March 16, 2003

Mindekirken 16.mars 2003
Pastor Jens Arne Dale

Mark 8.31- 38

Jesus brukte mye tid på å undervise sine disipler. Et viktig tema var: "Hvem er Jesus?" Rett forut for vår tekst får vi høre at det er mange meninger om Jesus. Han ble sett på som en ny døperen Johannes, andre oppfattet han som Elia eller en annen av profetene.

- Men dere, hvem sier dere at jeg er? Spurte Jesus sine disipler. Det var som om han etter lengre tids undervisning ville ha dem opp til eksamen.Du er Messias, sa Peter, og besto eksamen. Dermed ble disiplene flyttet opp i neste klasse. Det kan av og til være forvirrende å begynne på et mer avansert pensum. Det kan virke som om tillærte sannheter blir dratt i tvil, og en kan oppleve seg dum og uvitende. Det var i alle fall Peters opplevelse da Jesus begynte å forklare om sin forestående lidelse, død og oppstandelse. Tre ganger gjentok Jesus denne leksen. Det er lett å huske hvor i Markusevangeliet det står skrevet: 8.31, 9.31 og 10.33. Men tre repetisjoner var ikke nok for Peter. For han var tanken på at Jesus skulle dø helt fremmed. Det var sjokkerende, truende, blasfemisk og fullstendig meningsløst. Peter tok da også Jesus til side og ga uttrykk for sine synspunkter: - Mester, dette må ikke hende deg. Du er jo Messias.

- Men med dette viste Peter at han ingenting hadde forstått av hva slags Messias Jesus ville være.

Var det Satan som talte gjennom Peter? Kunne den disippelen som nettopp hadde avlagt den gode bekjennelsen plutselig være talsmann for den onde? Vi forstår stykkevis, sier Paulus, 1 Kor 13.12. Og her uttalte Peter seg virkelig om ting han ikke forsto: Hvorfor Jesus måtte gå lidelsesveien.

Hadde Jesus vært populist ville han ha oppfylt massenes forventninger. Han kunne ha holdt det gående med å helbrede syke, drive ut demoner, gi sultne brød og fylle gledens beger slik han gjorde i Kana. Men rekken av syke og trøstesløse mennesker ville aldri ha tatt slutt. Jesus ville aldri ha kunnet demme opp elven av menneskelig lidelse om han hadde fulgt Peters råd. Visst gjorde han fantastiske ting for de mennesker han møtte der og da. Men Jesus var bestemt for en større misjon. Det var en oppgave som ikke begrenset seg til en liten gruppe mennesker på et begrenset sted til en fastsatt tid. Det var selve kilden til menneskenes lidelser Jesus skulle stenge.

Dere som kjenner Ringenes Herre vet at Frodos oppgave er å tilintetgjøre ringen som representerer ondskapens kilde. Underveis for å gjøre dette er det mange fristelser til å vike bort fra oppgaven. Og det er mange slag underveis. Slik var det også for Jesus. Peters ord om at han måtte spare seg for lidelsen var en slik Satans fristelse til å oppgi sin misjon. Peter manglet på det tidspunktet overblikket. Han ante ikke at korset Jesus gikk mot skulle bli det avgjørende oppgjøret med Satan og alle onde krefter. Han så ikke at Jesus ville bli Guds offerlam som soner for verdens synder. Han forsto ikke at den enes død ville gi de mange liv. Peter var provinsiell. Jesus var universell.

Jesus gikk veien mot lidelse og død. Det var Guds frelsesplan for menneskeheten. For noen måneder siden hadde vi juletreet her i kirken. Vi sang de vakre sangene ombarnet i krybben, Guds Sønn som kom for å bli en av oss og dele våre kår fullt og helt. I fastetiden står juletreet ribbet for grener. Det er omgjort til et kors og vitner om at de samme lepper som sang Jesusbarnets pris også kan gi ordre til å drepe, hva ellers var det man brukte kors til? Peter målbar denne menneskelige dobbelthet, fra hans munn kom både troens bekjennelse og Satans forførelse. Jesus la ikke skjul på at vi kan være kilde både til ondt og godt. – Dere som er onde vet å gi barna deres gode gaver…Mat 7.11. Vi har en Kristusbekjennende president i dette landet. Men det er ingen garanti for at hans ordre til amerikanske styrker stilt opp mot Irak, er Guds vilje. Krig er et av de største moralske dilemma vi kan stå overfor. Idag reises det alvorlig tvil fra mange hold om en eventuell krig mot Irak kan kalles en rettferdig krig. Vil en krig i seg selv være et mindre onde enn det en vil bekjempe? Hvem målbærer sannhetens røst, det er det kritiske spørsmålet i en tid da det telles ned mot krig.

Korset er avslørende. Det vitner mot oss mennesker, som det enkle, primitive og grufulle redskap det er for å pine livet ut av et menneske. Korset er symbolet på den sterkestes makt, men ikke alltid rett. Det symboliserer vår menneskelige avmakt i det å leve forsonlig med hverandre.

Hvorfor måtte Jesus gå veien om korset? Hvorfor måtte han la seg spikre opp som et hjelpesløst offer for menneskenes ugjerninger? Og hvordan kan det ha seg at nettopp korset har blitt kjærlighetens symbol fremfor noe? Det er korsets gåte: At Gud overvant det onde med det gode, at Kristus ba: Far forlat dem, for de vet ikke hva de gjør. Tragedien ble til triumf da Jesus døde med ordene: Det er fullbrakt.

I fastetiden betrakter vi Jesus som gikk lidelsesveien for oss. Vi ser det han alene kunne utrette. Og når Jesus taler om det som er mer verd for et menneske enn hele verden, er det nettopp den nåde korset vitner om. Der synden ble stor, ble nåden enda større, Rom 5.20. Og samtidig kalles vi til å følge etter han, å ta vårt kors opp hver dag. Det er å leve dåpens liv. Vi ble altså begravet med han da vi ble døpt med denne dåp til døden, for at vi skal leve det nye livet, likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft, Rom 6.4.

Slik Kristus levde i tjeneste for andre, er vi kalt til å elske Gud og vår neste som oss selv.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716