August 10, 2003

Mindekirken 10.august 2003
Pastor Jens Arne Dale

John 6.35 og 41 – 51

Gud har åpenbart seg. En som opplevde dette var Moses. Han gjette sauene til sin svigerfar da han fikk øye på en brennende tornebusk. Da han gikk nærmere hørte han Guds stemme si at han sto på hellig jord. Så kalte Gud Moses til å lede Israelittene ut av Egypt. Men Moses ville vite hva han skulle si når folket spurte hvem som hadde sendt han, hva er ditt navn, Gud? Jeg er den jeg er. Og slik skal du si til israelittene: Jeg er har sendt deg. 2 Mos 3.14

Da Jesus hadde gitt mat til de 5000 i ødemarken ble det en diskusjon om hva som egentlig hadde skjedd. Jesus ville åpenbart noe mer enn bare å bidra med mat. Han ville stille en annen hunger, en hunger bare han selv kunne mette. Derfor sier han: Jeg er livets brød. Dette er vakkert, poetisk og innholdsrikt. I denne setningen vil de fleste feste seg ved ordene livets brød. Men kanskje er det den første delen av setningen som er den mest innholdsmettede: Jeg er… For her bruker Jesus det samme uttrykket om seg selv som Gud brukte da han åpenbarte seg for Moses ved den brennende busken. Jeg er. Han bruker om seg selv det navn som var forbeholdt Gud, og sier indirekte at han er Gud. Ved første gjennomlesning er det ikke lett å få øye på dette, men leser en hele Johannesevangeliet vil en finne at Jesus har hele sju "Jeg er" uttrykk om seg selv: Jeg er verdens lys. Jeg er døren. Jeg er den gode hyrde. Jeg er oppstandelsen og livet. Jeg er veien, sannheten og livet. Jeg er det sanne vintre. Jeg er livets brød.

Vi snakker av og til om selvbevissthet. Det er en god ting å være trygg på hvem en er. Vær fornøyd med ditt utseende. Vit at du har mange gode egenskaper. Du kan noe. Du er verdifull. Det er viktig at vårt selvbilde er realistisk og at vi kan akseptere oss selv, være glad i oss selv. Noen sliter med lav selvfølelse, de føler ikke at de er verd noe, ikke duger til noe, ikke fortjener noens kjærlighet. For andre er det motsatt. De kan innbille seg de mest fantastiske ting. Det er krevende å leve nær mennesker som har for store tanker om seg selv. I Jerusalem har de en egen avdeling på mentalsykehus for personer som tror de er Messias. Slikt kaller på medlidenhet. Verre er det når folk som har et forkvaklet selvbilde kommer i maktposisjoner i religion eller politikk. Verden skulle ha vært spart for en del av sine ledere.

Det er slike tanker som dukker opp hos jødene når Jesus sier Jeg er livets brød. Hva er det han innbiller seg? Hva slags selvbilde har denne mannen? Kan vi tolke dette som et uttrykk for sunn skepsis? Jødene var ellers troende til litt av hvert. Det er mange eksempler på at de lot seg lede. De ble revet med i opprørsbevegelser som endte i katastrofer. Det var ikke lett for dem å skille de geniale fra de gale. Da Jesus mettet de 5000 var det tilløp til massehysteri. De ville ta han med makt å gjøre han til konge, står det. Leser vi et stykke fanatisme og blind lydighet mellom linjene her? Men Jesus fikk roet det hele ned. Og da han begynte å forklare den dypere meningen med brødunderet forsvant begeistringen til fordel for mistanken om svindel: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Vi kjenner da både hans far og hans mor. Hvordan kan han si at han er kommet ned fra himmelen? Vi kjenner han jo… Da jeg gikk på gymnaset var det sju gutter i klassen. Vi ble godt kjent, også med han som var den mest stille og forsagte av oss. Noen år etterpå begynte navnet hans å figurere i avisenes musikkspalter. Det jeg ikke visste da vi gikk sammen på gymnaset, var han Geir var en av Norges beste musikere innen sin sjanger.

Jødene trodde de kjente Jesus. Husk at han hadde levd 30 år i en liten by. Folk visste at han var sønn av Josef og Maria. Sansynligvis hadde Jesus påtatt seg store omsorgsbyrder for familien da Josef døde. Og Jesus var en respektert mann i synagogen hver sabbat. Selv da han begynte å vandre rundt med 12 disipler nøt han respekt, ja forventningene til Jesus ble stadig høyere. Men i dagens tekst ser vi at det begynner å gå motsatt vei. Og skepsis skal bli til motstand, hat og til slutt død. Det er interessant å legge merke til at Jesus allerede her, i John 6, er på det rene med det faktum at han skal dø? Det brød som jeg vil gi er mitt legeme som jeg gir til liv for verden, v.51. Jesus presenterer seg med ordene Jeg er livets brød. På den måten står han fram på en måte som stiller folk på valg. Jesus bruker ord om seg selv som bare tilfaller Gud: Jeg er. Om Moses gjøres det et poeng ut av at han ikke kunne se Gud å leve. Jesus sier om seg selv at han er fra Gud, og har sett Gud. Her møter vi en selvbevissthet som er nærmerst grenseløs. Jordnære bønder og håndverkere i Galilea aner galskapen i ordene. De skriftlærde ser ordene som gudsbespottelse. Likevel er det et tredje alternativ: Orden kan være sanne. Jesus kan være den han ga seg ut for å være. Hele vår kristne tro står og faller med tilliten til at Jesus faktisk var Guds Sønn.

Vi trenger mat hver dag. Og vi trenger menneskelig varme og fellesskap. Men mennesker har også et behov for Gud, var Jesu budskap. Det kan arte seg som en hunger eller en dragning mot Gud, sier Jesus (v.44). Vi har et åndelig liv som må næres. Det skjer når vi samles til gudstjeneste eller andre samvær i Jesu navn. Forsømmer vi det kristne fellesskapet, sløyfer vi bønnen og lar bibelen ligge urørt, ja da sulteforer vi vårt kristenliv. Vi trenger næringen fra livets brød for a leve og vokse. I brevene i NT står det mye om dette . Peter sier at vi skal som nyfødte barn lengte etter den ekte, åndelige melk, så vi kan vokse.. 1Pet 2.2 Paulus klager over korinternes andelige umodenhet. De tålte bare melk og ikke fast føde, 1 Kor 3.2. I Hebreerbrevet tales det om føde for den modne, for dem som ved å bruke sine sanser har øvd dem opp til å skille mellom godt og ondt, Heb 5.14.

Vi vokser som kristne ved å leve i troen, stadig ta til oss åndelig næring, enten dette kalles åndelig melk eller fast føde. Men det er egentlig ikke vekstprosessen som er i fokus når Jesus bruker uttrykket livets brød. Fokuset ligger på at den som overhodet spiser dette brød får et liv av en helt annen kvalitet. Jesus snakker ikke om mye eller lite tro, svak eller sterk. Men den som har tro, den som spiser det levende brød, jeg hadde nær sagt om bare noen smuler, han har evig liv. Det skjer noe med den troende som er helt utenfor vedkommendes kontroll. Vedkommende vil leve selv om han eller hun dør. Den fysiske død kan ingen forhindre. Men det å ha en relasjon til Jesus Kristus er å ha en garanti om en dag å skulle oppstå til evig liv: Jeg skal reise han opp på den siste dag.

Slik er Jesus svaret på det ingen andre kan løse. Han alene er fra Gud og kan bringe mennesker i kontakt med Gud. Fra vår synsvinkel er det en viljesbeslutning å være en kristen. Fra Guds side sett er det han som har dratt oss til Kristus og gitt oss alt. Livets brød er det brød du aldri kan fortjene. Det rekkes oss av nåde. Det består av ord. Jesus kalles i John 1.1. for ordet. Neste søndag skal vi se at Jesus møter oss som livsts brød i nattverden.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716