April 20, 2003
|
|
|
|
Mindekirken 20.april 2003 Jesus lever Joh 20.1-18 Gudstjenester oppleves høyst forskjellig. Noen opplever liturgien bare som et tomt rituale som ikke sier noe som helst. Andre legger hele sin sjel i det, og opplever at liturgien gir dem ord til det som ligger dem mest på hjertet. For eksempel kan et kyrie eleison, Herre miskunne deg, virkelig uttrykke et menneskes nødrop til Gud. Nattverdliturgien er ord som gir oss del i fellesskapet med Jesus og våre kristne brødre og søstre gjennom alle tider og til alle steder. Gamle liturgier er slitesterke. De skjuler skatter. I over 70 år arbeidet statsapparatet i Sovjetunionen for å utrydde troen på Gud. Men gjennom hele denne perioden ønsket man god påske med ordene Kristus er oppstanden. Og til det var svaret: Ja, han er sannelig oppstanden. Liturgien var seiglivet. Den hadde gått inn i dagligtalen. Og om ordene var uttalt bare på grunn av tradisjon vet vi at de var like sanne. Jesus lever! er påskens gamle sannhet. Men den er like jublende ny for oss idag. La oss reise oss å synge det ut i kirkens høytidsvers, NOS 178. (Joh 20.1-18 leses) Idag skal vi se nærmere på liturgisk sprengstoff. Jesus døde og sto opp da jødene feiret påske. Ordene i de jødiske påskeliturgiene ser bakover i tid, til utferden fra Egypt og andre store begivenheter der Guds grep inn til frelse for folket. Men jødenes påskeliturgier ser også fremover, og Jesu død og oppstandelse oppfyller de løftene liturgiene inneholder. Hva skjedde etter at Jesus var død på korset? Kvinnene gråt, disiplene trakk seg skrekkslagne tilbake og de romerske soldatene utførte sine ordre . Det høye råd som hadde drevet prosessen mot Jesus gjennom med voldsom kraft var kanskje skjelvene etter det de hadde satt i scene. To av de 70 i rådet valgte å stå åpent fram med sin sympati for Jesus da han døde. Josef fra Arimatea og Nikodemus satte sin prestisje og stilling på spill da de ba om å få ta Jesus ned fra korset. Med sorg og kjærlighet salvet de den døde og la han i graven. Det er ikke nevnt uttrykkelig, men de leste sikkert liturgien som alle jøder brukte ved en slik anledning, Kaddisjbønnen der det bl.a. heter: Han skal tilintetgjøre døden. Herren skal tørke bort tårene fra hvert ansikt. Jes 25.8. Var det bare et formelt rituale de mumlet idet de rullet steinen på plass foran graven? Nei, gravferdsliturgiene kan være balsam for sjlelen, ordene hjelper en å leve gjennom sorgen, de gir tolkning av liv og død, de gir trøst og hjelp til å komme videre. Men det verken Josef fra Arimatea eller Nikodemus visste, var at ordene også var eksplosive. De ba med ord som sa at Herren skal tilintetgjøre døden, og det var nettopp det som skjedde påskedag. Idag leste vi hvordan det var for Peter og Johannes å se det som hadde skjedd. De kom løpende til graven og fant den tom! Jesus var borte. Jesus var blitt salvet slik skikken var, og liksvøpet var som en tett kapsel rundt den døde. Det var bare en liten åpning til ansiktet. Over det la man et ansiktsklede. Teksten beskriver hvordan likklærne lå for seg selv, Jesus hadde forsvunnet uten at kapselen var ødelagt. Hodeduken lå for seg selv. Dette er egentlig umulig, om det ikke hadde vært for at liturgiens løfte om at Herren skal tilintetgjøre døden faktisk hadde skjedd. De så og trodde, står det. Hittil hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han skulle stå opp fra de døde. Men nå var det blitt en virkelighet. Graven var tom. Jesus lever. Påskemorgen betyr dødens tilintetgjørelse og livets seier. La oss gå et døgn tilbake i tid til lørdag i den hellige uken. Det var sabbaten i jødenes påske. På den dagen leste jødene fra Esekiel 37 der det står om de døde benene i dalen. Profeten skulle tale Herrens ord til dem, og så skulle de få sener, kjøtt og livsånde. Jødene leste teksten slik liturgien tilsa hvert år, men dette året ble ordene virkelighet like utenfor deres dør. Jesu oppstandelse er oppfyllelsen av løftet om nytt liv. Gud skaper på nytt. Vi feirer påske idet lauet spretter og blomstene spirer. Naturens under skjer på nytt hver vår, og vi gleder oss over skjønnheten i det som vekkes til live etter vinterens dvale. Israel ligger i et varmere strøk enn Minnesota. For jødene var påske feiringen knyttet til starten av innhøstningen. Kornet skulle i hus. Prestene skulle hente tre kornband i Askedalen like ved Getsemanehagen, og ved daggry ville de svinge disse kornbandene i en liturgisk gledesdans i tempelet. Det var takken til Gud for markens grøde og naturens under. Paulus utnytter dette poenget når han sier at Kristus er stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn, 1 Kor 15.20. Påskemorgen er forsmaken på den store høsten, oppstandelsen til evig liv som alle Guds barn skal få del i. Jeg lever, og dere skal leve, sier Jesus. Joh 14.20 Som Jesus fikk nytt liv påskemorgen, skal også vi en dag stå fram med evig liv. Maria Magdalena var den første som fikk møte den oppstandne. Det er en vidunderlig historie vi leste idag. Hun hadde en gang blitt befridd fra sju onde ånder. Jesus hadde gitt henne helse og frelse. Hun sørget som knapt noen da Jesus døde. Påskemorgen ble hun værende igjen i hagen etter at disiplene hadde forlatt den tomme graven. Hun gråt. Plutselig fikk hun se to engler i skinnende klær der Jesu legeme hadde ligget i graven. Hvorfor gråter du kvinne? Spurte de. Gråten er en venn. Det er ofte ord ikke rekker til for å uttrykke følelser. Tårer kan virke rensende for den som har et såret sinn. Marias svar er enkelt. De har tatt min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt han. Hun hadde vært trofast mot Jesus da han levde. Hun var trofast mot Jesus da han var død. Hun fattet ikke at Jesus levde, hun trodde noen hadde tatt hans legeme. Men det var inntil hun møtte Jesus selv. Han kom i hagen. Først kjente hun han ikke igjen. Men så sa han hennes navn, Maria, og sorgen ble byttet med forundring og glede. Var det virkelig sant? Rabuni, mester, sa Maria, tårene måtte vike for latter. De gamle ordene i sørgeliturgien ble hennes der og da: Herren skal tørke bort tårene fra hvert ansikt… Påskemorgen fikk Maria dele det gledelige budskapet med de andre: Jeg har sett Herren. Denne jublende sannheten er gammel nå, men like ny og levende fortsatt. Jesus lever. Han er midt iblant oss. Vi skal få leve ved han. Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet. |
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |