Jan 19, 2003

Mindekirken 19.jan.2003
Pastor Jens Arne Dale

Joh 1.43-51

Hvem er egentlig denne Natanael som vi leser om i dagens tekst? Jesus hade 12 disipler, og der de listes opp (Mt 10.3 og Mk 3.18) er det ingen Natanael. Johannesevangeliet er det eneste som nevner han.

Det har blitt gjettet på at Natanael er en oppdiktet idealfigur. Han satt under fikentreet, jeg hadde nær sagt som en Buddah. I alle fall var fikentreet et fredssymbol (1 Kong 4.25 og Mika 4.4). Det var et ideal å kunne sitte i skyggen under dets tette grener å meditere. Og Jesus kaller han en sann israelitt, en mann uten svik. Det er sterke ord hentet fra Salme 32.2 og Jes 53.9. Er det idealbildet av jøden som frigjør seg fra sine tradisjoner og overgir seg til Jesus vi her får skildret? En variant av en slik tolkning vil ha det til at det er Paulus som skjuler seg bak denne skikkelsen. Han hadde i alle fall en dramatisk omvendelse, men det er neppe grunnlag for å smugle hedningenes apostel inn i evangeliet på den måten. Alt tyder på at Natanael er en høyst reell person. På slutten av evangeliet får han til og med være med på fisketur. Joh 21.2.

Noen har ment at Natanael er den samme som Matteus, for begges navn betyr Guds gave. Og her er vi inne på noe riktig. På den tiden var det ikke uvanlig med to navn, et jødisk og et gresk. Problemet er at både Natanael og Matteus er jødiske navn. Vi må gå veien om Filip for å finne løsningen. Natanael er aldri nevnt i de tre andre evangeliene, og Johannes på sin side nevner aldri Bartolomeus. Men begge omtales som Filips venn! Til alt overmål er Bartolomeus et etternavn, Tolomeusen ville det ha vært på norsk. Svaret er altså at Jesus hadde en disippel som het Natanael Bartolomeus. Og det er han vi skal høre litt mer om idag.

Teksten lærer oss at Natanael var Filips venn. Det er i det hele tatt merkelig å se hvordan Jesus plukket ut disipler som enten var søsken eller nære venner. Disippelflokken er som tatt ut av en isolert Vestlandsbygd der alle er i slekt med alle. Men evangelisten synes ikke å beklage at det er slik. Tvert imot. Vi får et levende innblikk i hvordan familierelasjoner og vennskap formidlet det aller beste mellom disiplene. Noen av oss kommer fra dalstråka innafor som det heter i den norske værmeldingen, det skulle vel tilsvare en liten plass i Nord Dakota. Ofte blir slike tette samfunn skildret negativt i film og litteratur. Og kanskje noen av oss har følt det befriende å puste inn storbyluft i Minneapolis etter en litt for kontrollert oppvekst. Men når Jesu første disipler hentes fra Galilea er det ikke fordommene og ufriheten som betones, men tilliten og de åpne kanaler der de gode nyhetene blir spredt. Andreas fikk et møte med Jesus. Han fortalte det begeistret til sin bror Peter, og førte han bokstavlig talt til Jesus. Noen ganger bærer en ungdom sin langt yngre bror eller søster til dåpen. Kan et søskenforhold få et vakrere uttrykk? Vi gir av oss selv, sier vi og tenker på hva en mor og far gjør for sitt barn. Men vi gir også mer enn av oss selv ved å ta med våre kjære til Kristus. Det er en stor gave og velsignelse i det å ha troens fellesskap med familie og venner.

Det er dette som gjenspeiles i den kjedereaksjonen som skjer når Andreas får med seg broren Peter og Filip forteller sin venn Natanael om Jesus. Filip var av dem som fikk høre et radikalt "Følg meg!" av Jesus. Og han var i fyr og flamme over å ha funnet han som jødene hadde ventet på i hundrevis av år, og som loven og profetene hadde forutsagt. Den spontane reaksjon var at han ville dele dette med sin venn. Natanael var tregere og lot seg ikke overbevise sånn uten videre. "Kan det komme noe godt fra Nasaret?" sa han. Han kom selv fra nabobyen Kana, og ikke vet jeg, men det kan vel ha vært en smule rivalisering mellom småbyene i Galilea. I alle fall, Natanael er skeptisk. Men Filip er fortsatt ivrig, og det vi hører nå er interessant. Vi ville kanskje ha ventet at Filip ville ha argumerntert for sitt Messiasfunn. Men det gjør han ikke. Isteden sier han bare: "Kom og se!"

Hvor mange er blitt kristne av å lytte til argumenter? Det er ikke lett å få noen til å tro ved å vinne en diskusjon. Det er mennesker som skal vinnes, ikke nødvendigvis diskusjoner. Og det handler i de fleste tilfeller om å få en personlig erfaring. "Kom og se!" er en personlig anbefaling som svarer godt til det Jesus har kalt oss til. Dere er mine vitner, sier han. Ap.gj.1.8. Man trenger ikke teologisk utdannelse for å vitne, men vilje til ganske enkelt å fortelle hva troen betyr for en. Mindekirken er det den er idag blant annet fordi mange har sagt: Kom og se! Hva opplever så de som kommer og ser? Intrykkene varierer. Noen syns det er kjedelig med liturgiske gudstjenester der det meste er skrevet på forhånd. Andre ser det som en styrke at gudstjenesten hviler i dyptpløyende ord som er vel utprøvd av generasjonene foran oss. Noen liker ikke salmene og musikken. Personlig må jeg si det er noe av det jeg har satt stor pris på ved Mindekirken. Her er det musikk med kvalitet som ikke så lett blir ferdig med. Og når det gjelder sosiale behov vil vel folk føle at de blir mer eller mindre godt tatt vare på. Det er viktig at vi har en kjærlighetens oppfinnsomhet som strekker seg langt for at folk skal føler seg velkommen. Men Kom og se handler ikke først og fremst om en vakker kirke og hyggelige mennesker. Målet for vårt virke er at mennesker skal møte Jesus som Guds Sønn slik Natanael gjorde, og at vi sammen kan feire felleskapet med han og hverandre. Og et poeng til: De første disipler gikk til bror og venn med de gode nyhetene. I Mindekirken ser vi vår oppgave på samme måte: Å gå til bror og venn og landsmann. Norsk kultur binder oss sammen og gir oss en naturlig kontaktflate vi også bruker i evangeliets tjeneste.

Det hender folk går på kunstgallerier og syns bildene er ganske intetsigende. Men kommer en sammen med en kunstkjenner som er flink til å forklare om farger og komposisjon, kan det åpne seg en helt ny verden for en. Vi kan trenge tid og hjelp til å trenge inn i toner og ord i vår gudstjeneste også, men her er en uutømmelig rikdom, ikke bare i form av historisk stoff, men fordi det handler om å møte en levende Frelser, Jesus Kristus.

Natanael kom og så. Han ble overbevist om at Jesus var Guds Sønn. Og Jesus smilte for seg selv og sa: Du skal få se større ting enn dette. Tenkte han på under og tegn? Nei, han fortalte om stigen som deres stamfar Jakop så i en drøm (1 Mos 28). Jesus var kommet for å åpne forbindelsen mellom himmel og jord. Kom og se – han som har åpnet veien like inn i himmelen for oss.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716