May 11, 2003

Mindekirken 11.mai 2003
Pastor Jens Arne Dale

John 10.11-18

Det skjer spennende ting i kjelleren under kontorfløyen av kirken. En flittig dugnadsgjeng gjør kjelleren ferdig til bruk. Det blir et lite kjøkken, toalett og fine møterom. Innredningsarbeidet handler også om dekorasjon. Hva skal pryde veggene? De som bygde dette kirkerommet var kvalitetsbevisste. Veggene her er dekorert med glassmalerier som plaserer oss midt i bibelhistorien. Den gode hyrde som vi leste om i dag ser også ned på oss fra et av bildene.

Det tok mange generasjoner før den kristne kirke nedsatte den første utsmykningskomite. Delvis var det fordi Ordet og sakramentene sto i fokus, og til å begynne med hadde de ikke noe kirkehus å dekorere. Noe av den eldste kirkekunsten finner vi faktisk under jorda i Roma. Flertallet av de første kristne var fattige, og med Romas skyhøye tomtepriser hadde man ikke råd til å kjøpe en hel gravplass. Men man hadde råd til et stykke så stort at man kunne grave seg ned i jorda. Og i det posøse vulkanske berget gravde de kristene sine ganger. Katakombene kunne gå så dypt som fem etasjer nedover i jorda. Lengden på Romas katakomber tilsvarer et par tur-retur Minneapolis-Duluth. Katakombegangene er som underjordiske korridorer der veggene har nisjer hvor de døde ble gravlagt. Og det er i dette miljøet noe av den eldste kristne billedkunsten befinner seg. Et av moteivene er den gode hydre. For romerne var den gode hyrde velkjent. Det var bilde på det gode menneske. I forfølgelsestider var det smart å uttrykke sin tro med bilder som ikke ville vekke forargelse. De kristne så ikke på den gode hyrde som et filantropisk bilde, men som Jesus Kristus. Tilsvarende framstilte de drueklaser, for romerne symbol på vinguden Baccus, for de kristne umiskjennelig Jesu blod i nattverdens vin. Det greske ordet fisk kan være initialer for Jesus Kristus, Guds Sønn, Frelser. Kristne kunne gi seg til kjenne ved å tegne en fisk. Det samme symbolet brukes bak på biler her i Minnesota den dag i dag.

Den gode hyrde var et velkjent bilde på det gode menneske for folk uten jødisk eller kristen bakgrunn. Men for de første kristne åpnet Jesu tale om den gode hyrde til det gamle testamentets verden. Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting, sang David for 3000 år siden, Salme 23. Vi er ditt folk og den hjord du vokter, kunne hele folket istemme, Salme 79.13. Og da folkets ledere ble kritisert som egennyttige og dårlige hyrder (Esekiel 34) tegnet profeten Jesaia bildet av en ny hyrde som skulle komme, teksten kjenner mange av dere fra en nydelig arie i Hendels Messias: Som hyrden skal han gjete sin hjord og samle lammene i sine armer. Han skal bære dem ved barmen og lede deres mødre varsomt. Jes 40.11.

Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, sa Jesus. Hva betyr dette for oss? Det er lett å føre seg oversett og verdiløs. Mange mennesker sliter med å ha et positivt selvbilde. Vårt samfunn er på mange måter kaldt og nådeløst. Det dyrker det vellykkede, når det gjelder utseende og kroppsideal og når det gjelder å lykkes karriæremessig og materielt. Den gode hyrde er et bilde som taler annerledes. Der er innrettet mot det tapte, det handler om omsorg for det andre ville ha avskrevet.

I den politiske virkeligheten vi lever i nå kan bildet av den gode hyrden si oss noe viktig om omsorgen for de mest utsatte blant oss. Da Minneapolis Area Synod hadde årsmøte sist helg, vedtok de en resolusjon der vi oppfordres til å ta offentlig til orde for å skjerme de svakeste blandt oss når budskjettet skal ballanseres. Dette handler om gamlehjemsplasser, helse for de fattigste og grunnleggende sosiale ytelser. Resolusjonen foreslår endog en 10% økning av inntekstskatten. Vi har hele resolusjonen tilgjengelig etter gudstjenesten idag.

Den gode hyrde setter et ideal som er annerledes enn mye av den tenkemåten i vårt samfunn. Det er et kjærlighetsbudskap til den som føler seg som et nummer i rekka uten betydning. Da Jesus fortalte om sauebonden som talte 99 sauer var det en som manglet. All menneskelig fornuft tilsa at dette var en lav tapsprosent etter en sesong i fjellet, og en sauebonde med suksess. Derfor blir det nesten som en galskap når hyrden forlater de 99 for å lete etter den ene. Men det er et bilde på Guds høyst personlige omsorg for den enkelte av oss. Vi er elsket så høyt at hele himmelens interesse er konsentrert om å finne den enkelte av oss. Mennesker har svært ulike holdninger til Jesus. Men Jesus har den samme holdning til alle. Han leter etter det som var tapt med en kjærlighet som er Guds egen. Nåde er aldri bygd på gjensidighet. Gud elsker oss mennesker med en kjærlighet som bare har sin grunn i Gud selv. Det vi ikke har fortjent er gitt oss. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene, sier Jesus. Da menneskene korsfestet Jesus var det tyver og flyktende leiekarer som var på ferde. Det var svik på svik, menneskers synd ble demonstrert. Derfor er det desto større at nettopp dette viser hvilken pris Gud setter på oss. Hyrden selv ble Guds offerlam. Jesus sonte for verdens synd. Den gode hyrde har kjøpt oss for prisen av sitt eget liv.

Noen av oss vokste opp med et bilde av den gode hyrde over senga. Kanskje var det Jesus som bar et lite lam hjem, et bilde av trygghet som hjalp oss til å ha tillit til Guds omsorg. Denne uka har for noen av oss vært preget av at kjære har gått bort. Døden er den siste fiende. Men samtidig kan bildet av den gode hyrde også ta brodden av dødens gru. Å dø i Jesu navn er å bli funnet av han, lagt varsomt på hans skuldre. Og så bærer han oss, hjem til det som er vårt egentlige hjem. Vi føres til himmelens glede og får lov til å være evig hans og leve i den store hvite flokk.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet, Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716