November 16, 2003

Mindekirken 16.nov. 2003
Pastor Jens Arne Dale

Mark 13.1-8

Lyset var slukket og klokka hadde passert midnatt. Men tenåringene på leirstedet lå lys våkne i sine senger og diskuterte i mørket. De var på kristen sommerleir, og kveldens predikant hadde talt sterkt og inntrengende om de siste tider og Jesu gjenkomst. "Folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike. Det skal være jordskjelv mange steder, og også hungersnød…." Predikanten sa at disse profetiene er i ferd med å bli oppfyllt akkurat nå. Aldri før har det vært så mye rykter om krig, hunger og jordskjelv. Budskapet gikk rett hjem hos tenåringene. Det var vekkelsesstemning, noen var engstelige. Ville Jesu gjenkomst skje i natt? En kunne aldri vite…

Dagens tekst tar oss ikke med til opprømte tenåringer på leir, søskenparene Peter og Andreas, Jakob og Johannes på omvisning i Jerusalems tempel. "Mester", sa de til Jesus. "Se for noen steiner og noen byggverk." De var fattige fiskere fra Genesaretsjøen, og storlig imponert over Jerusalems tempel. Det var bygd i skinnende hvit marmor, og lyste som snøen på Hermonfjellet. Søyleradene strakte seg nedover som en skog, og de enorme tempelgårdene kunne lett ta 100 000 mennesker. Tempelets tyngste steiner veide 100 tonn. Og enda mer veide den tusenårige tradisjonen av sanger, bønner og bibeltekster som gjorde dette huset til alle jøders drøm og hjem. "Min sjel fortæres av lengsel etter Herrens tempelgårder… Ja, en dag i dine tempelgårder er bedre enn tusen ellers," (Salme 84) Slik hadde de sunget i generasjoner.

Tempelet var mer enn et underverk gjort av menneskers hender. Det var stedet der en kunne møte Gud. Guds trofasthet var synlig på dette stedet. Derfor ble Jesu uttaleser denne dagen så voldsomme: "Her skal det ikke bli stein tilbake på stein. Alt skal rives ned." På norsk har vi uttrykket "å banne i kirka". Det strekker ikke til for å beskrive det Jesus her sier. De fire disiplene må ha fått sjokk da de hørte Jesu ord. "Alt skal rives." Jesus varsler ikke bare en bygnings fall, men at hele jødedommens tid er ute. Det er ikke til å undres over at Jesu oppgjør med tempelet til slutt ble påskuddet for å anklage Jesus for gudsbespottelse og bringe han av veien.

Men Jesus fikk rett. Bare en generasjon seinere rykket romerske stridskolonner fram mot byen. Beleiringen startet i april år 70. Den 10.august samme år ble murene stormet. Den seinere romerske keiser, Titus, gjorde jobben grundig. Bare litt av støttemuren er igjen av det en gang så fantastiske tempelet. Det er idag kjent som klagemuren. Idag ønsker noen å bygge et nytt tempel. Det har til og med vært sermonier for grunnsteinsnedleggelse. I GT finnes det mange profetier om at tempelet skal gjenoppbygges. Men det er viktig å se at Jesus ikke tolket disse løftene på en konkret måte. Den som vil finne grunner til å gjenoppbygge tempelet må lete andre steder enn i NT. "Riv tempelet ned, og jeg skal bygge det opp på tre dager,"sa Jesus. John 2.19. Det Jesus hadde i tankene var ikke stein på stein, men en bygning av levende steiner der han selv skulle være hjørnesteinen. De tre gjenoppbyggingsdagene er tiden da han lå i graven. Det nye tempelet er Jesus selv. Påskedag sto han opp til nytt liv. Overalt der hans legeme og blod deles i nattverdens sakrament, er Gud til stede. Vi trenger ikke reise til en bestemt bygning et bestemt sted i verden for å møte Gud. Han er oss ner her i Mindekirken nå. Du møter han gjennom bibelen. Gud er tilstede når du midt i din hverdag sender han et sukk i bønn. 1 Peter 2.5 sier at vi ved dåpen er blitt til levende steiner i et åndens tempel. Paulus understreker at denne bygningen forener jøder og hedninger, og vokser i Herren til et hellig tempel, Efes 2.21.

I dag har vi mange negro spirituals i gudstjenesten. Vi startet med "Your best is yet to come" og ender opp med "Fifty miles of elbow room."Det er sanger om himmelens godhet og storhet. På mange måter er nigro spirituals de undertryktes sanger, de er blitt til under lengselen om befrielse fra slaveri og undertrykkelse. De lengtet etter et bedre land der alt var godt. I dagens tekst sier Jesus at det kan komme vanskelige tider for oss også. Krig, hunger og jordskjelv er endetidstegn. I fortsettelsen av teksten sier Jesus mye om forfølgelse og lidelse for hans skyld. Men det er ikke slik at vi kan krysse av i en kalender for oppfyllelsen av endetidstegn, som om vi skulle kunne regne oss fram til Jesu komme eller verdens ende. Alle slike forsøk har vært blingater i kirkens historie. Jesus advarer oss mot faren for å bli ført vill. Falske Messiaser skal opptre. Men når Jesus lar oss forstå at den tid vi lever i er den siste tid, så er det ikke for å skremme oss. Han ønsker å knytte oss til seg. Troens trygghet har sin grunn i han alene.

Da jeg var liten hendte det jeg gikk alene i mørket. Trær og busker kunne bli til skremmende vesner som gjorde meg redd. Men gikk jeg samme strekning sammen med far var det ingen som var farlig. "La dere ikke skremme", sa Jesus. For den som får gå sin livsvei sammen med han, kan være trygg. Og den som går sammen med han, kommer hjem. Det nye Jerusalem er navnet som av og til brukes på vårt himmelske hjem. Der er det som en gang var, borte, alt er blitt nytt, sier apostelen. Joh åp 21.4

For jødene var det en nasjonal katastrofe at tempelet ble ødelagt. Men det var likevel ikke slutten på Guds trofathet. Tempelets ruiner forteller ikke at Gud er død. Det vitner om at Gud har en annen vei. Veien er Jesus Kristus. Den sten bygningsmennene forkastet, er blitt hjørnestein, 1 Pet 2.7.

Også våre liv kan bli lagt i ruiner. Angst, depresjon, sykdom, samlivsbrudd, krig eller ulykker, vi vet ikke hva som kan ramme oss. Noen av våre brødre og søstre andre steder i verden opplever slaveri og undertrykkelse slik som de som føst sang negro spirituals. Det finnes situasjoner der våre drømmer om et godt liv blir lagt i grus. Men Guds trofasthet er ikke over, selv om våre liv menneskelig talt skulle bli lagt i ruiner. Den som tror på ham, skal aldri bli til skamme. 1 Pet 2.6 La dere ikke skremme. Vi vet ikke hva som vil komme av vanskelige ting. Men vi vet sikkert hvem som vil komme: Jesus. Han vil også gå med oss: Herren er min hjelper, jeg frykter ikke. Hva kan da et menneske gjøre meg? Heb 13.6

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud, fra evighet til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716