June 1, 2003

Mindekirken 1.juni 2003
Pastor Jens Arne Dale

John 17.6-19

En kjøpmann lette etter fine perler. Da han kom over en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide og kjøpte den. Slik presenterte Jesus seg selv i Mat 13.45. Jeg synes jeg ser denne kjøpmannen for meg. Hele Jesu jordeliv var en eneste lang leteaksjon. Nå står han endelig med den skinnende perlen i sin hånd. Han holder den opp mot lyset og ser at den er perfekt. Så nevner han prisen…

NT lærer oss mye om Jesu bønneliv. Fader vår er høydepunktet i Matteusevangeliet. Hos Johannes er det en helt annerledes bønn som står sentralt. Jesu såkalte yppersteprestlige bønn i John 17 en både enkel og dyp, stor og inderlig, på samme tid mystisk og klartenkt. Jesus ber for seg selv, v.1-5, Jesus ber for sine disipler, v. 6-19 (dagens tekst), og v. 20-26 der Jesus ber for alle fremtidige troende. Når jeg leser denne bønnen tenker jeg på kjøpmannen som holdt opp den verdifulle perlen mot lyset og beskrev dens skjønnhet. Perlen er flokken på 12 fiskere, tollere og andre småkårsfolk Jesus trasket rundt med i tre år. I hans øyne var de verd alt. Typisk nok følger Jesu lidelse og død rett etter denne bønnen, som ville evangelisten fortelle oss prisen Jesus ga for sine, sitt eget liv.

Disiplene er gitt til Jesus av Gud. Ofte snakker vi om troen i private vendinger. Jeg tok imot Jesus. Det er riktig. Vårt største privilegium er å få ta imot Jesus som vår personlige Herre og Frelser, John 1.12. Jesus taler også om gleden ved dette. Han ønsker at vi skal eie hans glede i fullt mål, John 17:13. Sett fra vårt perspektiv er det vi som tar imot Jesus. I dagens tekst er perspektivet annerledes. Når et menneske kommer til tro skjer det en himmelsk gaveoverrekkelse. Faderen gir sin kjærlighetsgave til Sønnen. Denne gaven er du og jeg. De var dine og du ga meg dem. Vi lever i en tid der mange mennesker er rotløse. Vi søker vår identitet. Her lærer vi om vårt opphav i Gud, og at vi blir ansett som Jesu eiendom. Du er tatt vare på, du er elsket, du er betalt for med Jesus eget blod.

Sist mandag var Memorial Day. Vi hedret minnet om dem som har kjempet for de edleste verdiene vårt samfunn er bygget på. Veteranene på Fort Snelling og andre steder forteller oss om soldatene som brakte ære til sitt land gjennom det offer de ga. Landet ble forherliget gjennom dem som kjempet. I krigen mot terrorismen brukte president Bush ordene om at den som ikke er for oss er mot oss. Det gjør tingene enklere når en kan skille mellom gode og onde. Ikke alle føler seg komfortable med et slikt politisk verdensbilde, men krigen har som kjent sin egen retorikk. På det mellommenneskelige plan har Bush et godt poeng, men målt med Guds standard ville vi alle havnet på den siden der de onde står. Alle har syndet og står uten ære for Gud, Rom 3.23. Hvordan kan Jesus da si at disiplene forherliger han? Deres bragder var tvilsomme, de skulle alle fornekte Jesus og flykte da det kom til stykket. Det er ikke disiplens egen fortjeneste at de forherliger Jesus, men det Jesus har gjort for og med dem.

Vår egen ros er utelukket, Jesus er forherliget gjennom det han selv har gitt til sine. Du er et vitnesbyrd om Jesu herlighet gjennom den nåde du mottok da du ble døpt. Du reflekterer Guds herlighet ved den tilgivelse som dekker all din synd dag for dag. Vi så mange fine bunader på syttende mai. De fleste får dem sydd av andre. Den som bærer en vakker bunad gir godt ord om den som lagde den. Vi fikk vår rettferdighets drakt av Jesus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus, Gal 3.27. Han har gitt sine det som forherliger hans navn.

Jesus ber en sterk og inderlig bønn om kristen enhet. Verden har lagt dem for hat, for de er ikke av verden, sier Jesus, v.14. Begrepet verden brukes her om de krefter som står Gud imot. Disiplene kunne ikke regne med å bli populære. De representerer sannheten, og den vil kunne provosere. De forkynner nåden, og det vil ikke bli tålt av den verden som dyrker den sterkestes rett. Følgelig er disiplenes prognose motstand. Men Jesus vil ikke evakuere dem fra den fiendtlige verden. Tvert imot, han ber om at de skal bli bevart fra det onde. Og han sender dem til verden for å by fram den nåde og sannhet de selv har tatt imot.

I denne tjenesten overfor verden er det at Jesus ber for alle sine om at de må være ett. Alle kristne er ett i Kristus. Når vi kneler ved nattverdbodet er det den samme Kristus vi deler. Og vårt fellesskap strekker seg ut i det usynlige, til andre troende verden over, og gjennom alle tider. Tenk på hva det betyr når vi før nattverden bruker ordene din menighet i himmelen og på jorden… Alle er ett i Kristus.

Samtidig framstår kirken som splittet i verden. Det er mange kirkesamfunn. Og det er splittelser og spenninger kirkene mellom. For en drøy uke siden hadde prestene i vår synode studiedag. Kan homofile som lever i partnerskap inneha prestestilling? Var spørsmålet som ble belyst. Studiedagen var en del av en flerårig prosess der vi vil prøve å komme til klarhet i dette i synoden. Craig Nessan fra Wartburg Theological Seminary framholdt at ulike holdninger til dette spørsmålet ikke bør bli kirkesplittende. Han trakk paralellen til det at vi ikke har splittet kirken selv om noen er passifister og andre støtter tanken om en rettferdig krig. Men det finnes spørsmål som er så grunnleggende at det står om kirkens eksistens. Aparteid er et slikt spørsmål. I sin tid ble kirken i Sør Afrika bedt om å ta avstand fra raseskillepolitikken eller bli utstøtt fra Det Lutherske Verdensforbund. Nessan mente forholdet til sult i vår tid kanskje kunne være et tilsvarende viktig spårsmål. En sann kirke vil kjempe for rett fordeling av jordens goder, og ikke tålerere at noen overlates til sult.

På 1800 tallet lanserte en biskop i Sør Afrika liberale synspunkter på forsoningen og sakramentene. Det utviklet seg til en bitter teologisk strid om bibelens troverdighet som også spredte seg til England. I denne opphetede situasjonen skrev Samuel John Stone salmen Guds kirkens grunnvoll ene er Herren Jesus Kirst. Det er en sterk bekjennelse av kirkens Herre og enheten i han. Salmen har en smak av triumf, men samtidig en dyp sorg over splittelsen og de sår kirken bærer som følge av den. Dette er kirken under korset, skrøpelig i verden, men likevel hellig og dyrebar som en perle for Gud.

Ære være Faderen og Sønnen og Ånden, som var er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716