November 2, 2003

Mindekirken 2.nov, 2003
Pastor Jens Arne Dale

John11.32-44

En mann skulle på sykebesøk og ville nødig komme tomhendt. Han stakk innom sykehusets kiosk. – Jeg skulle gjerne hatt en bok til en syk venn, sa han. – Skulle det være en religiøs bok, spurte damen bak skranken. – Å nei, han er ikke så syk.

Lasarus var syk, og han kunne absolutt ha trengt en religiøs bok. Og søstrene Marta og Maria sendte like godt bud på han som er Ordet, Jesus selv. – Herre, din venn er syk. Slik var meldingen til Jesus. Kort, og med et klart understatement. Bare Jesus visste om situasjonen ville han komme og ordne opp. De kjente Jesus og hadde tillit til han. Skildringen av hjemmet i Betania der søsknene Marta, Maria og Lasarus levde, er betagende. Her var et hjem der Jesus kunne trekke seg tilbake sammen med gode venner. Det var et hus der han kunne søke tilflukt når han trengte ro og hvile. Om Jesus står det et sted at han ikke hadde så mye som noe han kunne hvile sitt hode på (Luk 9.58), derfor må et slik åpent hjem ha betydd ekstra mye for han.

Vennskap er en av de største gavene vi kan gi til hverandre. Vi trenger noen som har tid for oss, mennesker vi kan dele sorger og gleder med, folk som ikke vil le av våre drømmer eller forakte våre svake sider. Å åpne sitt hjem og sitt hjerte på denne måten koster ikke penger, men det er en investering av største verdi. Særlig når vi mister noen av våre kjære kan det være ekstra viktig å ha gode venner rundt seg. Noen opplever at de vakreste familieminnene er knyttet til fellesskap i sorg. Kanskje var det en søskenflokk som kom hverandre nær på en ny og god måte da en far eller mor døde.

Idag tenner vi lys og leser navnene på dem fra vår menighet som har gått bort siden sist vi feiret Allehelgensdag. Vi gjør det for å uttrykke omsorg, og medfølelse. Skikken rommer sårt savn, dyp respekt og varm takk for alle gode minner. Lyset symboliserer våre bønner til Gud, det peker på trøsten og det evige liv. Salmene vi synger idag forkynner håpet i Guds framtid.

Lasarus var syk og Jesus ble budsendt. Men av en eller annen grunn drøyde Jesus i flere dager før han kom. Jesus kom for sent. Han kom for sent til å holde sin venn Lasarus i hånden der han lå syk, for sent til å være til stede da livet ebbet ut, for sent til å være der da den døde ble lagt i graven. Marta bebreidet Jesus for dette. -Hadde du vært her var min bror ikke død. Men det som er for sent i våre øyne, behøver ikke være for sent i Guds øyne. Tilsynelatende var alt slutt. Noen ganger gir livet oss motgang og vanskeligheter vi gjerne skulle vært foruten. Slik kan det føles når noen av våre kjære dør. Noen sørger over tapet av et samliv som gikk i stykker. Andre opplever livets tyngste stunder når helsa svikter. Angst, depresjon, tap av vennskap, arbeidsledighet og dårlig økonomi kan gi et menneske følelsen av å være plassert på et sidespor i livet. Det kan føles bittert når det en holdt for å være det gode liv forsvinner. Men teksten idag lærer oss at vi kanskje kan tenke annerledes om det som i våre øyner er for sent.

Salige er de som sørger, for de skal trøstes, sa Jesus. Mat 5.4. For noen år siden var det en konferanse der fremstående kirkeledere og politikere møttes. Gro Harlem Brundtland var en av dem som skulle gi uttrykk for hva hun ventet at kirken skulle bidra med i dagens samfunn. Hun sa det med et ord: Håp. Der den politiske agenda slutter, har Jesus ord å si. Han gir trøst og håp. Det er aldri for sent i hans øyne. – Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet, sa Jesus.

For mange år siden ble en dame i Gjøvik rammet av hjerneblødning. Hun mistet førligheten i så godt som hele kroppen. Lenket til rullestolen og fullstendig avhengig av andres hjelp ville mange ha sagt at livet er håpløst. Jeg har mange ganger vært på besøk hos henne. Hver gang jeg har spurt hvordan det står til, har hun sagt: Takk, bare bra. Hun har forsonet seg med omstendighetene i sitt liv, og hun eier en tro som bare er blitt styrket med årene. Å besøke henne er en velsignelse. For hun ser Guds herlighet i ting som er lett å overse for den som har et travelt liv.

Jeg sier ikke dette for å romantisere menneskelig sykdom, ulykker eller nød. Det er livsforhold vi helst skulle ha sluppet. Vi ser i dagens tekst at det gikk sterkt inn på Jesus at vennen var død. Da han kom til graven står det i det som er det korteste verset i den norske bibelen: Jesus gråt. Salte, våte tårer rant nedover Jesu kinn. Noen religioner har et bilde av Gud som den opphøyde og ubevegelige, fjern og uberørt av menneskers smerte og lengsel. Hvor forskjellig er ikke bibelens Gud fra dette. Jesus har vist oss Guds ansikt: et ansikt vætet av tårer. Jesus har vist oss Guds hjertelag, en kjærlighet som blir berørt av menneskers lykke og sorg. Jesus var Gud som kom for å dele våre kår. Han føler med, han er går ved vår side.

En overlevende fra en av nasistenes konsentrasjonsleire skulle forklare hvordan hans tro var blitt utfordret av det han hadde opplevd. Han fortalte historien om fotsporene i sanden som du kanskje kjenner: En mann så tilbake på sitt liv. Det avtegnet seg som fotspor i sanden, et for han selv og et for Jesus. På en strekning var det bare et spor. Mannen så at det var da livet hans hadde vært ekstra vanskelig, og han spurte Jesus hvorfor han forlot han da. – Det var ikke jeg som forlot deg, sa Herren. Der du bare ser et forspor i sanden var det jeg som bar deg…

Historien om Lasarus har en merkelig og mektig slutt. Det er en gave å kunne forsone seg med de omstendighetene i ens liv som en ikke kan gjøre noe med. Men noen ganger griper Gud mirakuløst inn og forandrer ting. – Lasarus, kom ut, ropte Jesus. Og den døde kom ut. Det var nesten som et ekko av skaperordet: Gud gjør liv. Eller kanskje vi skulle se det som et varsel om Jesus egen oppstandelse påskedags morgen. På en finurlig måte er påskehendelsene knyttet til Lasarus oppvekkelse i Johannesevangeliet. Det var denne hendelsen som provoserte fram planene om å ta livet av Jesus. Jesu død ga liv til Lasarus. Hans død gir oss liv.Hos synoptikerne er det Jesu renselse av tempelet som provoserer fram beslutningen om å drepe Jesus.

Lasarus fortellingen et et tegn. Den dypere mening ligger i ordene Jesus sier: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg skal leve om han enn dør. Joh 11.25. Ingen av oss kommer utenom livets slutt. Men for den som tror vil det aldre være for sent. Ordet framtid er knyttet til Jesus Kristus. Han skal en dag gjøre alt nytt. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. Joh åp 21.4. Vi feirer kanskje Allehelgensdag med et sting av vemod. Samtidig skal vi få heve blikket å fokusere på håpet Gud har gitt oss i Jesus Kristus.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir, en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.

The Norwegian Lutheran Memorial Church ·  924 E. 21st St, Minneapolis, MN 55404-2952 ·  (612)874-0716