July 13, 2003

Mindekirken 13. Juli 2003 
Pastor Jens Arne Dale

Det hender at vi blir innhentet av fortiden. Noen ganger er det økonomisk underslag som kommer for dagen. Andre ganger kan det være politiske løgner en må svare for. Eller det kan være utroskap som blir avslørt. For noen blir sannhetens øyeblikk brettet ut i store skandaler i radio, TV og aviser. Vi har hørt om solide firma som fikk avslørt at de trikset med regnskapstall, biskoper som ompalserte prester de visste var overgripere, og politisk bobbeltmoral. Her enkelt av oss må svare for om vårt liv tåler lyset. Teksten idag handler om sannhet og moral.

Vi møter Guds mann Johannes. Han var en fasinerende skikkelse. Mye av sitt liv tilbrakt han i ensomme trakter. Men der pleide han nærkontakt med Gud og ble fyllt med åndelig styrke. Han ble Guds vekkerrøst i sin tid. Vi vet at hans hovedoppgave var å peke på Kristus som det Guds lam som bærer verdens synd. Men han skulle også peke på synden så folk fikk bruk for en Frelser. Og budskapet fra Johannes gikk rett hjem hos folk. De gråt høylydt over sine synder da han forkynte. Og de samlet seg villig ved Jordanelva og lot seg døpe. Slik fikk de fred med Gud og sin dårlige samvittighet. Johannes krevde omvendelse og troens frukter. Ingen ble spart, verken høy eller lav, da han svingt ordets svøpe.

Vi hører idag om Herodes. Det er sønnen til Herodes den store som regjerte da Jesus ble født. Han delte riket mellom sine sønner, og det er Herodes Antipas, landshøvding i Galilea år 4-39 e.Kr. det dreier seg om idag.Vi ville kanskje ha ventet at Galileas sterkeste mann ikke ville la seg affisere av kritikk fra en aparte botspredikant. Men der tar vi feil. Herodes var ille berørt av Hohannes sin forkynnelse. For den var direkte uttalt som en rammende kritikk av hans ekteskap. Han hadde skilt seg og giftet seg med sin bror Fillips kone, noe Moseloven forbød (forbudet gjalt å gifte seg med sin brors kone så lenge denne leve, 3 Mos 18.16; 20.21). Muligens lå det et seksuelt begjær under her, kanskje et maktbegjær. Ekteskap var ofte en vei til politisk makt og innflytelse. Den som var i en maktposisjon kunne heve seg over moralen og langt på vei gjøre som en ville. Slik må Herodes ha tenkt, men det er her han tar så grundig feil. Ytre sett var han en mann med suksess. Indre sett er han moralsk råtten og korrupt. Johannes anklager om umoral i ekteskapet rammer hans samvittighet. Innerst inne respekterer han Johannes, han vet at døperen er en hellig og rettsindig mann. Når han hørte Johannes var han både fasinert, urolig og rådvill.

Herodes var det man for en generasjon siden ville ha kalt vakt i kristennorge. Ble du omvendt den gangen du ble vakt? Slik lød et av de spørsmålende som Ole Hallesby ofte stilte i sin vekkelsesforkynnelse. En urolig samvittighet er ikke nok tilå være kristen.Det går ann å være vakt, det vil si innse sitt behov for Jesus som fresler uten å gjøre noe med det. Å være vakt er ikke nok, en må også bli omvendt. Det handler om å ta skrittet fullt ut, tro på Jesus som sin frelser, vende om fra sin umoral. Det betyr ikke at en kristen plutselig blir et perfekt dydsmønster, men at en lever i tillit til Guds nåde. Da Luther slo opp de 95 tesene på slottskirkedøra i Wittenberg i 1517, var budskapet i den første tesen: Når vår Herre og Mester Jesus Kristus sier Gjør bot, mener han at hele den kristnes liv skal være en bot. Med bot eller omvendelse mente Luther to ting, anger og selvkritikk over synden, men samtidig tro på syndenes forlatelse.

Herodes var utvilsomt vakt. Han visste utmerket godt hva som var rett. Men gjorde han det? Nei, og det er her vi nærmer oss hans tragedie. Det ble ingen omvendelse hos Herodes. Vi skal ikke gjøre et billig poeng ut av at det er en slu kvinne som står bak og påvirker de fatale valg. Herodes har i alle tilfelle ansvaret. Men her ser vi et eksempel på hvor viktig det er å gifte seg med en som deler ens grunnleggende verdier. Ekteskapet ble for Herodes en snare til fall. Herodias forlangt at Johannes sin kritikk av kongehuset måtte opphøre. Hun ville ha døperen fengslet. Herodes lot seg drive til det. Kanskje han også selv følte en slags trygghet ved å ha den brysomme sannhetsrøsten bak lås og slå. Han hadde fred med sin kone, men neppe med sin samvittighet.

Herodes innbød alle som gjaldt for å være noe i Galilea til fest. Det var hans egen fødselsdag som skulle feires, og det var intet måtehold. Jødene anså fødselsdagsfeiringer som hedenske, og enda verre blir det av et uanstendig program. Herodias datter fra første ekteskap, Salome, opptrer med dans, eggende og sensuelt som en bare kan finne det i orienten. Grensen for det anstendige er passert. Men Herodes var i sitt ess. Sansynligvis var både han og gjestene drukne av vin, og i beruselsen slår Herodes om seg med store ord. Be meg om hva du vil, så skal du få det….om det så er halvdelen av mitt rike! Sa Herodes til Salome. Hva var det egentlig han gjorde? Solgte han sin sjel? Det er farlig med fagre løfter, særlig når mange hører dem. Og Herodes må betale dyrt for sitt overmot. For Salome går til sin mor, og hun gløder fortsatt av hat til døperen Johennes. Til nå har hun bare klart å presse sin mann til å fengsle Johannes. Nå ser hun sitt snitt til å få tatt han av dage. Be om å få døperen Johannes hode på et fat! Hadde Herodes vært full, ble han edru på et blunk der og da. Han er bedratt, lurt av kona og hennes datter. Men den stakkars Herodes hadde sverget i alle gjestenes påhør. Egentlig ville han spare Johannes, men bordet fanger. Stilt på valg mellom sin egen prestisje og Guds sannhet, velger Herodes seg selv. Full av kvaler lar gir han ordre om at Johannes skal halshugge.

Vi vet at Herodes har selskap av mange i vår tid. Saddam Hussein fyllte sine fengsler og torturkamre med mennesker som prøvde å komme til orde med sannheten. Han bygde sin makt på drap og terror. Rekken av despoter er lang, Pol Pot, Ceausescu, Milocovitsj, Hitler, Stalin osv…Sannheten har alltid hatt sin pris. Herodes er ikke den første som dreper den uskyldige. Alt for ofte har menneskerettsforkjempere måttet bøte med livet. Det kan kost å tale klart der umoral begås og makt misbrukes. Likevel må vi aldri gi opp tanken om at sannheten skal seire. Det er bl.a. hva Amnesty Internsajonal har lært oss. Det var budskapet til domsprofetene i GT, såvel som Johannes og Jesus. Bibelen lærer oss at Gud hjelper de undertrykte til deres rett. Vi er kalt til å tale sannhetens sak, også når det koster.

Det må ha vært en grotesk scene da Salome fikk døperens hode servert på et fat. Vi vet ikke hvor gammel hun var. Men hun gikk til sin mor, står det. Ingen kan ha sympati med en mor som misbruker sitt barn i maktintriger og vold på denne måten. Herodias egen skjebne er bitter. Hun ble fratatt sin rikdom og forvist fra palasset. Hun døde fattig i fremmed land. Herodes fikk ikke fred. Da Jesus kom på banen som forkynner ville Herodes gjerne se han gjøre et tegn. Pilatus ordnet det første og eneste møte mellom de to i påsken. Men Jesus svarte ikke et ord på Herodes mange spørsmål. Luk 23.9.Til slutt kastet Herodes en kappe om Jesus og sendte han tilbake til Pialtus. Det to ble venner den dagen.

Hvilket vennskap velger du og jeg? Velger vi vennskap med dem som forkaster Jesus, eller velger vi sannheten? Herodes var feig. Han ga etter for press og dømte den uskyldige. Johannes død fungerer i evangelieberetningene som forvarsel om Jesus død. Og gjennom Jesu død og oppstandelse lærer vi at sannheten seirer til slutt. Vi kan velge sannhetens side, innrømme våre gale valg, og møte Jesus, ikke som dommer, men frelser. Sannheten skal gjøre dere fri! John 8.32.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716