December 25, 2003
|
|
|
|
Mindekirken 1.juledag 2003 Julen – din fødselsdag John 1.1-14 Vi har mange ritualer i Mindekirken. Et av de mer kuriøse er knyttet til kirkekaffen. Når vi har satt oss ned med kaffekoppen og så vidt fått innledet en interessant samtale med dem som sitter overfor oss, skraper det i høytaleren. Det er presidenten som har ordet. Han har et spørsmål som skal stilles, og det kommer like sikkert som et rituale: Har vi noen fødselsdager å feire idag? Deretter avsynges fødselsdagssangen på norsk eller engelsk, alt etter som. Idag er det ikke kirkekaffe. Men vi reiser oss nå, og vi synger fødselsdagssangen for Jesus: En frelser er oss født idag. Nr 47 i NOS Teksten fra John 1.1-14 leses. Hvem er det vi synger fødselsdagssangen for på julaften? Jesus. Vi får synge "Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, blandt mennesker som har Guds velbehag." Vi får synge med englene hvis sang en gang tonet ut over Betlehems marker. Vi får gå med hyrdene og se barnet i krybben. Vi får lytte med Josef og Maria til alt de hadde å fortelle om dette underlige barnet. Og vi får tilbe med de vise menn og gi våre gaver. Vi feirer Jesu fødsel. Han er julens kjerne og stjerne. Han er vår fremtid og vårt håp. Hvem sin fødselsdag er det idag? Er det et overflødig spørsmål? Kanskje er det det på bakgrunn av det jeg har sagt til nå. Men denne prekenens tema er "Julen – din fødselsdag!" Og da tenker jeg ikke på alle gavene du fikk igår. Og jeg tenker heller ikke på min datter Linn som fyller år den 20.desember og fristelsen til å slå sammen julefeiring og bursdag. I vår familie er det forbud mot å skrive "god jul" og "gratulerer med dagen" på samme kort. Jeg prøver rett og slett å være tro mot teksten og finne ut hvem som er subjektet der det står om fødsel i dagens tekst. For det står om fødsel i Johannesprologen, denne verdenslitteraturens perle. Her flyr evangelisten høyt som en ørn over menneskenes liv og historie. Han fanger inn et perspektiv som ingen av de andre evangelistene er i nærheten av. Lukas refererer til keiseren i Roma. Matteus lar historien ligge, og slår følge med vise menn som ledes av stjernen til Betlehem. Men Johannes skuer uendelig mye lenger enn til keisere og stjernetåker. Han tar oss med til før tid og rom. "I begynnelsen" er hans start, hva skjedde i begynnelsen? Skapelsen, ja, men det viktigste for Johannes er ikke hva som ble skapt, men hvem som skapte. Det var LOGOS, ORDET. For grekerne var dette selve verdensfornuften, et upersonlig prinsipp som ga alle ting mening. Slik relaterer Johannes til sin tids mest imponerende filosofiske system. Men Johannes tolker det på nytt. Han tilfører LOGOS noe helt nytt og uhørt. LOGOS er ikke et svevende prinsipp, men en levende person. Han var i begynnelsen hos Gud. Jesus var og er LOGOS. Alle tings skaper og opphav. Uten han er ikke noe blitt til av alt som er til. Snakk om perspektiv. Men hvordan forbinder Johannes LOGOS med barnet i krybben? Johannes bruker tre tankesett for å få fram julens grensesprengende budskap, at barnet i krybben er den samme som LOGOS fra evighet av. Han taler om lyset. Og han bruker et tilsvarende dystert uttrykk om verden; nemlig mørket. Lyset skinner i mørket. I et av Rembrandts malerier er stallen malt i mørke farger. Men det er en lyskilde der inne. Det er ikke en lampe, men Jesusbarnet selv som er lyskilden. På en mesterlig måte har maleren tolket Johannes sine ord om lyset som skinner i mørket. Ansiktene til hyrdene, Josef og Maria gir alle et gjenskinn av lyset fra Jesusbarnet. De danner unntaket fra det som ellers er Johannes negative konklusjon; Men mørket tok ikke imot det. Johannes sier: Han kom til sitt eget. Stallen tilhørte en fremmed. Menneskene avviste det Jesus hadde å si. Hans egne tok ikke imot ham. Likevel var det hans egne han kom til. Vi er hans skapninger enten vi vil erkjenne det eller ei. Det aller flotteste uttrykk for at barnet i krybben er verdens skaper, kommer i vers 14: Og Ordet (LOGOS) ble menneske og tok bolig iblandt oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne sønn har fra sin fra, full av nåde og sannhet. Grunntekstens ord sier noe slikt som at han slo opp sitt telt iblandt oss. Johannes budskap om inkarnasjonen har etterlater ingen tvil. Gud er blitt menneske. Men står det noe uttrykkelig om fødsel i denne teksten? Svaret er Ja. Men den store overraskelsen er at subjektet, svaret på spørsmølet om hvem som er født, ikke er Jesus. Hvem er det da som er født? Svaret ligger ikke på halm og strå i en krybbe, men pent anntrukket på en kirkebenk i Minnesota. Johannes stiller tilsynelatende alt på hodet. Den som er født er deg og meg. Du er født! Ja, sier du kanskje, sitter jeg ikke her? Slik tenkte Nikodemus også: Jeg er født en gang for alle av min mor. Men juleevangeliet handler om å bli født på nytt, ikke av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje, ikke ved manns vilje, men av Gud. V.13. Du og jeg er født av Gud. Hvordan skjedde det? Teksten svarer slik: Alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. De er født…av Gud.V.12-13. Her fremstår evangeliet i ren tapning. Her er intet ord om vår innsats eller fortjenste. Vi får bare ta imot, tro, bli født…Det er fristende å gå fram til kapittel 3 hos Johannes der Jesus forklarer Nikodemus at kun den som er født av vann og ånd kan se Guds rike. Dåpen ga oss del i den nye fødsel. Hvem sin fødselsdag feirer vi idag? Vi feirer fødselsdagen til alle dem som takket være Jesu komme har fått se nåden og sannheten. At Gud ble menneske er under over alle under. Det betyr lys i mørke, liv av døde. Vi er ikke bare tilskuere til at Ordet ble menneske. Vi har fått et evig liv med ham. Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen. |
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |