Jan 12, 2003

Mindekirken 12.januar 2003
Pastor Jens Arne Dale

Mark 1.4-11

W. Shakespeare beskriver i sitt skuespill Macbeth hva maktbegjær kan gjøre med et menneske. Lady Macbeth er pådriveren når Macbeth dreper kongen av Scotland, og på en svært så blodig måte tar makten. Etter hvert som ondskapen utvikler seg blir Macbeth stadig mer forherdet i sin brutalitet. Lady Macbeth derimot, drives inn i skyldfølelse. I en sykelig tilstand av dårlig samvittighet prøver hun å vaske seg ren for blodet på sine hender. Fortvilet tar hun til slutt sitt eget liv.

Lady Macbeth er ikke den første som har hatt blod på hendene. Den dårlige samvittighet på grunn av skyld er like gammel som mennesket selv, og blodsporene fra Kain som drepte sin bror Abel fører oss gjennom generasjonene like til vår egen. Det sies at mennesket er uhelbredelig religiøst. Kanskje det har å gjøre med vårt behov for å vaske oss rene, vårt behov for soning, for å kunne holde ut med oss selv. Bibelen sier at menneskets følelse av å komme til kort moralsk, er universell. Lovens krav er skrevet i deres hjerter. Rom 2.15. Vi har alle en samvittighet, en indre stemme som enten forsvarer eller anklager oss for det vi gjør.

Lady Macbeth ble drevet inn i en sykelig vaskemani. Psykologer kan fortelle at dette ikke er uvanlig. En seksualforbryter kan være overdrevent renslig. Et overgrepsoffer kan føle seg skitnet til og skyldig. Noen ganger kan en få en ubendig trang til å ville vaske seg ren. Et overgrep er infamt bl.a. fordi det planter skyldfølelsen i offeret. En kan trenge langvarig terapi for å få hjelp til å plassere skylden der den hører hjemme, i dette tilfelle hos overgriperen.

Generelt sett tror jeg vi lever i en kultur som i for stor grad har gjort dårlig samvittighet til noe som kan behandles med terapi. For vår mentale helses del er det viktig å tale klart om skyld. Synd er ikke det samme som psynd. En katastrofepsykolog og ateist sa: Jeg misunner dere prester som kan legge hendene på hodet til folk og tilsi syndenes forlatelse på Guds veine. Han var ikke opptatt av teologi, men av troens mentalhygeniske bonus. Han visste hva det vil si at et menneske kan gå fra skriftemålet med hevet blikk, rak rygg og god samvittighet. Det er flott når et menneske blir løst, men Guds tilgivelse er like fullt og helt tilstede for en kristen som livet gjennom sliter med angst, depresjoner og dårlig samvittighet. For selv om hjertet fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og vet alt. 1 Joh 3.20 Gud vet blant annet at soning for synd ikke skjer ved et menneskes egen fromhet. Soning for synd skjedde da Jesus døde på korset. Her skiller kristendom lag med det meste av annen religion. Mennesket trenger ikke gjøre noe for å sone synd. Vi mottar det som gave, av nåde.

Dagens tekst handler om hvordan folk kom til rette med sine synder. De gikk mann av huse for å bekjenne sine synder og bli døpt av Johannes i Jordanelva. Det må ha vært en sterk vekkelse. I 1 Joh 1.9 står det: Dersom vi bekjenner våre synder er han trofast og rettferdig så han tilgir oss syndene og renser oss for all urettferdighet. Bekjennelse, tilgivelse og renselse, det var det Johannes prekte. Det må ha vært en fantastisk opplevelse for folk som gråt over sin egen synd å gå ut i elva å bli døpt. De ble renset og kunne lettet og glade gå videre med tilgivelse for sine synder. Det er ikke uten grunn at renselsesbad går igjen i mange religioner. Jødene selv hadde utallige regler for renselse i GTs forskrifter. Når ikke-jøder ville gå over til jødenes tro ble de døpt med det som kalles proselyttdåpen. I den kristne kirke døper vi i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn slik Jesus befalte oss. NT sier at det er frelse i dåpen. Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig; han frelste oss ved det bad som gjenføder og fornyer ved Den Hellige Ånd. Tit 3.5

I dagens tekst er det en spesiell dåpskandidat som får oppmerksomhet. Jesus selv kom for å bli døpt. Av Matteusevangeliet vet vi at Johannes protesterte på dette. Johannesdåpen var renselse for synd. Men Jesus var ren, han hadde ingen synd å bli renset fra. Likevel ble han døpt, hvorfor? Noen vil ha det til at Jesus her ville tilfredsstille sin mor og sine brødre. I mange familier er det sterke forventninger og tradisjoner. Herrens mor og brødre sa til han: Døperen Johannes døper til syndenes forlatelse, la oss gå å bli døpt av han. Men han sa til dem: Hvilken synd har jeg gjort så jeg skulle trenge å bli døpt? Dette er sitert fra Hebreerevangeliet som ikke kom med da man bestemte hvile bøker som skulle være med i NT. Hvorfor ville Jesus bli døpt?

For 18 år siden sto jeg med et nyfødt barn foran meg. Å bli far tilhører så avgjort livets største opplevelser. Jordmoren ga med en saks. Og som en landsens ordfører som åpner en veistrekning klipte jeg over min datters navlestreng med ordene: Herved erklærer jeg deg for offisielt åpnet. Da Jesus ble døpt ble et nytt avsnitt av hans livsvei åpnet. Det var innvielsen til det offentlige virke. Bak var årene som snekker i Nasaret, foran lå den oppgaven han var kommet til jorden for å utføre. Den treenige Gud var til stede ved Jesus dåp. Ånden kom ned over han som en due, Jesus var Sønnen og Faderens stemme lød fra det høye: Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg behag. Med disse ordene ble Jesus presentert. For oss er de kanskje ikke så lette å kjenne igjen. Men her er to skriftsteder satt sammen. Du er min sønn, er fra Salme 2.7. Den handler om Messias, kongen som med stor makt skulle herske på Guds veiene. I deg har jeg velbehag, er hentet fra en totalt forskjellig sammenheng. Det er fra Jes 42.1, sangen om Herrens lidende tjener, sangen som når sitt høydepunkt i Jes 53 der det fortelles om han som ga sitt liv til soning for sitt folks synder. Jesus skulle være Konge, men han skulle være den lidende konge. Hans trone skulle være et kors. Han skulle erobre verden, ikke med makt, men ved den kjærlighet som gir sitt liv for andre.

Jesus var den rene, den syndfrie. Han trengte ikke renselse. Da han ble døpt skjedde det motsatt av det som skjer i vår dåp. Vi blir renset ved dåpens nåde. Han fikk i sin dåp verdens synd lagt på sine skuldre. Derfor sier han også: En dåp må jeg døpes med; hvor tynget jeg er til den er fullført! Luk 12.50. Det var altså slik at Jesu dåp ble fullført på korset. Men på en spesiell måte åpnes lidelsesveien for Jesus ved hans dåp i Jordanelva. Evangelisten Johannes forteller ikke om Jesus dåp, men lar i stedet døperen peke på Mesteren med ordene: Se, der Guds lam som bærer verdens synd. Joh 1.29. Og Paulus sier: Han som ikke visste av synd har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet. 2 Kor 5.21. Den hvite dåpskjolen symboliserer at dåpen renser for synd. Gud ser på oss som om han så sin egen kjære sønn. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus, sier Paulus i Gal 3.27. Du er døpt, du er velantrukket. Du er ren, alt takket være han som ble døpt for vår skyld.

Ære være Faderen og Sønnen og Ånden, som var, er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716