|
|
Mindekirken, 21.desember 2003 Marias lovsang Lukas 1.39-55 Idag får vi høre om kvinnene rundt Jesus. Maria har nettopp hatt besøk av engelen Gabriel og fått vite at hun skal bli mor til Jesus. Hadde hun bodd i Minneapolis ville turen hun baga seg ut på, vært som å dra opp til Duluth. Det står at hun drog opp til fjellbygdene i Judea der hennes slektning Elisabeth bodde. Etter møtet med engelen Gabriel må Maria ha vært sprekkferdig av stolthet og glede. Hun simpelthen måtte fortelle hva som hadde skjedd med henne. Og ingen var henne nærmere i denne stund enn Elisabeth, for engelen hadde sagt at hun også var med barn. Det var et Guds under, for Elisabeth var alt for gammel til å kunne få barn. Det er ikke uvanlig at søskenbarn er nogenlunde like gamle. Mellom Maria og Elisabeths barn vil det være seks måneder. Vi får et frydefullt bilde av møte mellom de to slektningene som begge venter barn. Husker du hvem Elisabeth skulle bli mor til? Det var døperen Johannes. Idet Elisabeth fikk øye på Maria, ga døperen sin mor et kraftig spark under ribbeina som om han også ville hilse på Jesus. Senere skulle jo hele hans liv handle om å peke på Jesus og fortelle hvem han var. Elisabeth ble fyllt av Den Hellige Ånd. Hun også vil anerkjenne det liv Maria bærer under sitt bryst. "Velsignet er du blant kvinner, velsignet være din livs frukt." Og legg merke til at hun som er den eldste taler så erbødig den tenåringsjenta: "Hvordan kan det gå til at min Herres mor kommer til meg?" Elisabeth kaller med andre ord det ufødte Jesusbarnet "Min Herre". På det tidspunktet ville vel Jesu fysiske tilstand være det vi kaller et embryo, et befruktet egg. Men Elisabeth kaller det altså "Min Herre!" En slik anerkjennelse av ufødt liv er tankevekkende når en for eksempel står overfor det vanskelige valg om en skal ta abort eller ikke. Jesus var sårbar. Gud var sårbar. For det er intet mindre dette handler om, enn at skaperen låner Marias biologiske og genetiske arv, og blir kjøtt og blod som deg og meg. Maria bærer i sin mage han som bærer hele verden i sin hånd. Hennes bryst skal die han som nærer alle ting. Med sine hender skal hun beskytte han som holder sin vernende hånd over hver og en av oss. Maria skal oppdra han som velsigner vår inngang og vår utgang fra nå og til evig tid. Det er ikke til å undres over at Maria synger: "Fra nå av skal alle slekter prise meg salig…" I den kristne tradisjonen er Maria blitt kalt teotokos, gudfødersken. Hun er blitt opphøyd og tilbedt, langt ut over det bibelen selv gir grunnlag for. For i utgangspunktet er jo Maria det totalt overraskende valg. Kunne en vanlig tenåringsjente bli brukt til noe så stort som å bringe Gud til verden? Paulus sine ord til menigheten i Korint kunne kanskje myntes på Maria: "Det som står lavt i verden, det som er foraktet, det som ingenting er, det utvalgt Gud seg for å gjøre til intet det som er noe, for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud." 1 Kor 1.28-29. Og det er dette som er kjernen i denne vidunderlige teksten. Maria lovpriser ikke seg selv, men Herren. Hun er full av glede og takk for den nåde som er blitt vist henne. Marias lovsang er en poetisk og vakker beskrivelse av Gud som frelser og frigjører. Det har vært rart å arbeide med denne teksten den samme uka som nyhetsbildet har vært preget av at Saddam Hussein er blitt fanget. TV bildene har vist den en gang så suverene hersker i Bagdad uflidd, ydmyket og fratatt all verdighet og makt han engang hadde. I et intervjuv sa en skolegutt i Irak: "Vi er glade for at han ble tatt. For han tok all maten vår. Vi måtte sulte mens han hadde masse penger." Marias lovsang handler om revansje over tyranner. "Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendt fra seg." V.53. Teksten handler ikke om Georg Bush eller Paul Bremer og deres innsats for å gi Irak et folkevalgt styre. Men det er vanskelig å unngå assosiasjonen når det står: "Han støtte herskere ned fra tronen men de små opphøyde han." V.52. Gud er på de fattige og sultnes side. Gud ødelegger de hovmodige som stoler på sin egen styrke. Gud fjerner de selvgode herskere. Våre fattige om undertrykte brødre og søstre i Latin-Amerika har i tiår lest Marias lovsang som et budskap om politisk og sosial frigjøring. Her er sprengstoff i massevis for den som vil ha en revolusjon. Sult, fattigdom, lidelse, fornedrelse og undertrykkelse er vilkåret for alt for mange mennesker. Maria synger om at Gud skal reversere dette, skjevheter skal jevnes ut og sosial urettferdighet ta en slutt. Det er et strekt fokus idag på at økonomien skal ta seg opp igjen. Men økt privat forbruk, som i mange tilfelle betyr sløsing, er ikke et etisk ideal i seg selv. Vi hører at det blir kuttet i offentlige budsjetter, men Marias lovsang er en påminnelse om at vi ikke må glemme de svakeste gruppene når dette skjer. Marias lovsang ser verden nedenfra og opp, det er ord om hjelp for dem som er hjemløse, de som sliter med sykdom og fattigdom, mennesker som ligger under for rusmisbruk og kriminalitet. Gud tar deres parti. Tar jeg ikke for sterkt i nå? Setter ikke Gud en grense ved den uforskyldte lidelse? Vi kan godta at Gud hjelper dem som er et offer for vonde ting. Men hjelper Gud dem som helt selvforskyldt ødelegger livet sitt med for eksempel rusmisbruk og kriminalitet? Evangeliet svarer helt klart på dette spørsmålet. Gud setter ikke grensen ved den uforskyldte lidelsen. Han frelse gjelder nettopp den, for ikke å si nettopp oss, som helt selvforskyldt har havnet i en umulig situasjon. Marias lovsang handler om det gamle løftet som går i oppfyllelse. Gud hadde lovet Abraham og hans ætt miskunn til evig tid. Miskunn betyr nåde. Guds kjærlighet er rettet mot den som ikke har fortjent den. Jesus sa det slik: "Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere." Mark 2.17. Også vi tilhører addresatene for Abrahams løfte: "I deg skal alle jordens slekter velsignes." 1 Mos 12.3. Gud ser til oss i nåde. Barnet i Marias liv vitner om Guds trofasthet. Vi er ikke glemt av han. Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen. |
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |