Home Up Contact Contents News
July 20, 2003

Mindekirken 20.juli 2003
Pastor Jens Arne Dale

Grensløs tjenste og givende hvile

Mark 6.30-34 og 53-56

Da jeg skulle begynne å forberede denne prekenen på onsdag kom det flere avbrytelser. En fortvilet kvinne på flukt fra sin mann oppsøkte kirka. Hun var oppriktig glad for forbønn og litt medmenneskelig støtte i noen få minutter.

Pastor Butler fra Living Water Church kom innom. Han ba om støtte for en familie som bor tre hus fra Mindekirken. Den eldste sønnen i familien ble drept her i nabolaget for noen dager siden.

Så leste jeg dagens tekst. Den handler om hvordan Jesus og disiplene ble oppsøkt av mennesker som bar sine syke til han. Og det var så mange som kom at de ikke engang fikk tid til å spise. Nøden tok ikke sommerferie. Og det står om Jesus at han syntes inderlig synd på folket, for de var som sauer uten hyrde.

Jesus viste seg som den gode hyrde ved å ta seg tid til å møte folk, sette seg inn i deres situasjon og vise medfølelse og omsorg. Selv om han var trett ville han ikke avvise dem, men han lærte dem lenge og grundig, står det. I landsbyene bar folk sine syke på bårer og samlet dem på torget, og Jesus helbredet dem.

Dette lærer oss noe om Jesu godhet. Samme hva slags nød du skulle oppleve, er Jesus alltid tilgjengelig. Han har ikke kontortid fra 9 til 4 og høy egenanndel. Jesus har tid for deg og meg døynet rundt. Sa han ikke: - Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende? Og Paulus sier det slik: Ingen ting skal skille oss fra Kristi kjærlighet, verken nød, angst…eller død. Ingen ting… Det betyr ikke at Gud fjerner nød, angst eller død for den saks skyld. Men han er nær oss midt i vår nød. Han slipper oss ikke selv om angsten griper oss. Og når vi en gang dør, er han den oppstandne som møter oss på den andre siden, ja, han går endog sammen med oss gjennom dødsskyggens dal. Vi trenger ikke streve alene.

Bibelen er full av invitasjoner til å legge alt vi har på hjertet fram for Gud i bønn. Vi forstår ikke hvordan det går til, men Jesus lytter når vi ber og han har makt til å hjelpe.

Disiplene hadde en rolle i dagens tekst. De sto sammen med Jesus i tjenesten for alle som hadde det vanskelig på en eller annen måte. De var under opplæring, og fikk del i det samme oppraget som Jesus utførte; å være gode hyrder for folket, å lære, trøste, hjelpe og helbrede. Denne oppgaven er også vår som kirke i 2003.

Vi er ikke kalt til å leve for oss selv, men for Jesus, og for andre mennesker. Det er saligere å gi enn å få, sier Jesus et sted. Mange av oss deler den erfaringen. Det å få være noe for andre er meningsfyllt. Vi er kalt til å ha tid og omsorg for andre. Det begynner med vår nærmeste familie. Hedre din far og din mor, sier budet. Vær tro mot din ektefelle, vis omsorg og respekt for dine barn. Budet om å elseke hverandre gjelder i alle de medmenneskelige relasjoner vi står i.

Vi har et uttrykk som heter "livets skole." Det indikerer at vi aldri blir utlærte eller fullkomne i dette å elske hverandre. Vi har alltid et potensiale for å gjøre det bedre. Vær som den barmhjertide samaritan som bøyde seg ned til stakkaren som var overfallt og lå halvdød i veikanten. Langs vår livsvei er det også dem som er tråkket på og ligger nede. Jeg tenker på mennesker som sliter med fattigdom og dårlige kår. Hva gjør vi for dem? Jesus sa – Jeg var syk og dere så til meg.

Er det noen vi kjenner som trenger et besøk? Noen mennesker har alt de trenger materielt, men føler seg like vel tråkket på. De kan ha blitt avvist av foreldre eller andre som betydde mye for dem. Omsorgssvikt, overgrep og avvisning kan sette varige sår i et menneskes sinn. Kirken har den samme helbredelsens tjenste som Jesus hadde. Vi er kalt til å formilde den kjærlighet som setter mennesker fri. Nylig fikk jeg et brev fra et menneske som hadde opplevd noe som såret henne dypt.

Hun trengte hjelp og terapi. Midt i det som var en livskrise opplevde hun å ta imot Jesus som sin personlig Frelser. Troen kan hjelpe oss i kampen mot bitterhet. Den som selv opplever å bli tilgitt av Gud kan i større grad bli i stand til å tilgi andre. Jesus er en kilde til glede, selvrespekt og framtidshåp.

Det står om Jesus i dagens tekst at han lærte dem lenge og grundig, og at han helbredet de syke. Lære og helbrede, det er stikkord for kirkens tjenste i verden i dag også. Vi er Jesu føtter i verden idag, kalt til å gå til alle. Vi er Jesu øre, kalt til å lytte til menneskers nød. Vi er Jesu øyne, kalt til å se mennesker med respekt og kjærlighet. Vi er hans hender, kalt til å berøre så mennesker kan bli satt i frihet.

Når vi ser på Jesu eksempel virker det som om han var grenseløs i sin omsorg. Men det er en fortegnelse. Jesus visste at han hadde sine begrensninger. Han levde tross alt på et sted til en bestemt tid. Det var først da han gikk den ensomme vei til korset at han fikk universell betydning. -Når jeg blir løftet opp vil jeg dra alle til meg, Joh 12.32. Først når hvetekornet dør i jorden, bærer det rik frukt, Joh 12.24.

Guds kjærlighet er grenseløs. Men vi har våre begrensninger. Når oppgavene synes overveldende er det viktig å innse at vårt kall ikke er å slite oss ut. Dagens tekst er hentet fra Jesu aller hektiske periode. Og midt i dette står det: - Kom med til et ensomt sted hvor vi kan være alene, og hvil litt. Kjenn dine grenser, og aksepter dem. Livet har sine faser, noen ganger går det hektisk for seg. Ta tid til å hvile. Fridager og avkobling er viktig om en skal samle nye krefter.

Kristenliv er kall til aktiv tjenste for andre, men også til å søke stillheten sammen med Jesus alene. Noen har et lønnkammer, fysiske omgivelser som hjelper på den åndelige konsentrasjonen. Jesus ønsker å møte oss gjennom bibelen og bønnen.

Jeg er litt skeptisk til å bruke dette bibelverset om gudstjenesten, for det står: - Kom til et ensomt sted. Kirken burde være et folksomt sted. Men la gå, søndag og kirkegang er å være sammen med Jesus. Det gir hvile og ny kraft, før vi sendes ut i tjensten i verden.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud fra evigher til evighet. Amen.

 
The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716