August 3, 2003

Mindekirken 3.august 2002
Pastor Jens Arne Dale

John 6.24 – 35

Denne uka har Trude og jeg 20 års bryllupsdag. Og siden dagens tekst handler om livets brød er det fristende å reflektere litt over hva som har blitt servert i vårt samliv gjennom disse årene. Jeg husker bryllupsmiddagen som en strålende opplevelse. Når de store anledninger i livet feires, er festen rundt det dekkede bord et høydepunkt. Vi har hatt masse turer i skog og fjell, laget mat på stormkjøkken og bål. Vi har sanket bær og sopp, fisket og høstet frukt i egen hage. Jeg tenker på barna etterhvert som de kom til. Vi har vært fem rundt bordet i mange år. Hverdagens måltider er en ganske vesentlig del av vårt liv. Om tre uker flytter Linn hjemmefra for å gå på college. Det blir rart å bare skulle være fire. Min mor sa at det ikke var ordentlig middag hvis det ikke var kokte poteter. Jeg tilhører pizza og pastagenerasjonen som svikter det idealet. Og jeg tror jeg vet hva våre barn vil gjøre forskjellig fra oss. De tilhører McDonnaldgenerasjonen og har fått sansen for den amerikanske skikken med å spise ute.

Jesus lærte oss å be "Gi oss idag vårt daglige brød." I så måte har vi mye å være takknemlige for. Jeg tror det er vanskelig for oss å forestille oss hva det vil si å mangle mat. Antageligvis tilhører vi et mindretall i menneskehetens historie som ikke har et forhold til sult.

I dagens tekst reflekteres det over mat. Israelittene hadde en 40 årig vandring fra kjøttgrytene i Egypt til landet som flyter med melk og honning. (Legg merke til at både slaveriet i Egypt og det lovede land beskrives med ord som har med måltid og mat å gjøre.) Ørkenvandringen var en vanskelig tid for israelittene. De manglet mat, men da det ble kritisk ga Gud dem manna som de fant på marken . De sanket sammen det de trengte for hver dag, og dette underet fulgte dem som et uttrykk for Guds trofathet. Da Jesus mettet de 5000 ble fortellingen om mannaunderet fra ørkenen igjen brakt på banen. "Dette er profeten som skal komme til verden," var folkets reaksjon da de spiste seg mette, Joh 6.14. Og de var så sikre i sin sak at de ville ta han med makt og gjøre han til konge. Men Jesus trakk seg unna. Han så en annen hunger enn den mat kunne mette. Mennesket lever nemlig ikke av brød alene…Mat 4.4.

Jeg husker en dag for mange år siden da min kone hadde smurt matpakke til meg (en jobb jeg vanligvis gjør selv). Idet jeg startet på skive nr.3 kom en papirlapp til syne. "Jeg elsker deg. Hilsen din Trude." Der satt jeg sammen med mine kolleger og måtte forklare meningen med mellomleggspapiret med kjærlighetsbrev på den ene siden og majones på den andre. Hva tror du ga mest krefter den dagen, godordene fra min kone eller brødskivene? Mennesket lever ikke av brød alene, men av ord….Samliv handler om å møte et annet menneskes behov. Ord er viktig for å nå inn til en annen, kjærlighet handler om oppmerksomhet, evne til å lytte og være nær. Det hender at en kan oppleve ensomhet i et samliv. Man kan være sulten i overført betydning, lengte etter å bli møtt på en dypere måte. Mindekirken ivaretar viktige mattradisjoner. Men viktigere enn vafler, lefse og lutefisk er samtale og forståelse. Det er alltid interessant å høre mennesker fortelle hva fellesskapet her i Mindekirken betyr for dem.l. Et nytt bud gir jeg dere, sa Jesus, dere skal elske hverandre. Joh 14.34. Det sosiale fellesskapet er viktig. Kanskje vi også kan snakke om musikk, teater, litteratur, kunst os.v. som åndelig føde, alt det som beriker oss som mennesker. Alt dette kan vi se under den synsvinkel at Gud satte menneskene til å dyrke jorden… 1Mos 1.28

Det Jesus minner oss om idag er mer enn brød, det er mer enn menneskelig varme og fellesskap, det er mer enn kulturelle opplevelser og smaken av det gode liv. Jesus presenterer seg selv som livets brød. Med det sier han også indirekte at han er mer enn en ny Moses også. Slik sett er Jesu presentasjon av seg selv en provokasjon. Han stiller Moses i skyggen av seg selv. Moses tilhørte den gamle pakt. Med Jesus kommer noe som gir grunnlaget for et helt nytt forhold til Gud. Livets brød er framstår som en nødvendighet for den som vil leve et nytt liv der kontakten med Gud er gjenopprettet.

Arbeid for den mat som …gir evig liv. Vi oppfordres til å ta til oss denne næringen, Jesus selv. Hva vil det si? Jesus for klarer det som den gjerning Gud vil dere skal gjøre; tro på Jesus. Det Jesus sier her lyder som en selvmotsigelse. Den gjerning Gud vil dere skal gjøre er å tro. Har vi ikke lært at tro og gjerninger er motsetninger? Kanskje Jesus har et stikk til Moses her. Loven som Moses gav handler om alt vi skal gjøre og ikke gjøre. Så kommer Jesus og sier at den endelige gjerning Gud krever av oss er at vi ikke gjør noe i det hele tatt. Bare tro. Menneskeverk vil aldri føre til fullkommenhet. Men Gud har i sin nåde gitt oss det vi aldri kan greie å fullføre selv. Det er som om Jesus sier, du skal ikke gjøre noe, bare hvile i nåden, stole på Guds kjærlighet. I vers 35 blir det å komme til Jesus og å tro på han sidestilt. Det handler om bønn, å betro seg til Jesus med hele seg, å legge livet åpent fram for han. De 5000 som hadde spist seg mette på forunderlig vis ble utfordret til å knytte sitt liv til Jesus, leve overgitt til han, ha han som Herre. Han ønsker at mennesker skal få et helt nytt liv. Og dette livet har sin kilde og grunn i Jesus selv. I hele fem søndager skal vi drøvtygge denne teksten fra John 6. Det starter med mat i magen, så minnes vi om at vi tilfredsstiller hverandres behov på et mellommenneskelig plan. Vi mettes av alt det skjønne i livet. Og vi skal få motta det som Guds gode gaver, og vi skal gi hverandre sjelelig føde.

Men livets brød stiller i en helt annen kategori enn det vi omtaler som åndeligge verdier i kulturell forstand. Maten på bordet, det gode menneskelige fellesskap og gleden over alt det som gjør livet rikt å leve skal vi se som gaver fra Gud som vår skaper. Med uttrykket livets brød møter vi Gud som Fresler. Jesus gir oss en forsmak på oppstandelsen, livets brød er en appretif av himmelen. Dette svarer også til løftene i GT. Israelittene glemta aldri Guds trofasthet da han ga dem manna i ørkenen. Og tanken om at Gud en gang skulle berde et fullkomment måltid ble stadig klarere uttrykt av profetene. Jesaia sa at Herren skal gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter og gammel klaret vin, Jes 25.6. Og dette Herrens gjestebud er knyttet til tanken om at han skal oppsluke døden for evig. Jes 25.8. Tanken om livets brød er også knyttet til det evige liv. Når Jesus sier at den som kommer til meg skal ikke hungre, og den som tror på meg skal aldri tørste, så betyr det ikke at en kristen fritas fra savn. Jesus snakker ikke om et lettvint liv uten lidelse. Vi vet at kristne ikke har noen garanti for å bli spart for hunger. Spør kirken i Etiopia. Kristne kan oppleve angstens klo og depresjonens mørke. Spør sykehusprestene. Kristne kan ha et vanskelig liv. Det er noe vi ikke behøver å lyve om. Likevel kan vi være mettet av livets brød. I dåpen har vi fått et nytt liv i Jesus Kristus. Vi er omsluttet av en kjærlighet som ikke svinger i takt med vekslende levevilkår. Å spise livets brød er ingen prestasjon. Det er ganske enkelt å lytte til Jesu ord og tro på han.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716