Feb. 9, 2003

Mindekirken 9.februar 2003
Pastor Jens Arne Dale

Mark 1.29-39

En av de største teateropplevelsene jeg har hatt, var å se og høre skuespilleren Svein Tindberg på scenen. Han hadde en monolog i flere timer. Et lite bord, et stearinlys og en enkel stol var alt av kulisser. Teksten var Markusevangelitet, hvert ord fra først til sist, verken mer eller mindre. Forestillingen var en gigantisk suksess. Tusner på tusner av mennesker kom, så og hørte, og skjelden hørte man om noen som ikke satt som fjetret. Det sier mye om Svein Tindberg som skuespiller, men enda mer om Markus som forteller. Antagelig var han Peters tolk, Ap.gj.12.25, og hans fortelling er detaljert, fargerik og fremfor alt preget av handling. Jesus er den kraftfulle undergjører, Guds Sønn.

Sist søndag hørte vi at Jesus var på synagogegudstjeneste der han drev ut en uren ånd. Idag blir vi med på kirkekaffe etter gudstjenesten, ikke i Fellowship Hall, men hjemme hos de nye disiplene Peter og Andreas. Brødrene hadde vokst opp i småbyen Betsaida lenger øst, men Peter hadde giftet seg og like godt flyttet inn hos svigermor. Det er slikt en kan kalle et trosprosjekt. Men han hadde sikret seg støtte ved å sørge for at broren Andreas fikk bo under samme tak. Idag hører vi at Jesus helbredet svirgermor til Peter. Vittige tunger har ment at det var grunnen til at Peter seinere fornektet Jesus. Men faktum er at denne teksten setter døra på gløtt til en storfamilie med mage vakre trekk. Vi kan tenke oss at den syke svigermoren var glad da hun hørte folket kom hjem fra gudstjenesten. Nå var det ikke kirkekaffe, men dagens hovedmåltid som stor for tur. Og det var fest over måltidet på sabbaten. Derfor var det trist at svigermor ikke kunne stelle som hun pleide, og bobbelt trist fordi Jesus kom som gjest. Men Jesus klager ikke. Han går inn til den syke.

I Jobs bok leser vi om hovedpersonens forferdelig sykeleie. Hans tre gode venner kom og satt hos han i syv dager og syv netter. Ingen sa et ord, for se så at han led. Noen ganger er det å våke i stillhet ved et sykeleie det beste vi kan gjøre. I andre situasjoner kan en kort visitt og noen gode ord være det som skal til for at en syk skal føle seg ivaretatt. Omsorg kan vises ved å sende blomster eller en hilsen på et kort Eller kanskje en telefonsamtale ville oppmuntre en syk. Jeg var syk og dere så til meg, forteller Jesus i Mat.25.36. I dagens tekst er det Jesus som ser til den syke. Han gikk bort til Peters svigermor, tok henne i hånden og reiste henne opp. Feberen slapp, hun ble helbredet av Jesus der og da.

Jeg har ofte lurt på hva det kostet den nærmeste familie da Jesus kalte sine disipler til å forlate fiskerier, tollbod og familie og følge han. Da vikingene drog på farefulle sjøreiser og mennene var borte fra familiene i måneder må det ha vært mye savn og slit for dem som var igjen hjemme. Det samme må det ha vært for dem som drog på fiske langt nordpå i enkle farkoster for hundre år siden, for ikke å snakke om familefaren som drog til Amerika for å søke en bedre framtid for seg og sine. Kanskje han året etter kunne sende penger hjem til gamlelandet så kone og barn kunne komme etter. Eller hvordan er det å være ektefelle igjen hjemme i disse dager da tusenvis sendes som soldater til en mulig krig mot Irak? Episoden med Peters svigermor er viktig, for den viser Jesu omsorg for dem som skulle være igjen hjemme. Den store misjonskampanjen I Galilea er i ferd med å starte. Jesus samler troppene og gjør alle forberedelser. Midt oppi dette har han tid for en kvinne som ikke skal være med. Det står at Jesus helbredet henne og at hun stelte for dem. Hun ble med andre ord arbeidsdyktig igjen. Og det var i det lange løp viktigere enn at maten kom på bordet der og da. Vi skulle gjerne ha hørt mer om dette. Peters kone hadde sikkert hatt søvnløse netter da hun engstet seg over mannen som var på fiske i uvær. Jeg tror ikke de personlige bekymringene ble mindre for familiene som så ektefelle, far eller sønn dra ut på menneskefiske med Jesus. Markus vet å fortelle at Jesu nærmeste famile var dypt bekymret for han, han er helt fra seg, sa de og ville ha han hjem, Mark 3.21. Og da de kom på døra der han holdt møte og ville ha han i tale , ville han ikke engang snakke med dem, Mark 3.31-35. På den bakgrunn er det en vakker fortelling om Peters nære familie vi hører idag. Jesus viser sin omserg for dem der hjemme. Det er jo slik at noen mennesker fyrer av alt kruttet på utebane og faller helt sammen når de kommer hjem. Noen er omsorgsfulle og oppmerksomme mot alle andre enn sin egen familie. Jeg husker nabokona hjemme på Gjøvik. Mannen var pastor og hadde tid for alle andre. Selv følte hun seg oversett. Til slutt fikk jeg lyst til å stille meg I køen av folk som ville ha sjeleserg og ringe på min egen dør, sa hun.

Jesus hadde tid for dem som skulle være igjen hjemme. Men kampanjen I Galilea med forkynnelse, utdrivelse av onde ånder og helbredelser hadde høy prioritet. Folk kom til han med sine syke til seint på kvelden, stadig hastet de videre til nye byer. Guds rike var nær, og folket tok imot. Det var den gyllene anledning en ikke måtte la gå fra seg, arbeidet før natten kommer, som Jesus sa, John 9.4. Og i denne sammenheng ser det ut til at Jesus lot familien komme i andre rekke. Min sanne familie er de som gjør Guds vilje, sa han, Mark 3.35. Han sa også Om noen kommer til meg, må han sette dette høyere enn far og mor, hustru og barn, brødre og søstre, ja sitt eget liv. Luk 14.26 Men vi skal ikke konstruere en motsening mellom det å søke Guds rike og hans rettferdighet først, Mat 6.33 og det å ta seg av sin egen familie. Paulus spør til og med: Dersom han ikke klarer å lede sitt eget hus, hvordan kan han da ha omsorg for Guds menighet? 1 Tim 3.5 Kjærlighet og omsorg for sine nærmeste er nettopp et uttrykk for det Gud vil vi skal gjøre.

I dagens tekst ser vi flere hensyn som må veies mot hverandre: Den utadrettede evangelieringen, omsorgen for egen familie, men også ansvaret for å ta vare på seg selv. Jesus ble nesten utslitt. Men teksten viser at han også hadde egenomsorg. Han gikk for seg selv. Han brukte tid i bønn. Han sørget for avkobling og påfyll. Han skjermet noen av dagens timer, eller var det nattens? Jesus gikk ut før det ble lyst. Hva han oplevde i den svale timene før mørket vek for dagens lys, vet vi ikke. Men vi kan ta for gitt at styrken i Jesu gjerning også kom gjennom stillheten i ensomme timer. Det fortelles om Luther at han sto opp en og to timer tidligere for ha ha ekstra tid til bønn på de dager han hadde det som mest travelt. Det er ikke sikkert vårt bønne- og andaktsliv vil være innrettet slik. Men vi kommer ikke utenom å være noe for oss selv for å kunne være noe for andre. Dette handler om lønnkammeret der en pleier nærkontakten med Gud gjennom bibelen og bønnen. Men kanskje vi også kan dra en linje til det å samles om ord og sakrament søndag morgen. Her holder vi hviledagen hellig, her henter vi åndelig styrke til hverdagenes krav. dGud ønsker å møte oss, og han ønsker å være med oss når vi måter andre.

Ære vare Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716