December 7, 2003
|
|
|
|
Mindekirken 7. Desember 2003 Guds location For halvannet år siden kom jeg fra Norge til The Twin Cities. En av de første tingene jeg måtte gjøre, var å skaffe et hus. Eiendomsmegler Kari Friel og jeg så på nærmere 50 hus før det endelig ble et lykkelig kjøp. I denne perioden ble jeg godt kjent med "eiendomsmeglernes mantra": Location, location, location. Det er ikke bare huset i seg selv, men beliggenheten, som teller. Beliggenhet avgjør mye av det perspektivet en får på sine omgivelser. Hvilken location snakker vi om når Jesus virke begynner? Evangeliet er ikke en myte uten historisk forankring. Rett nok starter Guds frelsesplan utenfor tid og rom, i Guds hjerte. Men hans nåde forblir ikke i de himmelske sfærer. Guds kjærlighet møter oss i kjøtt og blod. Lukas hengsler Guds nåde til tid og sted, vår egen historie. Han viser at Gud kom til oss, Gud gikk inn i tiden og ble en av oss. For å understreke dette er navn på steder, personer og relasjoner viktig for Lukas. Keiseren i Roma er den som nevnes først. Tiberius er i sitt femtende regjeringsår idet Lukas sin fortelling begynner. Idag er USA verdens eneste supermakt, men Romerrike var i sin tid supermakt i en enda større grad, relativt sett. Likevel er keiseren bare statist. Det er ikke hans planer eller makt det skal tales om. I tidens fylde sendt Gud sin Sønn, Gal 4.4. Gud hadde initiativet. Det var han som sa at tiden var moden. Keiseren er bare med for å angi location, fortelle når og hvor det skjedde. Videre får vi høre om Pilatus, Herodes, Filip og Lysanias, lokale herskere over områdene der jødene bodde. Fra politikk går Lukas til religion. Øverstepresten Annas var svigerfar til Kaifas, den ene mer slu ennn den andre, men det er en annen historie. Her er de med bare som historiske referanser. Når det viktigste drama i menneskehetens historie skulle starte, ville en kanskje ha forventet at maktens sentrum i Roma, Capitol, var Location. Men det er så langt fra der vi møter evangeliets herold og forløper. Evangelisten tar oss med til ødemarken. Guds ord kom til Johannes, Sakarjas sønn, ute i ødemarken. Hvorfor ødemarken? Kanskje var det fordi en der kunne skjelne Guds stemme klarere. Jeg er ikke sikker. I kirkehistorine har vi lest om for eksempel Simon Støttehelgen. Han levde 30 år av sitt liv på toppen av en høy søyle ute i ørkenen, nesten uten mat og drikke. Det var hans måte å vie sitt liv til Gud. Han og resten av de såkalte ørkenfedre har lært oss at fristelser og forstyrrelser ikke bare kommer fra travle omgivelser, men i aller høyeste grad også fra menneskets eget indre. Stillhet i seg selv gir ikke kontakt med Gud. Når Gud taler til et menneske, er det ikke premiering for åndelige øvelser, men uttrykk for hans nådige initiativ. Døperen Johannes levde i stillhet og åndelig konsentrasjon ute i ødemarken. Han var vendt mot Gud i bønn og faste. Likevel var det Guds suverene initiativ som gjorde at han ble kalt. Da kom Guds ord til Johannes… Det var ikke første gang Guds kall lød i ødemarken. Historien om Moses og hvordan Gud ledet folket gjennom ødemarken i 40 år før de kom til det lovede land, er en av grunnsteinene i frelseshistorien. Med døperen Johannes er det et nytt kapittel i den samme frelseshistorie som begynner. Profeten Jesaia var også opptatt av det som skulle skje ute i ødemarken. En røst roper i ødemarken; Rydd vei for Herren, gjør hans stier rette! Da konger i Orienten var på reise, var det herolder som varslet at kongen var underveis. Veien der kongen reiste fram skulle bokstavelig talt prepareres, daler fylles, fjell og haug senkes og krokete veier rettes ut. Døperen Johannes var Kristi herold. Han skulle sørge for at kongsveien ble satt i rette skikk. Guds kall sendte døperen ut med et vekkende budskap: Vend om og tro evangeliet. I store mengder lot folk seg bevege, de ble døpt i Jordan og fikk tilgivelse for sine synder. Vi går mot julefeiring. Teksten idag minner oss om den åndelige side av juleforberedelsene. Når vi ser på de praktiske forberedelser vi gjør, kunne en kanskje tenke at vi har glemt hva julen egentlig dreier seg om. Den komersielle julefeiring er et sidespor. Det fører ikke fram til han som er julens hovedperson. Døperen Johannes vil sette oss på rett spor. Hans budskap er at det vi trenger er en frelser. Vi trenger han som kan møte vårt egentlige behov. Denne høsten har en bemerkelsesverdig film gått på kinoene, desverre uten alt for stor oppmerksomhet. Jeg tenker på filmen om Matin Luthers liv. Der får vi et levende inntrykk av hvordan Luther kjempet med dette spørsmålet: "Hvor finner jeg en nådig Gud?" Han hadde søkt til munkestanden, bedt, grått, lest sin bible og kjempet med sine egoistiske tilbøyeligheter, men han kjente seg ikke verdig i Guds øyne. Snarere tvert imot. Jo mer han prøvde å leve et rettferdig liv, desto klarere ble det for han at det eneste han fortjente var å gå fortapt. Han fant ikke fred. Han trodde hans omvendelse skulle bevege Gud til å være nådig. Men det han kunne prestere ble aldri godt nok. Til slutt innså han at Guds rettferdighet ikke var noe han kunne prestere, men rett og slett en gave Gud gir. Evangeliet forteller at Gud tilgir uten forbehold. Nåden er det vi nettopp ikke har fortjent. Alle mennesker skal se Guds frelse, sier teksten idag. Døperen Johannes oppgave er å lede oss dit Guds frelse er synlig. Hva er Guds location idag? Vi lar Jes 57.15 svare: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil vekke de ned bøydes ånd til liv og gjøre de knuste hjerter levende. Gud er nær den som er knust og nedbøyd, som kjenner at en ikke greide å leve livet slik en skulle. Der synden var stor, ble nåden enda større, Rom 5.20. Å feire jul er å motta Jesus som sin personlige frelser, han som kom for å løse oss fra synd og sette mennesker i et rett forhold til Gud. I adventstiden minnes vi om hvorfor vi trenger Jesus. Han viser oss hvor vi er, hvem vi er, og hva vi trenger. Og så kommer han oss nær i sitt Ord og gjennom sakramentene. Gud er nær den som er fortapt for å frelse. Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen. |
The Norwegian Lutheran Memorial Church · 924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 · (612)874-0716 |