March 2, 2003

Mindekirken 2.mars 2003
Pastor Jens Arne Dale

Mark 9.2-9

Livet har sine høydepunkter. For noen var det å bli mor eller far for første gang det største. Andre har møtet med spesielle mennesker som sin sterkeste opplevelse. Høydepunktet for noen var en naturopplevelse, kanskje på en reise, andre var i konsertsalen eller kunstgalleriet. Vi trenger disse livets stjernestunder, gleden, inspirasjone og utfordringen ved det helt ekstraordinære.

Også i troslivet er det godt å oppleve høydepunkter.For noen var det å bli omvent, ta imot Kristus som sin personlige frelser, den sterkeste opplevelsen. Andre har opplevd spesielle bønnhørelser, eller følt Gud sterkest ved den stillle susing, som profeten Elia, 1 Kong 19.12. Fra her jeg står på prekestolen i Mindekirken ser jeg opp på det flotte glassmaleriet av Hans Nielsen Hauge bak i kirken. Jeg tenker på en vårdag i 1796 da Hauge gikk bak plogen ute på jordene ved Rolvsøy i Norge. Han sang salmen Jesus, din søte forening å smake, lenges og trenges mitt hjerte og sinn. Da var det plutselig som om Gud kom han inderlig nær på en måte han alødri før hadde kjent. Han opplevde sorgen over synden og gleden ved frelsen på en ny og sterk måte. Livet med Gud ble som forvandlet, Guds nærvær ble levende som aldri før. Hauge begynte å preke Guds ord og overalt hvor han reiste ble folk grepet av budskapet. Selv idag, 200 år etter, er arven fra Hauge levende både i Norge og her i Midtvesten.

I dagens tekst får vi være med tre av Jesu disipler opp på det som bokstavlig talt skulle bli et av høydepunktene i deres vandring med Jesus.Det de opplevde på forklarelsens berg var så sterkt at Jesus påla dem ikke å snakke om det før etter oppstandelsen. Så uvirkelig var det at Peter i sitt brev forteller at han nærmest må klype seg i armen og spørre om han har drømt. Men nei, sier han: Vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet, 2 Pet 1.16-18.Og synet av den forklarede Jesus ble en viktig del av den store fortellingen om Jesus da evangeliene ble skrevet ned.

Hva var det de hadde opplevd der på fjellet med Jesus? Jeg tror de fikk være med bak historiens scene. Tid og rom mistet sin begrensning for en stund. De fikk se en sammenheng og en forklaring som ikke var åpenbar for det blotte øye. Det gamle testamentets storheter viste seg for dem, Moses og Elia. De hadde vært døde i hundrevis av år. Men nå sto de der plutselig og samtalte med Jesus. I Jesu nærvær setter ikke lenger døden et skille mellom mennesker. Derfor bekjenner vi hver søndag troen på legemets oppstandelse og det evige liv. Døden skal tilintetgjøres. Den som tror på meg skal leve om han enn dør, sier Jesus, Joh 11.25. Forklarelsens berg er et varsel om at vi skal møtes i et annet liv enn dette.

Moses og Elia var ruvende skikkelser i den gamle pakt. Det står om dem begge at de talte med Gud, 2 Mos 34.34 og 1 Kong 19.14. Nå var det Guds Sønn de snakket med. Det er som om de gir han sine anbefalinger. Ja, dette er mannen vi forutsa ville komme, loven og profetene sikter fram mot denne Jesus. For så mange Guds løfter er, har de fått sitt ja og amen i ham. 2 Kor 1.20. Det var et herlig øyeblikk. Tenk å se oppfyllelsen av det Guds folk hadde lengttet etter å se i over tusen år. Peter ville fryse situasjonen, holde fast på dette vidunderlige for alltid. La oss bygge tre hytter… Kanskje var han inspirert av løvhyttefesten. Men det lar seg ikke gjøre. Moses og Elia er ikke kommet for å bli, men for å stadfeste. Jesus er på den rette veien. Hvilken vei var det? Det var ned av fjellet og mot Jerusalem. Der ventet ikke kongekrone, men tornekrone, lidelse og død. En sky kom og skjulte alt for deres øyne. Skyen er mange steder i bibelen et symbol for Gud selv. Og så gjøres hans nærvær gjeldende med en røst som sier: Dette er min Sønn den elskede, som jeg har behag i, hør ham! Var ikke det det samme som lød ved Jesu dåp. Jo, Du er min Sønn, er sitat fra Salme 2.7. Det handler om Messias. Jesus er med andre ord den lovede frelserkongen. Men hans makt skal vises i avmakt. Den elskede, er et sitat fra Jes 42.1 der det synges om Herrens lidende tjener. Teksten kuleminerer i Jes 53 med ordene om han som er såret, straffet og knust, og dør stedfortredende for sitt eget folk. Det er med andre ord den lidende Messias vi her presenteres for.

Hør ham! Sa røsten fra himmelen. Vi aner en gjentagelse av Israels gamle trosbekjennelse: Hør Israel, Herren vår gud, Herren er en… 5 Mos 6.4f. Den amerikanske grunloven har mange tillegg som gjelder som grunnlov. Hør ham! Lyder som et tillegg til den gammeltestamentlige trosbekjennelse. Nå er det ikke lenger bare loven og profetene som taler Guds Ord, det er Sønnen selv.

Hør ham! Det er aldri likegyldig hvem vi låner øre til. Det finnes stemmer som vil fortelle oss at vi ikke er verd noe. Det finnes stemmer som vil ha oss til å gjøre gale ting. I bibelen omtales djevelen som løynens far, Joh 8.44. Har Gud virkelig sagt…? Sa slangen til Eva i Edens hage. Han sådde tvil om Guds godhet og løy om Guds hensikter. Lån ikke øre til slik tale. Lytt til han som sier at du er enestående, skapt i Guds bilde og uendelig verdifull. Hør på han som også avslører synd, men som samtidig er i stand til å tilgi og rette opp. Det er ikke uten grunn at Jesus selv kalles Ordet, Joh 1.1. Den gode hyrde gjenkjennes på røsten, Joh 10.3.

Hør ham! ble enda mer tydelig da skyen forsvant. For da var Moses og Elia borte, og de så bare Jesus alene. Det må ha vært en fantastisk opplevelse for de tre didiplene. Etter dette bar de en sterkere visshet om hvem Jesus egentlig var, selv om det var først etter oppstandelsen de fikk det rette perspektivet også på denne hegndelsen.

Veien gikk ned fra fjellet. Hverdagens krev møtte dem igjen. Slik er livet. En kan ikke fastholde herligheten. Gud gir oss ikke løsningen på alle gåter en gang for alle. Men vi trenger høydepunktene. Vi trenger helligdagen for å møte hverdagene. Vi trenger inspirasjonen for å holde motet oppe når livet krever sitt. Når vi møtes i kirken er det for å bli møtt av Gud slik at vi selv kan ha noe å bringe i møte med andre. Vi trenger selv å bli tjent, for å kunne tjene andre.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716