikke sju ganger, men sytti ganger sju,”sa Jesus. Tilgivelsen skal være grenseløs. Nåden er det største av alt. Hele Jesu liv, død og oppstandelse er innrettet på dette ene: å kunne tilgi menneskenes synd. Vi ber: “Forlat oss vår skyld som vi forlater våre skyldnere.” Tilgivelse er nøkkel til liv og fellesskap. 

Med dette i mente leser vi dagens tekst på nytt: “Dersom din bror gjør en synd mot deg…” Uttrykket “mot deg” mangler i de eldste håndskriftene, men sammenhengen viser at det er det som er ment. Hva så? Vi ville ha ventet at Jesus sa: “Så tilgi han…” Men helt uventet sier Jesus noe annet: “Så gå til han og tal han til rette på tomannshånd…” Det er altså ikke slik at vi skal finne oss i hva som helst. “Gå til han…” I noen familier og miljøer er man lite flinke til å gå til den det gjelder når det er gnissninger. Og når motsetninger endelig kommer til overflaten er det i form av utbrudd og beskyldninger, og så har du det gående. Eller man velger å gå til alle andre enn den det gjelder. Hvordan er det her i Mindekirken, baktaler vi hverandre eller tar vi opp uoverenstemmelser med den det gjelder? Våg å være konfronterende: “Jeg opplever at det du sa eller gjorde var urett..” Våg å være tydelig. Ta vare på din selvrespekt. Ta en konflikt om det er nødvendig, ikke la deg tråkke på. Det første trinnet i raketten er altså å gå til den som har gjort en synd å tale vedkommende til rette på tomannshånd. Målet er helt klart: “Hører han på deg har du vunnet din bror.” Man har fått luftet ut og kan igjen være gode venner. Et godt fellesskap tåler at det snakkes sant. Men sannheten må presenteres på en måte som gjør at det ikke bare lyser, men også varmer. Å være sannheten tro i kjærlighet er et bibelsk uttrykk. Tal til rette i en atmosfære som signaliserer ønsket om å tilgi.

Tilgivelse betyr altså ikke at en skal finne seg i hva som helst. Alle som har levd tett innpå et annet mennske vet noe om hvor vanskelige avveielser dette kan innebære. Når skal en ektefelle slå i bordet og si: “Dette finner jeg meg virkelig ikke i.” Når skal en vende det andre kinnet til og bære over. Skal en for eksempel tilgi års kulde, nedlatenhet og forakt? Skal en tilgi utroskap? Jesus viser oss et neste steg når samtalen mellom to ikke fører fram. Det er å trekke inn en tredje part. “Ta med deg en eller to andre..” I et samliv kan det kanskje bety å gå til en ekteskapsrådgiver eller terapeut. Målet er ikke å anklage, hevne eller straffe, men å vinne den andre tilbake, finne grunnlag for et rett og godt fellesskap. Søk hjelp når ting blir vanskelig i et forhold. Dette er et godt råd, men det tredje trinnet anbefales ikke for samlivskonflikter: “Si det til hele menigheten.” Det skulle ta seg ut om dagens kunngjøringer inneholdt formaninger til NN om å slutte fred med sin kone. Jesu ord lar seg neppe praktisere bokstavelig på den måten. Men det tredje trinnet er en beskrivelse av den ytterste anstrengelse for å få til en ny start. Og om det ikke er vilje til oppgjør og sannhet kan en havne i den situasjonen at grunnlaget for fellesskapet er borte. Da gjenstår et brudd. “Vil han ikke en gang høre på hele menigheten, skal han være for deg som en hedning eller toller.” Mange i Mindekirken har opplevd skilsmisse. Det var neppe noen som sendte blomster til deg da du sørget over tapt samliv. Men her skal du få noen verbale blomster. Om et samliv utvikler seg slik at mennesker krenkes og livet trues står det respekt av det å gå. Mennesket ble ikke til for ekteskapets skyld, men omvendt. Selv om det oppleves som et nederlag, kan et brudd i noen tilfelle være den rette vei å gå.

Skal et sexoffer tilgi sin overgriper? Å be noen gjøre det vil i seg selv være et nytt overgrep. Den som har vært utsatt for seksuelle overgrep kan føle seg medskyldig, skitten og syndig. Å skulle kreve at en skal tilgi i en slik situasjon er å starte i feil ende. Det kan være en lang vei å gå i terapi før en følelsesmessig er i stand til å plassere skylden der den hører hjemme, nemlig hos overgriperen. Å snakke om å tilgi kan være å legge sten til en byrde som er alt for tung fra før av.

Man snakker heller ikke lettvindt om tilgivelse på en dag da nasjonen minnes 9/11. Men tema må ikke være hevn, men rettferdighet og trygghet.

Nelson Mandela satt 27 år i de hvites fangenskap i Sør-Afrika. Få har som han gitt et ansikt til tilgivelsen. Da han dannet regjering tok han også med noen av sine tidligere motstandere som ministere. Men forsoningsprosessen i det sørlige Afrika har ikke vært basert på fortielse. Sannhetskommisjonen fikk fram fakta fra apartheidtiden, men den dømte ikke. Kanskje sannhetskommisjonen i Sør-Afrika er det nærmeste vi kommer en politisk utgave av det Jesus omtaler som “hele menigheten". Nå er det ikke politiske forhold Jesus hadde i tankene, men menighetens håndtering av uoerenstemmelser. Og da er det altså en tretrinnsrakett som presenteres, der en starter i enerom og ender i plenum, men hele tiden med ønsket om å gjenopprette fellesskapet, “å vinne sin bror.” 

Det ultimate kommer til slutt: “Alt dere binder på jorden skal bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden skal være løst i himmelen.” Bindemakten har vært tolket som kirkens rett til å stenge ubotferdige ute fra nattverdsfellesskapet. I middelalderen var det pavens hovedvåpen i striden med keiseren. Dessverre viste det mer av pavens verdslige maktpretensjoner enn åndelige modenhet. Kirkens bindemakt er knyttet til ord og sakrament. Det er en beskrivelse av det som skjer når et menneske vegrer seg mot Guds nåde. Løsemakten er kirkens autoritet til på Guds veine å tilsi syndenes forlatelse. Det skjer når evangeliet forkynnes og sakramentene forvaltes. Hvis du opplever at din samvittighet fordømmer deg kan skriftemålet være en vei å gå. Sett ord på synd, og Jesus har gitt oss retten til å løse deg ut med evangeliets frigjørende ord: “Du er tilgitt av Gud.” 

Teksten idag legger ikke skjul på at kristne kan komme i konflikter. Det er nesten litt trøstefullt at Jesus forutså dette. Men teksten ender med et ord om kristen enighet: “Alt to av dere her på jorden blir enige om å be om skal dere få av min Far i himmelen.” Hvilket herlig løfte. Det er himmel på jord, det er Jesus midt iblandt oss. 

Ære være Faderen og Sønnen og Ånden, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet.